Krigsforbryteren Sokrates

GJESTEKOMMENTAR: Tåler det du kommenterer i kveld dagens lys i morgen?

Denne artikkelen er over ett år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

En moralsk inversjon er når et samfunns oppfatning av rett og galt bytter plass med hverandre. I takt med utviklingen av kommunikasjons- og informasjonssamfunnet ser dette ut til å skje stadig hyppigere.

Noen eksempler

For hundre år siden var det uhørt å skilles. Tok man til orde for skilsmisse, kunne man risikere å bli utstøtt. I dag er det uhørt å skulle presse noen til å bli værende i et ekteskapet dersom dette ekteskapet blir ansett som skadelig for en eller flere parter.

For 70 år siden var abort noe man helst holdt hemmelig, fordi et slikt inngrep kunne føre til kraftige sanksjoner fra samfunnet rundt. I dag mener flertallet av oss at motstandere av selvbestemt abort burde skamme seg.

Vi har skiftet syn på hva vi mener om røyking. Alkohol har gått fra å være noe man er forpliktet til å servere sine gjester, til å bli totalforbudt, og deretter noe som er greit så lenge man viser litt måtehold.

Der det tidligere var svært viktig å straffe rusmisbrukere for at de skal skjerpe seg, har vi nå begynt å mene at straff er til skade for dem og bør unngås.

Hvis vi går flere hundre år tilbake i tid, blir forskjellene enda tydeligere. For eksempel har antall slaver man eier har engang i tiden vært en form for statussymbol. Det er det definitivt ikke i dag.

Hadde vi møtt en tidsreisende slaveeier fra 1700-tallets britiske kolonier, eller en romersk borger, ville vi nok gitt vedkommende det glatte lag. Men i sin samtid var det vel ansette mennesker med høy sosial status. Kanskje delvis nettopp på grunn av slavenes innsats for dem.

Rasisten Linné

Hvilke meninger, ytringer og handlinger som er akseptert innenfor et samfunn, er såpass mye i endring at de aller fleste historiske personer ville hatt enorme tilpasningsproblemer hvis de skulle levd i dag. Dette blir ekstra tydelig hvis vi tar en titt på noen av dem som har hatt særlig mye å si for nettopp fremveksten av vår kultur.

For drøyt ett år siden fikk en benk i Botanisk hage i Oslo, dedikert til vitenskapsmannen Carl von Linné, mye oppmerksomhet. Linné er opphavsmann til hvordan biologien klassifiserer naturens mangfold. I sin samtid var Linné kontroversiell fordi han klassifiserte mennesket som pattedyr. Benken ble derimot kontroversiell fordi minneplaketten ikke nevnte at Linné også klassifiserte mennesket i fire ulike underarter, blant annet basert på hudfarge, noe som vi regner som temmelig ugreit i dag. Kontroversen om benken ser heldigvis ut til å få sin løsning ved at det settes opp en ny minneplakett med mer utfyllende informasjon om Linné.

Slakteren fra Aten

Enda mer redselsfullt kan det stå til med en av de viktigste bidragsyterne til hvordan vi snakker om moral i dag, filosofen Sokrates. Sokrates har vært en så sentral del av utviklingen av vårt tankesett at han uten, selv uten å ha vært kristen, har hatt en slags helgenstatus i den katolske kirke.

Dette var imidlertid også en mann som, ut fra sin moralske overbevisning, i relativt høy alder meldte seg frivillig som soldat for den bystaten Aten, og som ut fra den samme overbevisningen med svært stor sannsynlighet deltok aktivt i ganske omfattende krigsforbrytelser.

Vi har gode skriftlige kilder på at Sokrates’ innsats i krigen, tross altså sin relativt høye alder, ble ansett som omfattende og heltemodig. Vi vet at han deltok i flere felttog, beleiringer og slag som involverte henrettelse av krigsfanger og at kvinner og barn ble gjort til slaver.

I en relativt overbevisende artikkel publisert i tidsskriftet Ancient Philosophy i 2005 argumenterer professor Mark Anderson fra Belmont University for at Sokrates’ krigshandlinger – som i løpet av Peloponneserkrigen må ha vært stadig mer i retning av rene forbrytelser, etter dagens målestokk – ikke bare ble utført frivillig, men også ut fra en moralsk overbevisning om at dette var gode og riktige handlinger.

Som alle andre historiske personligheter, må også Sokrates forklares ut fra sin samtid og sitt samfunn. I dag ville Sokrates’ handlinger kunne medført inntil 30 år i et norsk fengsel.

At han uttalte seg blasfemisk om Atens guder, ville vi nok derimot trukket på skuldrene av i dag. I motsetning til krigsforbrytelsene, var dette imidlertid god nok grunn til å dømme ham til døden i datidens Aten.

Og i likhet med overbevisningen som begrunnet hans krigshandlinger, gikk han også i døden med overbevisning om at det å akseptere en dødsstraff idømt av Atens borgere, var det eneste riktige å gjøre.

Tåler du morgendagens lys?

Det som er våre meninger og overbevisninger i dag, vil nok – i likhet med deler av Linnés og Sokrates’ ettermæle – ikke tåle dagens lys i morgen. For vår del kan dette imidlertid vise seg å være ganske skummelt.

For det første blir svært mye av det vi sier og gjør dokumentert for ettertiden gjennom sosiale medier.

For det andre svinger samfunnets moralske pendler nå så raskt og uforutsigbart at det som er helt stuerent å gjøre eller mene i dag, kan være fullstendig forkastelig i morgen.

Hvordan vil du tåle morgendagens lynsjemobb? Det gjenstår å se.

• Kristian Kise Hauglands siste gjestekommentarer
• Øvrige gjestekommentarer