Bolsonaro til krig mot demokratiet; kjemper for gjenvalg og mot riksrett

GJESTEKOMMENTAR: Brasils president Bolsonaro har erklært krig mot Kongressen, Høyesterett og pressen. Han støtter antidemokratiske og voldelige demonstrasjoner – og han gjør alt han kan for å sabotere kampen mot koronaviruset.

Publisert: Publisert:

Klar melding til Brasils president: Gatekunstneren har byttet «covid-19» ut med «covard-17». Det henspeiler på «covarde», portugisisk for «feiging», og på en gruppe (17) som sprer falske nyheter. Foto: Sergio Moraes, Reuters/NTB scanpix

  • Arne Halvorsen
    Journalist og forfatter, Rio de Janeiro, Brasil
iconDenne artikkelen er 26 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Det var på et seminar i 2006, i regi av organisasjonen Aldri mer tortur, jeg møtte den tidligere kaptein og parlamentariker Jair Messias Bolsonaro. Han tilhørte ikke den seriøse politiske eliten i Kongressen, de som diskuterte politikk, dannet allianser og som hadde makt og innflytelse. Nei, Bolsonaro tilhørte det som noe foraktfullt ble kalt for «det lavere presteskap» – politikere uten innflytelse og uinteressante for de store partiene. Det å høre Bolsonaros hatske angrep på organisasjonen, og hans forsvar for torturisten Carlos Alberto Brilhante Ustra, var surrealistisk og sendte frysninger nedover ryggen.

«Jeg bestemmer»

I dag er han landets president. Elsket og beundret av Brasils middelklasse, ikke alle, men deler av den. Han har mistet 15 millioner velgere, men kan likevel skilte med et grunnfjell på rundt 33 prosent av folket. Det er nok til å bringe ham til andre valgomgang i oktober 2022. Målet er gjenvalg, koste hva det koste vil. Det forklarer hans politiske utspill, som er skreddersydde for egen velgerbase, – ikke ulikt forbildet, president Donald Trump i USA.

President Bolsonaro har ennå ikke forstått, eller vil ikke forstå, hvordan demokratiet fungerer med en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt, pluss med pressen som vaktbikkje. For en uke siden kom han i munnhoggeri med en av dommerne i Høyesterett, hvor han aggressivt slo fast at «den som bestemmer, er jeg, landets president. Generalene er på min side.»

Denne skjulte trusselen om et mulig kupp, gikk ikke hjem hos de militære. Dagen etter sendte forsvarsministeren ut en melding om at de militære støtter Republikken Brasil, demokratiet og den frie presse.

Les også

Bolsonaro skal etterforskes

Den meget populære Sergio Moro – en helt i Brasil for sin kamp mot korrupsjon – forklarer hvorfor han ikke lenger kan være Bolsonaros justisminister. Foto: Eraldo Peres, AP/NTB scanpix

Riksrett eller hva?

Presidenten er i trøbbel. For en uke siden leverte justisminister Sergio Moro inn sin avskjedssøknad, og fyrte los mot Bolsonaro. Den tidligere dommer Moro, som dømte i den store korrupsjonsskandalen «Lava Jato» (Operasjon bilvask), anklaget presidenten for å blande seg inn i det føderale politiets pågående etterforskning.

Presidenten frykter at etterforskningen kan felle hans tre politikersønner, som alle er under etterforskning. Senator Flavio Bolsonaro etterforskes for korrupsjon, mens parlamentarikeren Carlos Bolsonaro og lokalpolitikeren Eduardo Bolsonaro anklages for å lede en svertekampanje i sosiale medier hvor politiske motstandere og mulige presidentkandidater henges ut med falske anklager. Det hele styres fra et kontor i presidentpalasset som kalles for «hatets sal».

I likhet med sitt forbilde og sin støttespiller Donald Trump langer president Bolsonaro jevnlig ut mot pressen – samtidig som to av hans politikersønner mistenkes for organisert spredning av falske nyheter. Foto: Ueslei Marcelino, Reuters/NTB scanpix

Les også

Sparking av politisjef skaper krise for Bolsonaro

Positiv eller negativ?

Ingen vet med sikkerhet om president Bolsonaro testet positiv eller negativ på to korona-tester. Selv nekter han å legge frem resultatene. Først ble det bekreftet positivt, for så å bli negativt.

Selv gjør Bolsonaro alt for å sabotere de medisinske ekspertenes råd om holde seg mest mulig hjemme, gå med munnbind og holde sosial avstand. Han søker i stedet folkemengder, sine tilhengere, klemmer, hilser og tar selfies.

Da han ble spurt om dødstallet, som i skrivende stund har passert 9100, mens over 135.000 er bekreftet smittet av koronaviruset, svarte han: «Og hva så! Hva kan jeg gjøre med det?»

  • Oppdaterte koronatall for Brasil

Bolsonaro er muligens en vandrende smittebærer som ikke bryr seg om noen tusen menneskers lidelse og død. Nå har landets Høyesterett gitt ham en frist til lørdag med å legge frem resultatene av testene.

Presidenten vil at samfunnet skal gå sin gang og er imot delstatenes restriksjoner mot koronaviruset. Og han misliker å gå med munnbind, men av og til må han. Foto: Ueslei Marcelino, Reuters/NTB scanpix

Riksrett eller hva?

Over 30 personer og organisasjoner vil stille president Bolsonaro for riksrett. Det er Parlamentet, med sine 513 parlamentarikere, som i første omgang skal avgjøre spørsmålet. Men først må Riksadvokaten sende inn en formell anklage til Parlamentets president.

I frykt for å lide samme skjebne som presidentene Dilma Rousseff i 2016 og Michel Temer i 2018, som begge ble avsatt, allierer Bolsonaro seg i disse dagermed det som kalles for «det store sentrum» i Parlamentet – det vil si små sentrum/høyre-partier med korrupte ledere som lar seg kjøpe. Det er stikk i strid med det han gikk til valg på i 2018, – men uten støtte i Kongressen er president Bolsonaro fortapt.

Alle mot alle

Det er stadig bråk i presidentleiren. Konspirasjonsteoriene lever i beste velgående, mistenksomheten forsurer og forpester arbeidsmiljøet, medarbeidere er redde for å bli anklaget for illojalitet, og de ulike grupperinger menger seg ikke med de andre. Også det minner om Det hvite hus i Washington.

Visepresident Hamilton Mourao på vei til jobben i presidentpalasset, Palácio da Alvorada (Soloppgangspalasset), fulgt av sikkerhetsvakter. Foto: Adriano Machado, Reuters/NTB scanpix

Det er generalene mot sønnene, ideologene mot evangelistene. Men den tidligere kapteinen, som fikk sparken for dårlig oppførsel, støtter seg mest til generalene og sønnene. Visepresident og general Hamilton Mourao har rollen som brannslokker. Når presidenten uttaler seg uklart, noe han til stadighet gjør, rykker visepresidenten ut og forklarer hva presidenten egentlig mener å si.

Sett med norske øyne spiller nettopp visepresident Mourao en viktig rolle. Han har hovedansvaret for Amazonas, og forrige helg hadde han møte med den norske ambassadøren Nils Gunneng. De diskuterte en reaktivering av Amazonasfondet, som har ligget nede siden 2019.

Publisert:
  1. Studie av mulig koronamedisin trekkes tilbake

  2. Kontantstøtten ble ikke så dyr likevel

  3. Ingen nattog på Sørlandsbanen i sommer

  4. Under 15 prosent bruker Smittestopp-appen

  5. Flere tusen antirasister vil demonstrere i Oslo – politiet griper ikke inn før det blir ekstremt

  6. Høie gir håp til Sverige-hungrige nordmenn

Les også

  1. Korona-viruset
  2. Gjestekommentar
  3. Arne Halvorsen
  4. Brasil
  5. Jair Bolsonaro