Borgerkrig i Israel?
GJESTEKOMMENTAR: Militante bosettere gjentar nasjonal skam, mens hundretusenvis demonstrerer mot regjeringen. Står Israel på randen av borgerkrig?
- Ahmad BudeiriJournalist, Øst-Jerusalem
KommentarDen israelske statsviteren og historikeren Ilan Pappe skriver i sin siste bok «The Ethnic Cleansing of Palestine» om hvordan den sionistiske bevegelsen angrep palestinske bygder og landsbyer i 1948, på bakgrunn av en forklaring som gikk ut på at palestinerne skulle ha angrepet jødiske bosettinger først.
Utdrivelsen av palestinere fra Palestina skulle med andre ord være en hevnakt, og sionistbevegelsens ødeleggelse av palestinske byer kunne dermed rettferdiggjøres. I dag er det en vanlig oppfatning innen israelsk akademia at dette er en skamplett på landets historie. Men mange velger å feie det hele under teppet.
Etnisk rensing
Den første uka i mars ble to israelske bosettere skutt og drept. Dagen etter kom hevnen, da 11 palestinere ble tatt av dage i Huwara.
Det var om ettermiddagen at hundrevis av militante bosettere gikk til angrep på den lille byen. De stakk boliger og butikker i brann. Et bilverkstedet ble også flammenes rov, og brant ned til grunnen. Livredde palestinske familier låste dørene og lukket vinduene. Volden pågikk i flere timer uten at den israelske okkupasjonshæren, som har ansvaret for innbyggernes sikkerhet, løftet en finger for å forsvare dem.
Flere israelske politikere ble rasende. Angrepet på Huwara hentet minner om etnisk rensing fram fra glemselen, minner som har vært feid under teppet og som vekker dyp skam blant mange israelere.
Andre gledet seg over hendelsen. Finansministeren i Benjamin Netanyahus ytre-høyreregjering, Bezalel Yoel Smotrich, uttalte at «hele byen bør utslettes». Det førte til at den amerikanske regjeringen sammen med en rekke europeiske land fordømte angrepet.
Etter hvert er det kommet fram informasjon som tyder på at det ikke var snakk om noen hevnaksjon. Bosetter-ledere skal ha planlagt angrepet i lengre tid. Målet deres er å jage palestinerne ut av byen som ligger langs den israelske hovedveien gjennom Vestbredden.
Til vanlig har både israelere og palestinere handlet i Huwara, siden byen ligger sentralt til mellom israelske bosettinger og palestinske byer. Det var inntil nylig et travelt, lite sted med utstrakt handelssamkvem mellom folkegruppene i området.
Ahmad Budeiri: «Fryktens landsby på den palestinske Vestbredden»
Store demonstrasjoner
På den israelske siden av muren raser daglig demonstrasjoner mot den ultranasjonalistiske regjeringens politikk. Sentrale aktører i det israelske Forsvaret har sluttet rekker med demonstrantene, og nylig gikk den tidligere sjefen for innenriksetterretningen, Yuval Diskin, ut med følgende melding:
«Mitt hjerte banker for innbyggerne i Huwara. Bosetter-bøllene er en skam for det jødiske folk. Jeg skammer meg personlig over handlingene deres. Bøller er ikke mine brødre, og vil heller aldri bli det. De må dømmes for ugjerningene sine».
Diskin har en fortid som en hardtslående og kompromissløs leder for Shin Bet, som har ansvaret for etterretningstjenestene i Israel og de okkuperte områdene. Han har selv stått bak flere aksjoner som har ført til arrestasjoner og drap. På den annen side kjenner han godt til hva som rører seg blant palestinerne, og har mye informasjon om bosetterbevegelsen.
Han står ikke alene. En gruppe pensjonerte generaler har advart mot en paramilitær bosetter-milits. For én side av saken er frykten for hva en slik milits kan gjøre mot palestinerne på Vestbredden. En annen side er frykten for hva de kan finne på å gjøre mot demonstrantene i de israelske byene.
Diskin er også inne på dette. I en tale til Instituttet for nasjonale sikkerhetsstudier i Tel Aviv sa han dette tidligere denne måneden: «Israel er bare uker fra borgerkrig.»
Hva vil skje om bosetter-militser angriper demonstrantene i Tel Aviv, Herzliya og Haifa?
Hvordan vil regjeringen Netanyahu reagere om jødisk blod flyter i gatene som resultat av et internt oppgjør mellom ytterliggående bosettere og liberale demonstranter? Og hvordan vil det israelske forsvaret og politiet forholde seg? Det er ikke gitt at de vil støtte regjeringen.
Påske og ramadan
De militante bosetterne har, med regjeringens velsignelse, latt være å bøye av for både internt, israelsk press og internasjonalt press. Og hvorfor skulle de det, når de tydeligvis har den israelske sikkerhetsministeren Itamar Ben-Gvir i ryggen.
Om kort tid kommer muslimenes hellige måned ramadan. Midt i den muslimske høytiden kommer jødenes påskefeiring. Da vil fryktsomme øyne rettes mot den hellige byen Jerusalem, der de muslimske helligdommene al-Aqsa-moskeen og Klippedomen befinner seg på området jødene kaller Tempelhøyden, og som muslimene omtaler som Haram al-Sharif.
Sikkerhetsministeren har gjort det klart at situasjonen på området som holdes hellig av troende innenfor alle de tre semittiske, monoteistiske religionene – jødedom, islam og kristendom – «blir som den er». Med det gir han grønt lys til at jødiske ekstremister kan ta seg til rette og mobbe muslimer som kommer til al-Aqsa-moskeen for å feire den religiøse høytiden.
For to år siden førte en lignende uro til at muslimske ekstremister på Gaza-stripen tok igjen med rakettangrep mot Israel. I dag er situasjonen mer spent enn før uroen eskalerte i 2021. Teppet er trukket til side og scenen gjort klar for at ekstremister på begge sider av konflikten igjen kan vise styrke.
