En selvødeleggende suksesshistorie

GJESTEKOMMENTAR: Ifølge Pegida og andre er trusselen fra islam «elefanten i rommet», den åpenbare sannhet alle tier om. Men dette er neppe en realistisk situasjonsbeskrivelse. Det har knapt vært snakket om annet i et par tiår.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

LØFTER MAN BLIKKET LITT, trer noe langt viktigere fram, et bakteppe så enormt at vi som regel overser det. Nemlig hvordan en særegen livsform og et samfunnssett, ledet an av Europa og dets avlegger USA, i løpet av et forbausende kort tidsrom har tatt spenntak på kloden og totalt transformert den. På drøye 150 år er verdens befolkning seksdoblet. Verdens produksjon av varer og tjenester er 60 ganger større, og verdenshandelen er 140 ganger større. En fullstendig j-kurve-bonanza på alle områder. Denne pakken, «moderniteten», med sekularisme, kapitalisme, industri og vitenskap, har preget hver avkrok av kloden og truer nå selve økosystemet og menneskehetens framtid. Dette er den virkelige elefanten i rommet.

VI VET ALLE at denne framgang ble bygd med blod på hendene. Hele kontinenter ble kolonisert, i Nord-Amerika og Australia fikk det katastrofale følger for verdens siste urbefolkninger. Afrika ble kneblet på et par tiår, med en kynisk brutalitet som krevde 10 millioner menneskeliv bare i ett land, Kongo. Kappløpet om økonomisk og ideologisk verdensherredømme, understøttet av en overlegen teknologi, førte til et globalt handels— og utbyttingsmønster som i grove trekk har holdt seg fram til våre dager. Et system som konsentrerer utbyttet til visse land, men lar andre forbli i fattigdom. Et system som heller ikke er bærekraftig, fordi det bygger på ideen om kontinuerlig vekst på en klode med begrensede ressurser.

Uansett hvordan vi snur og vender på det: Vesten har stått i spissen for en mer gjennomgripende omkalfatring av kloden enn det den mest overspente islamist noensinne kan drømme om. På den ene siden er det noe storartet over det, briljant nyskapning og edle idealer uten historisk sidestykke. Men hånd i hånd har det foregått overgrep og utnyttelse av andre folkeslag, to verdenskriger med opp mot 100 millioner døde, og industriell jødeutryddelse. Europa har i sannhet vist et janusansikt.

DET EUROPEISKE PROSJEKTET er nært knyttet til ideen om frihet. Et fantastisk ideal, men også paradoksalt. For frihet er ikke en verdi med et innhold i seg selv. Frihet er nettopp fravær av noe. Fravær av tvang, frihet til selv å velge. Ytrings- og religionsfrihet, og andre liberale idealer er på en besynderlig måte tomme. I kjernen av det moderne prosjektet ligger altså noe tomt, i beste fall åpent. Vi har i praksis kjempet for fraværet av felles verdier, vi har nedkjempet religionen i vår midte, og skapt historiens eneste kjente gjennomsekulære kultur. Og når kollektivet verken skal eller kan tilby mening, og vitenskapen forsikrer oss om at verden ikke har noen mening, har hver enkelt fått sin personlige eksistensielle krise i borgergave.

Et slikt meningstap måtte få konsekvenser. Enkeltindividet er blitt både middel og mål. Sanselig og seksuell tilfredsstillelse, konsum og rastløs selvrealisering har blitt de egentlige moderne verdiene. Men det vi holder fram er Frihetens fane. Den åpne og tomme Friheten.

EN SELVØDELEGGENDE SUKSESSHISTORIE, kaller den franske filosofen Rémi Brague det europeiske prosjektet. Resten av verden har blitt dratt med i dragsuget, drivende i kjølvannet etter Europas skip, drevet av dødelig fossilt drivstoff, lastet med all verdens rikdommer, i full fart ut i det stadig åpnere postmoderne hav. Når Europa nå er havnet i fri flyt, stagnert, endog synkende, er det ikke til å undres over at vi innhentes av kraftige etterdønninger. Antimoderne og antieuropeiske krefter viser muskler, samtidig som kloden står på randen av økologisk kollaps. Det er virkelig ikke lystige tider.

Les også

«Muslimar stort sett som andre i landet dei bur i»

DETTE HANDLER IKKE om at Europa skal piske seg selv, eller om ukritisk å akseptere radikal islamisme som en historisk konsekvens. Det handler om en mest mulig edruelig måte å betrakte vår moderne historie på. Det handler om å se elefanten i rommet, det storstilte, Europa-ledede modernitetsprosjekt og dets omfattende ringvirkninger.

Fem siste tirsdagskommentarer om livssyn:

• Islam er mer absolutt en andre åpenbaringsreligioner