Varsel om et stramt stats­budsjett

KOMMENTAR: Regjeringen legger opp til et stramt stats­budsjett for neste år. Men klarer den å mot­stå presset om å bruke mer penger?

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på pressekonferansen mandag før regjeringen startet arbeidet med statsbudsjettet for 2023.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Aftenbladet skrev mandag om Pauline Eklund. Kjøring til og fra jobb, levering i barnehage og unger som skal på forskjellige fritidsaktiviteter koster mye nå. Og bensinprisene er bare en del av regnestykket:

«En økt kostnad i en kort periode går fint, men med økte strømpriser og matvarepriser er det ikke mulig å gå i pluss etter alle utgifter er betalt,» sa Pauline.

Hun er ikke den eneste som har det sånn for tiden. Krigen har ført gassprisene til himmels, som så gir høyere strømpriser i Norge. Oljeprisene stiger, og dermed også bensin- og dieselprisene. I tillegg fører krigen til matmangel og økte matvarepriser.

Les også

Krigen i Ukraina påvirker prisen på disse varene

Pengene renner inn

På den andre siden renner pengene inn i direkte inntekter til staten fra både økte strømpriser og inn i Oljefondet fra olje- og gassnæringen.

Mot dette bakteppet møtes regjeringen denne uken til budsjettkonferanse på Klækken Hotell på Ringerike for å diskutere budsjett for neste år.

Selvfølgelig er det en vanskelig oppgave for enhver regjering å mane til moderasjon når det blør på alle kanter for så mange. Men det var akkurat det statsminister Jonas Gahr Støre gjorde på pressekonferansen mandag.

«Vi må holde igjen. Vi må snu på krona når vi skal finne gode prioriteringer. Det er en felles laginnsats», sa han.

Dermed advarte Støre mot for store forventninger til at løftene fra Hurdals­plattformen vil bli innfridd. Men det var også en advarsel til dem som venter at staten skal ta regningen for alle ekstrautgiftene våre.

Les også

Regjeringen vil unngå overoppheting av økonomien som kan gi behov for raskere renteheving

Pengebruk

Nordea Markets har anslått at statens oljeinntekter kan bli 1750 milliarder kroner i år. Det er like mye som et helt statsbudsjett. Sett uten sammenheng er det lett for politikere fra forskjellige partier å komme med forslag om hva vi skal bruke disse pengene på.

Rødt vil ha en støtteordning for bedrifter som rammes av Russlands krig. Noen vil sende pengene til Ukraina. Andre mener at pengene bør gå til mer strømstøtte eller billigere bensin og diesel.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) sa til Dagens Næringsliv at han mener milliardene bør gå til grønn omstilling.

Men felles for alle er at de alle synes å ha glemt at det finnes en handlingsregel.

Les også

Prissjokk øker risiko for fem rente­hevinger i år

Oljefondet

Det er nemlig forskjell på inntekter staten får fra økte strømpriser og avgifter og på inntektene fra olje og gass, som havner i Oljefondet.

Interesseorganisasjonen Energi Norge gjorde i januar, altså før krigen i Ukraina, et anslag på at staten vil tjene 18 milliarder kroner mer enn normalt på strøm i vinter. Dette er inntekter både gjennom skatter, avgifter og utbytte fra selskapene som føres tilbake til fellesskapet. De kan enkelt tilbakeføres strømkundene i form av direkte kompensasjonsordninger.

Sånn er det ikke med oljepengene. De går rett inn i Oljefondet. Og handlingsregelen sier at Stortinget kan bruke 3 prosent av fondets verdi ved inngangen av året. Dette bestemmer hvor mye oljepenger regjeringen kan tilføre budsjettet.

Les også

Frp vil fjerne avgiftene på drivstoff. Regjeringspartiene er langt mer forsiktige

Lavere vekst

Venstres Sveinung Rotevatn mener regjeringen bør komme med ekstraordinære skattekutt. «Venstre mener vi bør øke innsatsen mot Ukraina kraftig, både våpenhjelp og humanitær innsats. Det bør en bruke deler av inntektene til, siden det er grunn til å tro at handlingsregelen gir rom for å øke pengebruk med den ventede veksten i fondet», sa han til Dagens Næringsliv.

Ved utgangen av 2021 var Oljefondets markedsverdi 12.340 milliarder kroner. I skrivende stund er den 11.336 milliarder kroner, altså 1000 milliarder lavere.

Hvis verden står overfor en periode med stagflasjon – altså økonomisk stagnasjon kombinert med fortsatt høy inflasjon – vil verdien av Oljefondet kunne falle med hele 5000 milliarder kroner, skrev fondet nylig i sin årsrapport nylig.

Altså er utsiktene for økte inntekter til Oljefondet ikke ekstremt lyse. Og lavere markedsverdi på Oljefondet vil bety mindre penger til statsbudsjettene framover, ikke mer.

Les også

Pandemiens pris

God økonomi

En løsningen for kompensasjon for økte drivstoffpriser ville for eksempel vært reduserte skatter og avgifter. Veibruksavgift og CO₂-avgift ligger i år på 6,73 kroner per liter bensin og 5,57 kroner på diesel. I tillegg kommer merverdiavgift, som er 20 prosent av utsalgsprisen. Så dette ville monne for både transportnæringen og vanlige folk.

Men dersom regjeringen prioriterer dette, må den også prioritere noe annet vekk.

Hvis den altså ikke skal bruke mer oljepenger, og det er det ingenting som tyder på. Mandag sa nemlig Støre at et feil valg nå ville være å tenke at de midlertidig høye inntektene som kommer inn i Oljefondet nå, kan brukes i norsk økonomi nå.

For når det ellers ser ganske bra ut i resten av norsk økonomi, med høy aktivitet og lav arbeidsledighet, vil det å bruke mer oljepenger kunne gi høyere inflasjon og flere renteøkninger enn nødvendig. Plussen høyere kronekurs, som svekker norske bedrifter.

Les også

Ønsker pristak på gass: – Vi må ikke være krigsprofitører

Vanskelig oppgave

Det blir en svært vanskelig oppgave å balansere løfter, forventninger om statlig støtte og satsinger på forsvar, sikkerhet og arbeidsliv. Og å forklare vanlige folk hvem og hva som skal prioriteres, eller prioriteres vekk.

Og hvor skal staten sette grensen for hva den skal støtte og ikke støtte av uvanlig høye utgifter?

Det er lenge til høsten, når budsjettet for neste år skal legges fram. Men regjeringen prøver nå å forberede folk på at det blir økonomisk strammere framover, uansett hva som skjer.

Det store spørsmålet er om den klarer å motstå presset som vil komme fra alle kanter om å øke oljepengebruken.

Publisert: