Noen tjener bare for lite – og slett ikke så mye som «sekshondretusen»

GJESTEKOMMENTAR: Tittei, liksom, det er utrolig mange som ikke tjener 600.000 kroner i året. De fattige kan bare drømme om sånne summer.

Publisert: Publisert:

«Regjeringen og flertallspartiene i Stavanger har konsekvent og målrettet gjennom flere år strammet inn i støtteordningene for de svakeste», skriver Natasja Askelund. Foto: NTB scanpix

  • Natasja Askelund
    Billedkunstner
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

5. juni åpnet Norsk barnemuseum i Stavanger utstillingen «Vokse opp i verdens rikeste land», en utstilling om barnefattigdommen. I en kronikk i Aftenbladet 3. juni forteller konservatorene Mette Tveit og Hege Stormark om arbeidet med utstillingen og hvordan de har blitt kjent med ungene fra lavinntektsfamiliene. Jeg leser med litt undring om disse ungene, for de beskrives som om de er noen ingen kjenner. De forteller at folk vet at de finnes, men ikke aner hvem de er.

Det burde ikke forundre meg. For når vi leser at Siv Jensen sier til VG at hovedårsaken til fattigdom er innvandring; eller når vi leser et debattinnlegg fra Cille Ihle i Stavanger Høyre om barnefattigdom, der hun prøver å gjøre lavinntekt til «lavinntekt», som om de egentlig ikke er så fattige; eller når Christian Wedler i Stavanger Frp først forteller i et debattinnlegg hvor viktig det er for partiet å hjelpe barn i lavinntektsfamilier, for så å si at de fleste er barn av asylsøkere og flyktninger og derfor et problem; – så forstår jeg at vi kan late som om det er «de andre» vi snakker om. «De andre» er ikke oss.

«Sekshondretusen»

I januar 2001 fikk vi vårt andre barn. Samtidig økte prisen i barnehagen for dem med lavere inntekt enn 400.000 kr i året, mens de med inntekt over 600.000 kr i året fikk billigere barnehage. For mannen i mitt liv og meg føltes det urettferdig. Han jobbet i butikk og som seilbåtrigger, jeg var da som nå billedkunstner og arbeidet på sykehjem. Inntekten vår var ikke over 600.000 kr i året.

Og jeg glemmer aldri kommentaren fra en av våre lokalpolitikere i Høyre som gikk i samme barnegruppe som meg, da vi hissig diskuterte dette. Med klingende «pen» stavangerdialekt, – og nei, det er ikke lov å holde sosiolekt mot noen, men jo, likevel, for det reflekterer generasjoner med arvede penger og total mangel på forståelse for hva som er situasjonen for folk – sa hun: «Hvem e’ de’ som ikke tjene’ sekshondretusen i året da?»

Jeg siterer ofte denne samtalen ofte. Folk fniser og rister på hodet over en arrogant lokalpolitiker, men Høyres Cille Ihles absurde regnestykke i avisen nå i mai viser at Høyre fortsatt tror at dårlig råd egentlig er skjult misunnelse. Hun er faktisk så frekk at hun våger å skrive lavinntektsfamilie i hermetegn – «lavinntektsfamilie» – om dem som har inntekt under 60 prosent av medianinntekten, fordi den i Stavanger er høyere enn i andre kommuner.

Medianinntekten i Rogaland for alle husholdninger er 488.000 kr, i Oslo 377.000 kr. I Rogaland blir 60 prosent av medianinntekten altså 292.800 kr Rogaland og 226.200 kr i Oslo. Så jo da, Cille Ihle har rett: 292.800 kr er mer enn 226.200 kr. Hvis da Røkke og alle de rike vennene hans plutselig skulle finne på å flytte hit, som hun antyder som en problemstilling i sitt debattinnlegg, ville de fattige – eller la meg gjøre som Cille Ihle og skrive de «fattige» – nærmest blitt rike. I Oslo i alle fall. Og da kan man jo spørre som hun i barnegruppa: «Hvem e’ de’ som ikke tjene’ sekshondretusen i året da?»

Konsekvent og målrettet

Det er ganske mange som sliter med å få endene til å møtes, og mange som ikke tjener «sekshondretusen i året» – mennesker på uføretrygd, arbeidsledige som har mistet arbeidsavklaringspengene sine og som må gå på sosialen, mennesker som arbeider som ufaglærte assistenter på sykehjem og som er eneforsørgere til barn med spesielle behov, kunstnere, flyktninger, eller drosjesjåfører med syke barn.

Regjeringen og flertallspartiene i Stavanger har konsekvent og målrettet gjennom flere år strammet inn i støtteordningene for de svakeste. De uten jobb. De som kanskje aldri får seg arbeid. De som ikke kan jobbe. Ideen har vært at det skal lønne seg og jobbe. Det må ikke bli for komfortabelt å få støtte av det offentlige. Hvis de fattige har det tøft, vil de arbeide hardere for å få jobb. For egentlig, hvis de bare presses hardt nok, så klarer de vel?

Hvorfor denne tankegangen da ikke kan snus mot de rike, som Solberg-regjeringen mener faktisk må få skattelette og enklere ordninger på alt fra midlertidig ansettelser til innkjøp fordi de da vil yte mer, er vanskeligere å forstå.

De lavtlønnede uføretrygdede har fått kuttet i barnetillegget. Og mens Røkke og hans likesinnede kan motta barnetrygd oppå sine millioninntekter (i tillegg til at de faktisk er med på å øke medianinntekten, hvor de nå bor), får de som lever på sosialhjelp denne fratrukket sin inntekt. Her snakker vi om barnefattigdom. Vi snakker om foreldre som ikke får endene til å møtes. De har ikke råd til nye cherroxer til vinteren, de har ikke råd til kalendergaven alle skal ha med på skolen til jul, de har ikke råd til frisør, de har ikke råd til varm middag.

Hva problemet er

Det er prisverdig at fotballklubber lar ungene trene gratis. Eller at de får gratis leker og transport av kommunen. Det er flott at folk samler inn julemat, og gaver til dem som ikke har råd til å lage jul. Men verken Fiks Ferrige Ferie, gratis fotballsko eller frivillige organisasjoner hjelper på det som er det virkelige problemet. Noen foreldre/foresatte tjener for lite penger. De trenger bedre økonomi.

Tittei liksom, det er utrolig mange som ikke tjener 600.000 kroner i året, og de fattige – de i «lavinntektsfamiliene» – kan bare drømme om sånne summer.

Publisert:

Les også

  1. Hun skal få næringslivet til å investere i de fattigste landene i verden

  2. Slik er det å være fattig i verdens rikeste land

  3. – Å bli kjent med fattige barn i Stavanger har gjort noe med oss

  4. Kronikk: «Ingen quick fix mot barnefattigdom»

  5. Kristin Hoffmann: «Økt skattelette, økt barnefattigdom»

Mest lest akkurat nå

  1. – Muligens en eller to flere som er positive

  2. Vasker du kjøkkenbenken før eller etter at du lager mat? Det har noe å si

  3. Trump tar kraftig innpå Biden

  4. «Alle prestasjonene er hans egne, men vi har gjort det veldig lett for ham»

  5. Stavanger-lege dømt for bedrageri og underslag

  6. De savnede i Frafjordheiene er funnet av frivillige letemannskaper

  1. Mye lest
  2. Natasja Askelund
  3. Gjestekommentar
  4. Barnefattigdom
  5. Fattigdom