Den pensjonerte healeren fra Snåsa er en fornærmelse mot det rasjonelle verdensbildet

Disse hendene skal ha helbredet tusener. Nå har de ikke lenger noen Kraft, sier Joralf Gjerstad. Det finnes selvsagt ikke noe belegg for at healere faktisk har noen Kraft, men hva om det hjelper likevel?

KOMMENTAR: Snåsamannen kan strengt tatt ikke hjelpe. Men hva med dem som faktisk føler at de likevel får hjelp?

  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Da finansminister Siv Jensen, som visstnok nå har tatt det indianske navnet Løpende Utgifter, i helgen gikk på høstfest i Finansdepartementet utkledd som indianerprinsesse, ble mange krenket. Ikke personlig (så mange ekte indianere er det tross alt ikke i norske sosiale medier), men på andres vegne.

Krenkelsen handlet om at Jensen gjør urfolks skikker og klesdrakt til underholdning, og at dette blir særlig ille ettersom Oljefondet investerer i prosjekter i USA og Canada som truer de samme urfolkenes rettigheter, for eksempel ved bygging av oljeledninger.

Krenkelse er naturligvis et for drøyt uttrykk. Saken er vel snarere at jeg blir så oppgitt.

Je suis krenket

Samme helg som Jensen på denne måten påførte store deler av det norske folk annen- og tredjegradsforkrenkelser og tvang dem i samlet flokk til Facebook og Twitter for å protestere og demonstrere sitt indianervennlige sinnelag, ble jeg personlig krenket her hjemme i Stavanger.
Gjerningspersonene i dette tilfellet var en eldre herre fra Snåsa, samt arrangørene bak hans opptreden i byen.

Krenkelse er naturligvis et for drøyt uttrykk. Saken er vel snarere at jeg blir så oppgitt.

Kraften er avslått

Snåsamannen, 91 år gamle Joralf Gjerstad, har etter eget utsagn lagt opp. Han har mistet Kraften. Det hindret ikke at dialogprest Silje Trym Mathiassen åpnet Petri kirke for et møte med den legendariske healeren, et møte som fylte kirka til siste benkerad. Over 150 fortvilte mennesker tok kontakt i forkant av møtet, i håp om at den pensjonerte likevel skulle kunne kanalisere en helbredende kraft og gjøre dem friske, eller i alle fall bedre enn de nå føler seg.

Jeg tror også at det sannsynligvis er grenser for hva vitenskapen kan frambringe av klarhet.

Det rasjonelle

Hele mitt liv, eller i alle fall siden jeg var gammel nok til å tenke på noe annet enn ørretfiske og damer (i den rekkefølgen), har jeg sett på meg selv som en rasjonell person. Jeg meldte meg ut av statskirken i avsky i en alder av 15 år. Jeg tror verken på Gud eller Snåsamannen, men jeg tror på vitenskapen. Altså den filosofien som krever at teorier skal kunne etterprøves, og kanskje også motbevises, og at denne kontinuerlige dialogen er det som bringer menneskeheten framover. Jeg tror også at det sannsynligvis er grenser for hva vitenskapen kan frambringe av klarhet, og at noen innsikter for alltid vil ligge utenfor vår rekkevidde. Finnes det en Gud, for eksempel? Hvem vet. Sannsynligvis ikke.

Han er som et radioapparat, som enten tar inn signaler eller ikke gjør det.

Vitenskap er også teori

Problemet er selvsagt at jeg tror på vitenskapen. Jeg vet jo ikke. Hele poenget med et vitenskapelig paradigme er at det består av teorier. Gravitasjonslovene som beskriver planetenes bane rundt sola, eller evolusjonsteorien, eller teorien om menneskeskapte klimaendringer, er nettopp det, teorier som er gyldige inntil de motbevises. Sånn sett er forestillingen om at Noen har utpekt en fyr fra Snåsa til å kanalisere helbredende kraft, også en teori. Men problemet med den teorien er at den er svært vanskelig, for ikke å si umulig, å teste, og dermed ikke oppfyller kravet til vitenskapelighet.

