Trumps effekt på livet i Jerusalem ett år etter ambassade-vedtaket

GJESTEKOMMENTAR: Den rasistiske loven som gjør alle andre enn jøder til annenrangs borgere av Israel, er et gufs fra tidligere tider og en seier for høyrekreftene som kjemper mot ethvert tilløp til en palestinsk statsdannelse.

Kristendommens største helligdom i Jerusalem, Gravkirken, ble i februar i år stengt for første gang på over 1500 år. Årsak: Israels konfiskering av land og eiendommer i ly av Trumps anerkjennelse av Jerusalem som hovedstad. Foto: Jarle Aasland

  • Ahmad Budeiri
    Ahmad Budeiri
    Journalist, Øst-Jerusalem
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Før jul i fjor gjorde Donald Trump et uventet politisk grep som forandret den israelsk-palestinske konflikten. Bildene av presidenten som underskrev erklæringen som anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad, sjokkerte hele Midtøsten, inkludert Israel.

Dette har ikke lagt noen demper på konfliktnivået, akkurat. Konflikten har eskalert, og mange har mistet livet som følge av dette. Det første den israelske regjeringen tok seg til etter anerkjennelsen, var å ferdigstille alle bosettingsprosjekter i Jerusalem-området som var lagt på is etter amerikansk press under George W. Bush og Barack Obama.

Da Det hvite hus ga grønt lys, ga den israelske regjeringen gass. Nå gjaldt det å fullføre flest mulig internasjonalt diskutable prosjekter så lenge Trump satt ved makten. De palestinske myndighetene brøt på sin side med verdens mektigste land etter at Trump-administrasjonen stanset støtten til de palestinske flyktningenes FN-hjelp (UNRWA). Palestinerne står fortsatt uten en suveren stat med åpne grenser. Alle grenseovergangene er bevoktet av israelske soldater, også mellom Vestbredden og Jordan. Som svar på tiltale stengte Trump det palestinske kontoret i Washington.

6. desember 2017: President Donald Trump har signert erklæringen om at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad. I bakgrunnen visepresident Mike Pence. Foto: Kevin Lamarque, Reuters/NTB Scanpix

Hvor er «århundrets avtale»?

Samtidig meldte amerikansk presse om «århundrets avtale», der Trump lover å skape fred i Midtøsten. Vi har fortsatt til gode å se noen avtaletekst. Vi har fortsatt til gode å se avtalepartnere sette seg ved samme bord. De vil ikke engang nærme seg hverandre. Til det er avstanden mellom israelerne og palestinerne for stor.

Les også

Trump lover nå fredsplan for Midtøsten i begynnelsen av 2019

Det moderate mainstream-Palestina mistet tålmodigheten. Ekstremistene gjentok at tostatsløsningen som ble skissert under president Clinton, var blitt en død idé. I bunn og grunn lød de som et ekko av statsminister Benjamin Netanyahu, lederen for historiens mest høyreorienterte israelske regjering, som gikk til valg på slagordet «Ingen palestinsk stat».

Araberstatene prøver å redde situasjonen

I ly av den anspente situasjonen gjorde Netanyahu sitt første besøk til en araberstat, nemlig Oman. Ved inngangen til valgåret 2019 vil det ventelig styrke statsministerens stilling blant de høyreorienterte velgerne om han greier å gjøre lykke blant araberne, men han spiller et høyt spill: Ytre høyre i Israel er uforsonlig når det kommer til forsoning med palestinerne, og statsministeren i Oman sier at sultanatet på den arabiske halvøy vil prøve og spille en rolle når det kommer til å få fredsprosessen mellom Israel og Palestina på fote igjen.

Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas tror fortsatt på fred og forsoning. Han har bedt flere land, blant andre Frankrike og Russland, om å gå sammen med golfstatene for å sette fredsprosessen på kalenderen igjen, men foreløpig er det ikke kommet noe ut av dette initiativet heller.

