Problematisk statsstøtte

KOMMENTAR: Diskusjonen rundt kravet om 40 prosent kjønnsrepresentasjon i tros- og livssynssamfunn viser hvor problematisk det er med statsstøtte.

Statsstøtte til trossamfunn, inkludert Den norske kirke, er problematisk når det skal stilles krav
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

I regjeringens Hurdalsplattform heter det at både finansiering
av, kontroll med og innsyn i religiøse samfunn er viktige offentlige oppgaver. Og at det skal stilles krav til tros- og livssynssamfunnene om demokrati, åpenhet og representasjon, «uten at en griper inn i trosfriheten».

Ett av kravene går konkret ut på at de administrative organene som forvalter offentlige tilskudd på vegne av trossamfunnene, er demokratisk valgte. Spesielt kravet om at de skal ha minst 40 prosent representasjon fra hvert kjønn har skapt sterke reaksjoner.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sa til Vårt Land at grunnen for dette kravet «egentlig sier seg selv», regjeringen ønsker å sikre likestilling.

Staten må kunne forvente åpenhet, demokrati og representasjon fra dem en gir penger til, gjentok hun. Etter en høringsrunde håper Toppe å få til å utforme dette kravet på en måte som ikke går utover trosfriheten.

Men er dette mulig å få til?

Les også

HRS mister statsstøtten: – En skammens dag

2,8 milliarder

Vi bruker store summer gjennom de årlige budsjettene på å støtte alle mulige trossamfunn. Tall fra Statsregnskapet.no viser at staten i fjor betalte ut til sammen 2,8 milliarder kroner i tilskudd til tros- og livssynssamfunn, inkludert kirkebygg og gravplasser.

Den norske kirke fikk 2,3 milliarder kroner, andre trossamfunn fikk 425 millioner kroner. I tillegg får de tilskudd fra kommunene. September-tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 724 tros- og livssynssamfunn utenom Kirken søkte om offentlig støtte i år.

Helt siden 2012 har antallet økt årlig, men det er nå tilbake på samme nivå som i 2014. Fallet skyldes den nye trossamfunnsloven som trådte i kraft 1. januar i år. Den krever at et samfunn må ha minst 50 tilskudds-tellendeedlemmer for å få støtte. Tidligere var det ikke en slik grense.

Les også

Kirker fra middelalderen skal restaureres for over 350 millioner – fikk kun to millioner av staten

Unntakene

Det kan komme unntak til kravet fra regjeringen om kravet til kjønnsbalanse, sa Toppe, etter høylytte klager fra ulike trossamfunn.

For siden disse trossamfunnene ikke er som bedrifter, vil det i mange tilfeller være utfordrende å oppnå dette kravet. Og da handler det langt ifra om bare muslimske trossamfunn, der kvinner tradisjonelt har vært utelatt fra styrende organer. Det finnes også eksempler på trossamfunnene som er dominert av kvinner og der menn er i mindretall både i menighetene og i styrene.

«Det er buddhistiske trossamfunn og menigheter med 80 prosent andel kvinner i styrene», sa Egil Lothe, generalsekretær i Buddhistforbundet, til Vårt Land. Dette reflekterer fordelingen av medlemmene deres, la han til.

Den katolske kirkens «styre» består bare av én biskop. Som er en mann, fordi Den katolske kirken mener at kvinner ikke kan være prester.

Det sier seg selv at dette blir en veldig krevende oppgave. For hvem skal sjekke alle trossamfunnene i detalj, hvor mye penger skal settes av til dette? Og hvilke kriterier skal ligge til grunn for unntakene?

Les også

Det burde vera høyresida sin tur nå

Klima og olje

Den nylige debatten om hva Kirken skal mene og ikke mene om klima og oljeleting, viser tydelig hvor problematisk det er å blande religion og politikk.

Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) reagerte blant annet på oppfordringen fra Mellomkirkelig råd til regjeringen om så snart som mulig å avslutte letingen etter olje. En politikk verken den forrige eller den nye regjeringen står for.

Når Stensland, og andre med ham, sier at han ikke lenger «føler seg hjemme» i Kirken fordi den kommer med utsagn som har en tydelig politisk slagside, oppfyller Kirken da intensjonen i Hurdalsplattformen om å «ivareta den særskilte rollen Kirken har som en levende og inkluderende folkekirke»?

Skal dette også være et kriterium, eller er Den norske kirke unntatt?

Les også

Kravene om grønne milliarder: – Må ikke gi fri tilgang til kredittkortet

Skilt fra staten

I april 2008 ble det inngått et tverrpolitisk forlik i Stortinget om endringer av statskirkeordningen. Og med bakgrunn i dette vedtok Stortinget i 2012 grunnlovsendringer som endret relasjonen mellom stat og kirke.

Etter dette har staten ikke lenger en offentlig religion. Biskoper og proster utnevnes av kirkelige organer. Og fra 1. januar 2017 er Kirken skilt fra staten, med Kirkemøtet som øverste organ. De ansatte er ikke lenger ansatt i staten.

Som fullfinansiert av staten står Kirken fremdeles i en særstilling. Og vi får derfor disse debattene knyttet til sammenblandingen mellom religion og politikk. Men det er ikke noe som tilsier at det må fortsette sånn. Og det er derfor heller ikke noe som tilsier at andre trossamfunn skal finansieres av oss skattebetalere.

Les også

Fellesskapet dannes på den enkelte skole og i klassemiljøet, i friskolene også, – ikke i et innbilt fellesskap av alle landets offentlige skoler

Religionsfrihet

Det er ikke bare problematisk å innføre krav om kjønnsfordeling, kriterier for og sjekking av dette. Det har flere ganger blitt avdekket at en rekke trossamfunn, inkludert flere kristne menigheter, har regler for medlemmene som bryter med menneskerettighetene. Dette har det blitt forsøkt ryddet opp i, men det foregår fremdeles.

For det er ikke mulig for staten å sjekke hva 725 trossamfunn driver på med bak låste dører. Det ligger gode intensjoner bak. Men det vil være både ekstremt vanskelig og dyrt å følge opp disse intensjonene gjennom tilskuddsordningen. Det er viktig å stille krav til trossamfunn, men det er ikke sikkert statsstøtte er svaret på dette.

Det er derfor på tide at vi ser på en annen finansieringsmodell av alle trossamfunn, inkludert Den norske kirke. En finansieringsmodell kan for eksempel inneholde medlemskontingenter, enkeltbetalinger for tjenester og mer frivillighet.

Det er på tide vi tar denne debatten.

Les også

  1. Du bidro til milliardsatsing på vindkraft via skatt og strømregninger

  2. Hvorfor er det Kirken, og ikke for eksempel moskeene, som får mest kritikk om synet på homofilt samliv?

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Vi strøm­kunder betaler for sosiale reformer SV fikk gjennom i budsjettet. Vil vi det, eller vil vi ha lavere strøm­priser?

  2. Arbeiderpartiet har med sin 100-dagersplan malt seg selv inn i et hjørne

  3. Koronasertifikat, ja takk!

  4. SVs klima­krav kan fort bli for store å svelge for regjeringen

  5. Saker som dette er med på å skape unød­vendig poli­tiker­forakt

  6. «Enighetene er fremdeles bare ord på et papir. Nå starter jobben med å virkelig kutte utslippene.»

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Trossamfunn
  3. Livssyn
  4. Kirkemøtet
  5. Sveinung Stensland