Noen har opplevd at en tur til Snåsa har hjulpet dem, andre ikke. Snåsamannen selv tar intet ansvar for utfallet, siden han bare er et medium som Kraften virker gjennom. Han har ikke bedt om denne gaven, og kan ikke kontrollere den. Han er som et radioapparat, som enten tar inn signaler eller ikke gjør det.

Les også

Snåsamannen fylte Petrikirken

Maktesløse leger

En lege jeg kjenner forteller at av alt av store og små plager som vil ramme et menneske i løpet av livet, er det bare rundt 10 prosent legevitenskapen kan hjelpe med. Resten må vi bare leve med. Har du brukket beinet, er legevitenskapen helt på høyden. Er du derimot så redd for å brekke beinet at du sliter med å fungere i hverdagen, er saken en annen. Du kan få noen piller, eller noen å snakke med, men mens beinet gror og etter hvert blir bra igjen, er det en annen skål med sinnet. Legevitenskapen har en lang vei å gå før den behersker vår merkelige hjerne.

Du kan ikke gå i en vanlig norsk kirke og forvente at presten skal kurere deg for migrene, men det finnes et rikt tilbud av såkalte healere som mener at de kan det.

Vi tror på mye rart

Noen tror at bestemte mineraler har helbredende kraft, og kjøper slike krystaller i den tro at de hjelper. Andre kan få kontakt med de døde, enten personlig eller ved hjelp av medier som Snåsamannen. Andre personer kan se en aura rundt mennesker, og tolke denne auraen for å gi dem svar på ting de lurer på. Noen leser i kort og kaffegrut.

Kirken tilbyr håp og trøst, og det gjør selvsagt også alle de nyåndelige retningene. Verden er et forvirrende, brutalt sted, og det er sannelig ikke rart at mange i sin fortvilelse henfaller til religion for å takle dette faktum.

Mitt hovedanliggende med de nyåndelige retningene er at de i større grad enn de etablerte religiøse organisasjonene, som den kirken Trym Mathiassen representerer, påstår at de faktisk kan hjelpe. Altså helt konkret. Du kan ikke gå i en vanlig norsk kirke og forvente at presten skal kurere deg for migrene, men det finnes et rikt tilbud av såkalte healere som mener at de kan det.

Rytmisk tromming hjelper ikke mot lungekreft, men kan hjelpe mot den fortvilelsen som det er helt naturlig å føle når man er dødssyk.

Tankens vidunderlige kraft

Hva med dem som faktisk opplever at de får hjelp? Er ikke disse et bevis på at de nyåndelige har en misjon?

Vel, kanskje.

Tankens kraft er vidunderlig. Mange trenger faktisk bare å bli hørt, eller tatt på alvor. Hvis du opplever å bli bedre, er du på sett og vis bedre. Rytmisk tromming hjelper ikke mot lungekreft, men kan hjelpe mot den fortvilelsen som det er helt naturlig å føle når man er dødssyk.

Les også

  1. Over 150 ba om Snåsamannens hjelp i Stavanger

  2. Åndelig lengsel i vår tid: Kan Kirken lære å lytte til søkende mennesker?

  3. Religion og nyåndelighet på ville veier

  4. Kunne ikke Fadervår, men fikk se Sønnen

  5. Reelle visjoner eller vrangforestillinger?

Publisert:
  1. Joralf «Snåsamannen» Gjerstad
  2. Kommentar
  3. Religion
  4. Silje Trym Mathiassen
  5. Siv Jensen

Mest lest akkurat nå

  1. Thor Inge og Greta bur i eit 50 år gammalt hus som enno ser ungt ut

  2. Monica Fjeld (49) synes det er vanskelig å finne kjærligheten i voksen alder. Disse tre tipsene kan hjelpe.

  3. Ingenting rocket på Sandnes’ nye festplass

  4. Ydmyk Østbø om egen revansj: – I Viking setter vi laget foran oss selv

  5. Vil gi billig strøm til 2000 hytter

  6. Brann i drivhus i Sandnes