Årets Jerusalem-jul

Palestinere og israelere i Jerusalem merker presset. De merker presset på kjøpesenteret. De merker presset på bussholdeplassen og på trikkeholdeplassen. De merker presset på hver eneste fellesarena de har. Alle innganger til arabiske nabolag er strengt bevoktet av israelske soldater, denne julemåneden. Vi jerusalemitter er blitt skuespillere i en endeløs film, tatt opp av overvåkingskameraer på hvert hjørne.

Kirkelederne står steilt mot den israelske staten, som prøver å konfiskere de kristne kirkenes eiendommer. Den gresk-ortodokse kirken er faktisk byens største eiendomsbesitter og har i årevis kjempet en hard kamp mot staten for å holde stillingen.

Kristendommens største helligdom i Jerusalem, Gravkirken, ble stengt sist februar for første gang siden det femte århundre. Ikke en gang i den mørkeste middelalderen stengte kirken på Golgata dørene. Bakgrunnen er konfiskeringen av land og eiendommer den israelske staten prøver seg på i ly av Trumps anerkjennelse.

Lederne for de ortodokse og katolske kirkene åpnet riktignok kirkedøra igjen, men lite skjer og stemningen mellom partene blir bare dårligere og dårligere. Nå truer Gravkirken med å stenge dørene igjen.

Les også

Påske i Midtøsten: Kristne blir forfulgt

Oppe på Tempelhøyden har israelsk politi beskyttet jødiske ekstremister som har tatt seg inn på muslimenes helligdommer Klippedomen og al-Aqsa-moskeen. Palestinske demonstranter er blitt arrestert, og israelske statsråder har fisket i rørt vann når de har stilt opp ved de muslimske helligdommene og støttet ekstremistene.

Israel er ikke lenger et demokrati, men en rasist-stat basert på religiøse myter.

Rasistisk lov

I Knesset, den israelske nasjonalforsamlingen, er det vedtatt en kontroversiell lov som fastslår at Israel er en jødisk stat. Etter min mening er den jødiske statsloven en rasist-lov. Israel er ikke lenger et demokrati, men en rasist-stat basert på religiøse myter.

Denne rasistiske loven som gjør alle andre enn jødene til annenrangs borgere, ville aldri blitt vedtatt om Ikke Donald Trump hadde gitt israelerne grønt lys. Loven er et gufs fra tidligere tider og en seier for høyrekreftene som kjemper mot ethvert tilløp til en palestinsk statsdannelse.

BILDE: Den strålende Damaskusporten som er hovedinngang til Jerusalems gamleby er omringet av stillaser og vakttårn med israelske soldater. Stedets skjønnhet og historiske verdi forringes kraftig av sikkerhetstiltak.

Les også

  1. Ahmad Budeiri for ett år siden: «Trumps julegave til palestinerne»

  2. Fareed Zakaria: «Hva Khashoggi-saken forteller oss om Saudi-Arabia, – og også om Donald Trumps utenrikspolitikk»

  3. Fareed Zakaria: «Noen av de gamle elite-verdiene til George Bush sr. er verdt å beholde»

Publisert:
  1. Jerusalem
  2. Israel
  3. Donald Trump
  4. Benjamin Netanyahu
  5. Gjestekommentar

Mest lest akkurat nå

  1. Jakob Ingebrigtsen om morens «spionasje»: – Lov å prøve seg

  2. Ibrahimaj frir til Viking: – Jeg sier ikke nei takk til å få et tilbud

  3. Koronaviruset: Slik blir vaksineprogrammet som skal ta oss tilbake til hverdagen

  4. Åpen konflikt mellom ordførerne om veikutt: Flere E39-prosjekt kan ryke

  5. Nå samles reisefølget fra Ingvars reiser til gjenforening og førjulskos: – Vi har veldig lyst til å gjøre noe kjekt sammen

  6. Denne lunsjretten får du bare tak i på Jæren: - Vi får ukentlig henvendelser fra utflyttede jærbuer