Når Nerdrum ikke teller

GJESTEKOMMENTAR: Det er kanskje ræva, men «alt henger sammen med alt», som Gro Harlem Brundtland sa.

Refusjonen av Odd Nerdrum til Høst–utstillingen ble en stor nyhet, også i Dags–revyen på NRK. Og så?
  • Natasja Askelund
    Natasja Askelund
    Billedkunstner
Publisert: Publisert:

Vi har vært gjennom en valgkamp der kultur nærmest har vært fraværende. Selv etter snart to år med pandemi, der kulturlivet har bakset i vei med nedstengninger og avlysninger, har det ikke vært særlig kamp om kulturlivets stemmer. De intense diskusjonene som har gått om ytringsfrihet, ytringstrygghet, kanselleringskultur, fjerning av kunstverk og meningstyranni i kunstverdenen, debatter om avkolonisering, rasisme og kjønnsidentitet i kulturinstitusjoner og kunstutdanning har ikke på noen måte vist igjen i valgkampen.

Ingen valgdebatter, partiutspørringer eller dueller handlet om kunst eller ytringsfrihet. Ingen har diskutert offentlig støtte til kunstinstitusjoner, ingen har snakket om statlige støtteordninger eller kunstens rolle for demokratiet. Ingen har problematisert sentraliseringen i kultursektoren, kunst i skolen, eller kunst i det offentlige rom. Ingen har egentlig tenkt at kunst er viktig for å bevare demokratiet.

Fredrik Solvang tenkte ikke det var viktig å spørre verken Frp eller Rødt om valgløfter for kulturlivet, og det fantes knapt et spørsmål i noen valgomater der kunst var tema. Når alt kommer til alt, kunst er visst ikke så viktig likevel.

Les også

Natasja Askelund: «Angsten for å snakke høyt»

Den samme leksa igjen

Derfor var det smått absurd å følge med på den voldsomme oppmerksomheten Odd Nerdrum fikk fordi han ble refusert fra Høstutstillingen. Jo da, det hadde kanskje vært forståelig om noen hadde påstått at refusjonen handlet om at Nerdrum var antiwoke, hvit heterofil antifeminist eller homofob eller noe annet litt trendy, men det er den samme leksa som vi har holdt på med i femti år. Nerdrum er refusert fordi han er så genial, og fordi de «korrupte kreftene er enormt sterke», som han selv sier

Høstutstillingens refusjon av Nerdrum – eller egentlig omvendt: Nerdrums refusjon på Høstutstillingen – ga ham oppslag på Dagsrevyen, Dagsnytt 18, i Dagbladet, Klassekampen og Dagsavisen. At det var 1991 søkere til årets utstilling, og at bare 110 verk ble antatt, ble ikke tillagt særlig vekt i noen av sendingene eller oppslagene. Nerdrum fikk gjenfortelle historien han har finpusset på i hele sin karriere, mens han kritiserer modernismen og anklager sine kollegaer for stort sett ikke å ha peiling.

Hans fremste våpendrager, Vebjørn Sand, som allerede for over tretti år siden påsto at ingen professorer på Akademiet kunne tegne en hånd, støttet forurettet opp om sin mester. At akkurat det ikke nødvendigvis er spesielt viktig, og at mange av professorene er ganske flinke å tegne, har ikke vært så interessant å diskutere. Mediene har fått etablert hovedpoenget: Kunstnere kan ikke engang tegne, og det de holder på med er bare absurd, statsstøttet rols.

Ingen er i lenger i tvil om at Nerdrum er en dyktig kunstner. De fleste anerkjenner ham som en viktig kunstner i Norge. Han har deltatt på Høstutstillingen 13 ganger. Han er innkjøpt av Nasjonalmuseet og en rekke andre samlinger. Ikke minst har han hatt stor kommersiell suksess. Så hva er fortellingen her? Hvorfor er refusjonen av Nerdrum så hårreisende ille?

Uinteressant for kunsten

Alt henger sammen med alt. Og igjen skulle kunstnerne forsvare seg, forklare seg. På Dagsrevyen viste de oss bilder fra åpningen og performancen til Karin Augusta Nogva, slik at publikum selv kunne se kontrasten mellom Nerdrums figurative, refuserte verk og den antatte performancen der et menneske gikk rundt i et rødt fuglekostyme og var rar. Litt som Sløseriombudsmannens kritikk mot stykket der en mann spruter maling ut av rumpa. Diskusjonen ble absurd.

Tommy Sørbø mener bildet er malt med «en sårbarhet og en dyp humanisme» og setter det opp i kontrast mot alt som skal være «føkk og faen» og provoserende. Debatten handler altså om at selv om Høstutstillingen har «lov» til å refusere bildet, burde en av våre «største» kunstnere ha vært antatt.

Det er mulig Nerdrum er en av våre største kunstnere. Det som er sikkert, er at dette er en uinteressant diskusjon for kunsten. For folk. For Høstutstillingen. Det er tydelig at samtidskunsten har et stort problem. I stedet for å sette agendaen, ender vi med å måtte forsvare en bitte liten, banal, og absurd del av et felt som egentlig er komplisert, stort og viktig.

Kunstnerne må slippe å måtte stå til rette hver gang noen har fått støtte for å male med rumpa. Da tror jeg vi må begynne med å få lov å forklare oss. Kunstnerne må få snakke om Høstutstillingen som institusjon, om hvorfor den ble som den ble, svare for juryordninger og maleriet som medium. Pressen må snakke om kunst. Politikerne må snakke om kunst.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Alt blir bra!»

Den viktige debatten

Det finnes en debatt. En kunstdebatt. Den er viktig, for den handler om oss alle. Den handler om hvordan verden skal bli. Den handler om hvordan vi ser verden. Den handler om ytringsrom, ytringsfrihet, identitet, minoriteter, demokrati, og historie. Der er storheten til Nerdrum uviktig. Der er det plass til rumpemalere, fordi de sammen med Nerdrum, sammen med en poet her, eller en teatertrupp der, hjelper oss til å forstå alt sammen.

Det er kanskje ræva, men alt henger sammen med alt.

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Natasja Askelund
  3. Odd Nerdrum
  4. Kunst
  5. Vebjørn Sand

Mest lest akkurat nå

  1. 68 Nortura-ansatte mister jobben på Forus: – En ned­slående beskjed

  2. Nå får du 1200 kroner for fire piggdekk i Stavanger

  3. Den draps­siktede fra Kongs­berg bodde i Stav­anger

  4. – Aftenbladets forside er ikke avisen verdig

  5. Latvia varsler ny ned­stengning etter smitte­økning

  6. Reagerer på skilting: Steinar Johansens helgetur til Stavanger ble brått dyrere enn forventet