Med klimatiltak kommer risiko

KOMMENTAR: En mer systematisk gjennomgang av klimarisikoen, ikke bare i oljesektoren men også i andre sektorer, er helt nødvendig.

Publisert: Publisert:

Klimarisikoutvalget mener at det er nødvendig med en bedre gjennomgang av konsekvensene i Norge av klimatiltak. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Denne uken kom 415 av verdens største investorer, blant andre Storebrand og Handelsbanken, med en sterk advarsel til politikerne fra de rundt 200 landene som deltar på klimatoppmøtet i Katowice i Polen: Dersom myndighetene ikke setter inn tiltak nå for å stoppe klimagassutslipp, vil verden stå overfor en finanskrise mange ganger verre enn forrige krise i 2008.

Disse investorene har kontroll over 32.000 milliarder dollar, og inkluderer noen av verdens største pensjonsfond, forsikringsselskaper og kapitalforvaltere.

De krever at all brenning av kull opphører, at subsidiering av fossile brensler stopper og at det innføres en høy skatt på utslipp.

I en felles uttalelse fra selskapene - «the Global Investor Statement» - skriver Chris Newton fra IFM Investors at så langt har disse utfordringene blitt møtt med en «zombie-aktig» respons.

Les også

Kan landbruket være klimanøytralt?

Store tap

Dersom ikke tiltak som virker blir satt inn nå snart, har Advanced earth and space science funnet ut at på lang sikt vil klimaendringene føre til årlige tap i den globale økonomien på 23.000 milliarder dollar årlig.

Klimaendringene vil få stor betydning for alle lands bruttonasjonalprodukt. Beregningene viser at for Norge vil det bety en nedgang på 0,38 prosent dersom temperaturen stiger med 2 grader, 0,65 prosent hvis temperaturen øker med 3 grader, og med 0,97 prosent ved 4 graders oppvarming.

I Norge var BNP, altså summen av alle varer og tjenester som produseres her, minus de varer og tjenester som blir brukt i produksjonen, i 2017 på 3299 milliarder kroner. En nedgang på 0,97 prosent betyr et fall i Norges BNP på rundt 100 milliarder kroner.

Det er de fattigste landene som er mest utsatt. For land i Asia og sentralafrika vil nedgangen i BNP bli så stor at den kan bli katastrofal dersom ingenting gjøres. For land som Elfenbenskysten og Burkina Faso for eksempel, vil en oppvarming på 4 grader bety en nedgang i BNP på henholdsvis 25 og 23 prosent.

Les også

Vanskelige saker gjenstår i klimaforhandlingene i Polen

Klimarisiko

Det kalles klimarisiko. Det er et ord som først ble brukt av miljøvernere, men som finanssektoren nå også snakker om mer og mer. Det handler om hvordan klimaendringer vil påvirke økonomien i verden.

Her i Norge har det ført til opprettelsen av et utvalg som fikk i mandat å vurdere «klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi».

Utvalget har nå jobbet i et år under ledelse av økonomen Martin Skancke. Onsdag overleverte han rapporten til finansminister Siv Jensen.

Klimarisikoutvalget deler opp klimarisiko i to kategorier.

Den ene er fysisk risiko, som tar for seg de konkrete konsekvensene av at klimaet endrer seg.

Den norske økonomien er i seg selv relativt robust, konkluderer utvalget med. Den største risikoen for Norge ligger i det som kan skje i andre land.

I et scenario med store klimaendringer globalt, vil nemlig risikoen øke for politisk ustabilitet, humanitære katastrofer og voldelig konflikt. De landene som er mest utsatt, har i tillegg minst evne til å håndtere risiko.

Omfattende krig og konflikt kan både påvirke verdensøkonomien, det kan føre til at folk må flykte, matvareprisene kan bli ustabile og handelsmønstrene endre seg. Dette vil også ramme Norge.

Les også

– Norge bør betale mer for forurensende oljerikdom

Olje og gass

Den andre kategorien handler om det som skjer når vi skal omstille oss til et lavutslippssamfunn. Hvordan vil dette påvirke olje- og gassektoren?

Her har utvalget ikke gjort et dypdykk, sa Skancke under framleggingen av rapporten. Men det som er viktig er å gjøre det mer synlig hvor robust olje- og gassektoren i Norge egentlig er. Da trengs det en grundigere gjennomgang.

Utvalget har sett på mulige utviklinger i oljeprisen, basert på hvilken politikk som vil ligge til grunn.

De foreslår en bredere utredning av hvor mye risiko som ligger i oljeformuen. For de feltene som allerede er bygget ut, har risikoen allerede blitt tatt.

Men for de funnene som ikke ennå er besluttet, og for de ressursene det er sannsynlig at finnes i bakken, kan risikoen være for stor til at det blir lønnsomt dersom tiltak som settes inn fører til lavere etterspørsel.

I en verden der vi når klimamålene, vil det ikke være plass til all verdens olje og gass. Og da må det innføres et analyseapparat som kan se på hvordan det enkelte prosjekt passer inn globalt. Og hvor stor risikoen er.

Les også

Store ord, men få tiltak

Alle må med

Budsjettpolitikken bør ikke baseres på en forutsetning om at vi mislykkes i klimapolitikken, sier Skancke.

Det er ingen tvil om at tiltakene som ligger inne i dag globalt ikke er gode nok for at vi skal oppnå målene i Parisavtalen. Det gjelder også Norge.

Men det er ikke nok med bare politiske vedtak. Klimarisiko er noe som vil påvirke oss alle.

Skancke sier at i stedet for å tenke på hvordan vi blir påvirket av klimaendringer, bør vi omstille tenkningen. Hva om vi heller tenker på mulighetene som ligger i en framtid hvor vi når klimamålene. Og at investeringene rettes inn mot det.

En mer systematisk gjennomgang av klimarisikoen, ikke bare i oljesektoren men også i andre sektorer, er helt nødvendig.

Det er også helt nødvendig at politikerne nå setter inn mer konkrete tiltak det er mulig å måle risiko opp mot.

At investorer setter press på og advarer myndighetene, kan hjelpe politikerne forstå hvilken retning de går i dersom de ikke klarer å bli enige i Katowice.

Dersom klimaendringene setter inn for fullt må pengene som kunne gått til tiltak, heller brukes på brannslukking. Drar investorer og politikere i samme retning, er det mulig å snu før det er for seint og før risikoen blir for stor. Det gjelder også norske myndigheter.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Koronaen tar ikke ferie. Vi kan ikke bare gi blaffen

  2. – Kanskje dette på en måte er de introvertes «hevn»

  3. – Når vi slutter å stole på forskning, er vi på ville veier

  4. Olje og klima er ikke motsetninger

  5. – Frp’s politiske U-svinger

  6. 3,6 milliarder til grønn omstilling er «peanøtter»

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Norge
  3. Parisavtalen
  4. Klimautslipp
  5. CO2