Evo Morales på krigsstien

GJESTEKOMMENTAR: Bolivias avsatte president Evo Morales, som befinner seg i eksil i Argentina, foreslår å etablere paramilitære styrker som skal slåss for
bolivianernes rettigheter. Regjeringen og de militære kritiserer i
sterke ordelag forslaget.

Publisert: Publisert:
  • Arne Halvorsen
    Journalist og forfatter, Rio de Janeiro, Brasil

Titusener av bolivianere var samlet i det arkeologiske området av Tiwanaku, for å hylle landets første president med urfolksbakgrunn. Foto: Arne Halvorsen

Søndag ble Evo Morales (60) intervjuet på radiostasjonen Kawsachun
Coca Tropico. Han tok til orde for å etablere paramilitære styrker i
de største byene i Bolivia, som kan ta opp kampen med landets
militære:

– Vi var for selvsikre under valget i oktober 2019, og hadde ingen
plan B. Hvis jeg eller andre i sosialistpartiet Mas vender tilbake til
Bolivia, må vi danne paramilitære styrker etter mønster av Venezuela.
Vi må ta opp kampen mot de militære som skyter på folket. Vi må
forsvare folket, avsluttet Morales i intervjuet.

Landets fungerende president Jeanine Anez, tidligere senator og
politisk motstander til Morales, var klar: - Dette viser at fred,
forsoning og demokrati aldri har vært i hans tanker.

Indianeren Evo

Dette er historien om Bolivias første president med urfolksbakgrunn,
ayamarafolket, som ble innsatt i januar 2006. Jeg var selv til stede
under innsettelsen i den administrative hovedstaten La Paz, men også
dagen før da han ble tatt i ed som urfolkenes leder i de
før-colombianske ruinene av Tiahuanaco, 71 km fra La Paz. Jeg hadde
også gleden av å møte Morales tre ganger i La Paz.

Han hadde alle muligheter til å gå inn i landets historie som dets
største og mest populære leder. Presidenten som fikk sving på
økonomien, og som årlig kunne vise til vekst i BNP på mellom 2-4
prosent, som fikk ned den ekstreme fattigdommen, konfiskerte ubrukt
jord fra de rike landeierne, som han igjen delte ut til de fattige jordløse.
Fattigdomsraten falt til under 35 prosent (60 prosent i 2006), og den
ekstreme rundt 15 prosent (38 prosent i 2006). Han nasjonaliserte
olje, gass og mineralindustrien, og inngikk nye langsiktige
gassavtaler med Brasil, Argentina og Paraguay. Fra å være et av
landene i Latin-Amerika med størst sosial ulikhet, ligger
Bolivia nå midt på treet.


Politisk dobbelt-juks

Nedturen startet i februar 2016, da det ble avholdt en folkeavstemning
som skulle si ja eller nei til en fjerde periode for president Evo
Morales. Nei-siden vant, men president Morales gikk til Høyesterett
som han kontrollerte, og fikk annullert resultatet. Dette skapte stor
misnøye, og Morales ble anklaget for å være både antidemokratisk, korrupt
og autoritær.

Han stilte til valg i oktober 2019, seierssikker og fornøyd. Da 84
prosent av stemmene var opptalt, lå Morales og utfordreren, tidligere
president Carlos Mesa, side om side. Så stoppet plutselig
opptellingen, og det gikk nesten et døgn før den begynte igjen.
Morales gjorde et byks og vant med mer enn 10 prosentpoeng, ifølge
valgstyret som utropte Evo Morales som vinner. Det var ikke mulig
uten valgfusk, konstaterte Organisasjonen av amerikanske stater (OAS).

Drap og eksil

Dermed begynte tumultene i gatene, med demonstrasjoner, voldelige
kamper, og tilbake lå minst 36 døde. De militære, som alltid var på
Morales side, gjorde det klart at de ikke støttet presidenten og
forlangte hans avgang. Dermed dro Morales i eksil til Mexico, deretter
en snartur til Cuba hvor hans to barn bor, og i desember fikk han
politisk asyl i Argentina av den nyvalgte presidenten Alberto
Fernandez som er sentrum-venstre-peronist og venn av Morales.

Evo Morales kaller avsettelsen et kupp. Han får støtte fra
regjeringene i Nicaragua, Venezuela, Cuba og Argentina. På den andre
siden ber regjeringene i Brasil, Chile, Colombia og Peru om en fredelig
overgang til nyvalget den 3. mai.

Diplomatiske forviklinger

Mens Evo Morales dro til Mexico, søkte hans mest betrodde
partimedlemmer tilflukt i Mexicos ambassade, og i residensen til
Mexicos ambassadør i La Paz. Så en kveld i slutten av desember, fikk
ambassadøren besøk av tre diplomater fra Mexico og Spania, samt
maskert spansk sikkerhetspoliti. Bolivias fungerende president
anklaget både Mexico og Spania for å forberede en operasjon for å
frigi ni Mas-politikere og ta dem med til Mexico. Presidenten raste
og utviste tre diplomater fra Mexico, og tilsvarende fra Spania. Spania
svarte og utviste Bolivias ambassadør.

Statlige bedrifter fallitt

Regjeringen har begynt å gå 28 statsbedrifter Morales etablerte
nærmere i sømmene. Det viser seg at 57 prosent av dem går med
kjempeunderskudd, og flere skal være etablert for å skjule korrupsjon. Et
statlig selskap som har ansvaret for å utvikle produkter utviklet av
petroleum, har brukt 369.005,8 prosent mer enn det mottok mellom
januar og oktober i fjor. Regjeringen Morales har investert 80
milliarder kroner i nye veier, men en uavhengig revisjon viser at 75
prosent av veiene er i dårlig eller elendig stand, mens bare 25
prosent bedømmes som brukbare.

Tør Evo Morales reise tilbake til Bolivia? Neppe. Han er ettersøkt og
vil med sikkerhet bli arrestert. I tillegg vet han at det vil medføre
lidelse, og at mer blod vil flyte i gatene.

Publisert: