Frp må gjøre noe, ikke late som

KOMMENTAR: Vi har ikke såkalte svenske tilstander i Norge i dag, men vi må sette inn tiltak for å hindre at det skjer. Da må Frp først slutte å late som om de gjør noe for å stoppe gjengkriminaliteten.

Publisert: Publisert:
Hilde Øvrebekk
Kommentator

Tidligere innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug besøkte bydelen Rinkeby i Stockholm i 2017. Foto: Anders Wiklund, TT/NTB scanpix

«Mens biler settes i brann, parallellsamfunnene vokser og voldelige gjenger får herje i vårt naboland, har Norge vært forskånet fra utviklingen. Eller har vi det?»

Ordene er fra omtalen av gravejournalist Einar Haakaas’ bok «Advarsel» om gjengkriminalitet.

Haakaas har reist til Sverige og sammenligner tilstanden der og i Norge. Han er svært kritisk til hvordan politikere og politiet har håndtert framveksten av voldelige miljøer og gjenger her i landet.

LES OGSÅ: Vi svikter de sinte guttene

Les også

Ap etterlyser Frps tiltak mot gjengkriminalitet

«Svenske tilstander»

Det var Frp-politiker Sylvi Listhaug som først brukte «svenske tilstander». Begrepet blir i Norge knyttet til gjengkriminalitet og integreringsproblemer.

I forrige uke skrev hun et innlegg i VG der hun hevdet at «de eneste som har advart mot svenske tilstander er Fremskrittspartiet. Da vi for første gang pekte på problemet ble vi latterliggjort».

Det kan godt hende at det var Listhaug som den gang løftet debatten om «svenske tilstander» fram i mediene. Men i sine seks år med justisministre har Frp ikke satt i gang et eneste tiltak mot gjengkriminalitet. Listhaug gjorde det heller ikke.

Les også

Uhygge i nabolaget

Les også

Politiet har avverget tre avtalte slåsskamper i Stavanger i høst

Tiltak

Og det er ikke riktig at Frp er de eneste som har advart mot disse tilstandene. Ap-politiker Jan Bøhler har snakket om dette i flere år. Og i fjor fremmet Ap, med støtte fra Sp, flere forslag til tiltak i Stortinget.

Blant annet et forbud mot machete, forbedret ungdomsstraff, forbud mot deltakelse og rekruttering til kriminelle gjenger, samt besøks- og oppholdsforbud som kan hindre ungdommer i å oppsøke skoler for å selge narkotika eller true elever. I forslaget ble regjeringen også bedt om å vurdere elektronisk fotlenke for å kunne håndheve oppholdsforbudet.

Alle forslagene ble i april nedstemt av regjeringspartiene, inkludert Frp.

Tidligere justisminister Tor Mikkel Wara lanserte i september 2018 fire tiltak mot gjenger. Men ingen av disse forslagene til tiltak har kommet til Stortinget.

Nåværende justisminister Jøran Kallmyr har varslet forslag om oppholdsforbud og bruk av fotlenke for ungdommer som har oppsøkt skoler for å selge narkotika eller truet elever. Dette kan bli sendt på høring, men først til våren.

Les også

Oslo-politikere reagerer etter voldshelg i hovedstaden

Les også

Kriminaliteten endrer seg, det må politiet også

Mer enn tiltak

Men problematikken rundt den økende gjengkriminaliteten handler om mer enn tiltak rettet mot de kriminelle. Det handler også om å ta ting ved roten.

Ifølge Listhaug er grunnen til at vi ikke har «svenske tilstander» i Norge «ene og alene fordi Frp i flere tiår har dratt i bremsen og stått på barrikadene for en strengere innvandringspolitikk». Men problemet er mye mer komplekst enn som så. Og mye handler om barnefattigdom. De som vokser i opp i lavinntektsfamilier har større risiko for å bli kriminelle enn andre.

Barnefattigdommen i Norge har vært økende siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra 2013 økte antall fattige barn fra 84.000 til 105.500 i 2017, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). På landsbasis er andelen 10,7 prosent.

Innvandring er helt klart en faktor. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør en økende andel av barn i lavinntektshusholdningene. I dag har over halvparten av barna i familier med lav inntekt i Norge innvandrerbakgrunn.

Men også barn i familier med enslig forsørger, særlig kvinner, har større risiko for å vokse opp med lav inntekt, ifølge Bufdir.

Les også

Hvorfor er de politikerne som er aller reddest for «svenske tilstander» så lite redde for økende forskjeller?

Norske tilstander

NRK P2s debattprogram Desse dagar stilte tidligere denne måneden spørsmålet om drapsbølgen i Sverige er et tegn på hva som kan skje i Norge. Einar Haakaas sa at det har helt klart kommet mye lengre i Sverige. Men han mener samtidig at det vi ser i Norge har det samme mønsteret som i Sverige. Det er et nytt gjengbilde, og det dreier seg om multietniske gjenger som er koblet opp til kriminelle nettverk.

Statistikken viser at de som utfører kriminelle handlinger, blir yngre og yngre. Og det er flere gjengangere. Dette handler ikke bare om rotløs ungdom, det er kriminelle miljøer som rekrutterer ungdom med voldstendenser.

Ifølge Bøhler, som kjenner mange av disse miljøene, er ikke kriminaliteten og voldsbølgen i Oslo bare et lokalt problem. Den organiserte kriminaliteten i hele Norge har sitt utspring i Oslo, og kriminelle sendes fra hovedstaden til andre byer med blant annet narkotika og våpen.

«Dette angår alle, og vi kan ikke se på at dette får utvikle seg», sa Bøhler i NRK-programmet.

Les også

Aftenbladet mener: Opprørende ungdomsvold

Les også

Tidligere gjengmedlem mener politiet har blitt for snille

Også i Stavanger

Rapporten «Barne- og ungdomskriminalitet i Stavanger 2018», fra politiet i Stavanger og Stavanger kommune, viste at ungdomskriminaliteten også har økt her i distriktet. Politiet møter flere yngre gjerningspersoner enn tidligere. Barn ned i 12–13 årsalderen blir registrert som gjerningspersoner innen
en rekke kriminalitetstyper.

Siden 2012 har det i Stavanger også vært en økning i andelen
barn og unge som vokser opp i lavinntektsfamilier, ifølge politiet. Økningen har vært større enn den har vært i andre store norske byer, viser tall fra 2017 for Stavanger kommune.

Les også

Ungdomsmiljøet: – Start forebyggingen i barnehagen

Svikter

Vi har ikke såkalte svenske tilstander i Norge i dag, men vi må sette inn tiltak for å hindre at det skjer. Det handler om tiltak som sørger for at politiet har de verktøyene og sanksjonsmidlene som trengs. Det handler også om å ta på alvor den økende barnefattigdommen her i landet, og å tørre å diskutere både integrering og arbeidsledighet blant enkelte grupper. Samt innvandring.

Men da må først Frp slutte å late som om de gjør noe for å stoppe gjengkriminaliteten i Norge, og heller begynne å gjøre noe. Det er tross alt Frp som har justisministerposten.

Det er for risikabelt å bruke denne saken i et politisk maktspill. Da risikerer vi at vi virkelig ender opp med «norske tilstander».

Les også

Frykt og avsky i Sverige

Les også

Slik skal politiet hindre oppblomstring av ungdomsgjenger

Publisert: