Sikkerhet for russerne er sikkerhet for oss

KOMMENTAR: Det er ingen sikker­het for europeerne, hvis det ikke er sikker­het for russerne, sa Emmanuel Macron da han møtte Vladimir Putin mandag. Det fikk den russiske presidenten til å spisse ørene.

Frankrikes president Emmanuel Macron sitter for tiden med EU-formannskapet og er på randen av valgkamp. Denne uka driver han skytteldiplomati for sikkerhet og samarbeid i Europa.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Da den russiske presidenten Vladimir Putin på en pressekonferanse i Moskva uttalte at han er villig til å inngå kompromisser i Ukraina-konflikten, for å bevare freden i Europa, kom det som et resultat av hektisk skytteldiplomati med Emmanuel Macron i hovedrollen.

Den franske presidenten erkjenner at det ligger lange og kompliserte forhandlinger rundt neste sving, og at det her og nå handler om å redusere risikoen for en krig i Ukraina, og å finne en løsning på landets umiddelbare sikkerhetsproblemer. Men Macron evner å se lenger fram.

Les også

– Vil Putin angripe? Nei. Han er gal, men han er ikke SÅ gal!

Er ikke Putin problemet?

Han signaliserer at Putin ikke nødvendigvis er problemet, og der har han et godt poeng, for den russiske presidenten er i likhet med oss alle et offer for den politiske oppstykkingen av Europa etter andre verdenskrig, med inndelingen av verdensdelen i en vestlig- og en østlig interessesfære.

Det beryktede «jernteppet», som Winston Churchill kalte det, delte Europa i to mellom den sovjetdominerte Warszawa­pakten på den ene siden, og USA-dominerte Nato på den andre. Men etter at Sovjetunionen gikk i knas i desember 1991, beveget flere av de gamle warszawa­pakt­landene seg mot vest og gikk inn i Nato, noe som forrykket den kalde krigens skjøre sikkerhetsbalanse.

Det er denne utviklingen Vladimir Putin uttrykker en sikkerhetspolitisk ambivalens i forhold til, noe Macron imøtegår ved å legge fram det han kaller «konkrete sikkerhetsgarantier», som Putin på sin side lover å se nærmere på.

Etter at Macron hadde møtt Putin i Moskva, gikk turen til den ukrainske hovedstaden Kiev, der han tirsdag satte seg ned med president Volodymyr Zelenskyj. Onsdag er han i Berlin, der han møter Olaf Scholz, Tysklands statsminister – eller forbundskansler, som det heter. Sistnevnte er akkurat kommet hjem fra Washington D.C., der han møtte USAs president Joe Biden.

Les også

Macron, Europas sterke mann

Vladimir Putin (til venstre) og Emmanuel Macron (til høyre) tar sosial distanse på alvor.

Energiunderskuddet

Etter møtet mellom den tyske statsministeren og den amerikanske presidenten, uttalte Joe Biden at Tyskland og USA er samkjørt når det gjelder å konfrontere den russiske aggresjonen langs grensen til Ukraina. Den attesten har Scholz behov for, etter at han så langt er blitt beskyldt for å være en usynlig mann.

– Det vil ikke lenger være noen Nord Stream 2 – gassledningen fra Russland til Tyskland, utenom Ukraina – dersom russiske stridsvogner og soldater går inn i Ukraina, uttalte Biden, som truer med å stenge gassrørledningen som knytter Russland til Tyskland, dersom russiske styrker invaderer Ukraina.

Det bidrar til energi­under­skuddet i Europa at denne gassrørledningen ikke er satt i drift. Jo lenger det drøyer før gassen strømmer fra Russland til Tyskland, jo lenger må du og jeg betale dyrt for strømmen. Slik påvirker denne konflikten lommebøkene våre.

Midt oppi det hele står Norges neste sentralbanksjef, Jens Stoltenberg. Som Natos generalsekretær er han mannen «alle» snakker med, før de snakker med andre. Emmanuel Macron, for eksempel, rådførte seg med både Stoltenberg og Biden før han reiste til Moskva.

Emmanuel Macron åpner for å se på Europas arkitektur med nye øyne. Det er på høy tid. For om huset er gammelt, behøver vi ikke å leve i et museum.

Europa er ikke et museum

Ifølge franske journalister skal Macron på flyet til Moskva ha klaget på det han kaller «hardt press fra det amerikanske systemet». Det er grunn til å tro at Joe Bidens Nord Stream 2-trussel ikke faller i god jord hos den franske presidenten. Samtidig er den amerikanske presidentens utspill og den franske presidentens hjertesukk uttrykk for en viss, vestlig forvirring om hvem som skal gjøre hva. Er det Emmanuel Macron, som fransk president og som EU-formann? Er det Joe Biden, som leder for det mektigste Nato-landet og verdens eneste supermakt, eller er det rett og slett Nato-sjef Jens Stoltenberg som skal sitte ned med den russiske presidenten og stable en langsiktig fredsløsning på beina?

Her finnes det flere løsninger. Én kan være FNs sikkerhetsråd, der både USA, Russland og Frankrike er faste medlemmer. En annen løsning kan være at Ukraina, Russland, USA, Frankrike og Tyskland setter seg ned sammen, slik de gjorde i 2015 da de utarbeidet Minsk-avtalen.

Det vi trenger aller minst nå, er en ny «Jalta-konferanse» som deler Europa i to, eller tre eller flere biter. Vi trenger åpenhet, demokrati, samhandling og solide relasjoner, noe vi bare kan oppnå gjennom gjensidig respekt og forståelse – også sikkerhetspolitisk. Bare slik kan vi skape ekte sikkerhet og stabilitet i Europa.

Emmanuel Macron åpner for å se på Europas arkitektur med nye øyne. Det er på høy tid. For om huset er gammelt, behøver vi ikke å leve i et museum.

Publisert: