Vår tids store, globale fortelling er fallet i USAs betydning

GJESTEKOMMENTAR: Jeg har lenge hevdet at USA ville miste sin posisjon som verdensledende. Nå blir dette sterkt framskyndet av Trump-administrasjonens dumme og selvskadende politikk.

Publisert: Publisert:
Fareed Zakaria
Redaktør og forfatter

Donald Trumps USA vinker farvel til verden. Xi Jinpings Kina er mer enn klar til å overta. Foto: Andy Wong, AP/NTB Scanpix

Psykologen Daniel Kahneman, som vant nobelprisen i økonomi for å ha omformet vår forståelse av menneskelig motivasjon, sa en gang: «Ingen har noen gang tatt en beslutning på grunn av et tall. De trenger en historie.» Dette er like sant for nasjoner som for enkeltpersoner. Land har alltid orientert seg i en større internasjonal historie. Men hva er dagens globale historie?

I flere tiår var den kalde krigen den store, overordnede historien. Nesten alle nasjoner handlet eller reagerte i sammenheng med den ideologiske, politiske og militære kampen. Så kom 1989 og kommunismens sammenbrudd. I de neste 20 årene ble åpningen av verden − globaliseringen − den dominerende tråden. Landene albuet seg fram for å bli hete, nye markeder, og Vestens demokratiske kapitalisme syntes uunngåelig, undergitt amerikansk makt og prestisje.

11. september delte et hardt slag mot denne positive fortellingen, og en stund syntes islamsk terror å styre historiens forløp. Men terrorisme har vist seg å være en for svak og begrenset kraft til å kunne være den store globale fortellingen.

Demonteringen av USA posisjon

Så hva nå? Jeg vil hevde at den største trenden i dag er nedgangen i amerikansk innflytelse. Ikke nedgangen i amerikansk makt − USA forblir økonomisk og militært i en egen liga, − men en nedgang i ønsket om og evnen til å bruke denne makten til å forme verden. Den nåværende administrasjonen ser ut til å ha til hensikt å demontere alt det store USAs har oppnådd − som den gjør med Verdens handelsorganisasjon − eller til bare å være uinteressert i å sette en global agenda. Donald Trump vil være den første president på nesten et århundre til å avslutte sitt første år i Det hvite hus uten å ha holdt en statsmiddag for et utenlandsk statsoverhode.

Og denne nedbrytingen av USAs globale lederskap har allerede fått andre land til å tilpasse seg.

5. desember sa Tysklands utenriksminister Sigmar Gabriel at Europa må kople seg av USAs utenrikspolitikk. Foto: Bernd von Jutrczenka, AP/NTB Scanpix

USAs allierte

Tidligere denne måneden erklærte den tyske utenriksministeren Sigmar Gabriel at «den viktigste endringen som påvirker vår vestlige verden, og faktisk hele verden,» stammer fra «USAs nåværende tilbaketrekking under Trump fra sin rolle som pålitelig garantist for vestlig påvirket multilateralisme». Dette skiftet, bemerket han, «akselererer transformasjonen av den globale orden […] og risikoen for handelskrig, våpenkappløp og væpnede konflikter øker».

For Europas del, erklærte Gabriel, er situasjonen nesten eksistensiell. Siden slutten av andre verdenskrig, sa han, «har Europa vært et amerikansk prosjekt, klart underforstått i USAs interesse. Den nåværende amerikanske administrasjonen oppfatter nå Europa på en distansert måte og ser tidligere partnere som konkurrenter, noen ganger til og med som økonomiske motstandere». Han oppfordret Europa til å ta sin skjebne i egne hender og kople seg av amerikansk utenrikspolitikk.

Les også

Trump varsler konkurranse på alle fronter i møte med verden

Ta her også med talen til Canadas utenriksminister Chrystia Freeland i juni, der hun takket USA for syv tiår lang styring av det internasjonale systemet og sterkt impliserte at under Trump-administrasjonen har amerikansk ledelse av dette systemet nådd sin ende.

Les også

Erna Solberg vil snakke klima med Trump

Kinas posisjon og selvtillit

Partileder og president Xi Jinping taler under Kommunistpartiets kongress i oktober, der han tydelig staket ut Kinas kurs mot økt dominans i verden. Foto: Jason Lee, Reuters/NTB Scanpix

I mellomtiden ga Xi Jinping, Kinas president, en tale til Kommunistpartiets 19. kongress i oktober som reflekterte hans egen anerkjennelse av disse nye realitetene. «Kinas internasjonale stilling har steget som aldri før», bemerket han, og nasjonen «rydder en ny sti for andre utviklingsland å følge for å oppnå modernisering.» Xi annonserte «en ny æra […] hvor Kina flytter seg nærmere midtpunktet av arenaen og vil gi større bidrag til menneskeheten». I tidligere taler har han dristig tatt til orde for at Kina skulle bli den nye garantisten for den globale handelsorden.

Dette er den globale fortellingen om vår tid. Skaperen, opprettholderen og håndheveren av det eksisterende internasjonale systemet trekker seg tilbake til selvsentrert isolasjon.

Den andre store tilhengeren og talsmannen for den åpne, regelbaserte verden − Europa − har ikke vært i stand til å handle med selvtillit på verdensscenen med noe klart syn eller formål, og forblir besatt av skjebnen til sitt eget kontinentale prosjekt, EU. En rekke mindre, ikke-liberale krefter − Tyrkia, Russland, Iran og Saudi-Arabia − fyller dette maktvakuumet i sine respektive regioner. Men bare Kina har midlene og strategisk evne til å kunne forme det neste kapittelet i vår tids historie.

Dumt og trist

For et tiår siden beskrev jeg en «post-amerikansk verden» som ikke ble brakt fram av USAs nedgang, men av «de andres vekst». Den verdenen kommer til å bli oppfylt fordi andre land blomstrer, men endringen blir nå dramatisk framskyndet av Trump-administrasjonens dumme og selvødeleggende beslutning om å abdisere fra USAs globale innflytelse − som det har tatt mer enn 70 år å bygge.

Som presidenten kunne ha tweetet: «Sad!»

Les også

Zakaria: «Kina vinner framtiden, her er hvordan de gjør det»

Les også

Zakaria: «Trumps post-amerikanske verden, en sann lapskaus av hykleri og selvmotsigelser»

Les også

Zakaria: «Trump viser ettergivenhetens kunst − dette er ikke diplomati, det er frieri»


Les også

UiS-professor om Daniel Kahneman: «Nobelprisvinneren roter»

Les også

UiS-professor om Daniel Kahneman: «Nobelprisvinneren roter ikke»

Publisert: