Fra spanskesyken til det nye koronaviruset

GJESTEKOMMENTAR: Hvorfor vi må ta det nye influensaviruset på alvor.

Dette elektronmikroskop-bildet viser det nye koronaviruset i en prøve som ble tatt av en amerikansk pasient fredag 21. februar. Bildet ble tatt av personell hos Rocky Mountains-laboratoriene til USAs nasjonale helseinstitutt for allergi- og infeksjonssykdommer. Foto: NIAID-RML/AP/NTB scanpix

  • Audhild Skoglund
    Audhild Skoglund
    Fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er 274 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Det nye koronaviruset, SARS-CoV-2, har de siste ukene spredt seg i skremmende raskt tempo til stadig flere land. Men hva er det egentlig som skiller det fra en vanlig influensa, og hvorfor er helsemyndigheter over hele verden så bekymret?

Sesonginfluensa

Hvert år får vi sesonginfluensaer. Og hvert år tar de livet av opptil 650.000 mennesker verden over, især gamle og syke.

Allikevel regnes ikke sesonginfluensaen som en pandemi. Den sirkulerer nemlig bare blant mennesker, og den har likhetstrekk fra år til år. Derfor er en vesentlig andel av menneskeheten naturlig immune mot den årlige varianten. Det finnes også vaksiner og antivirale medisiner og antibiotika som kan brukes for å forebygge eller behandle sesonginfluensa.

Når dyr smitter mennesker

Pandemier starter derimot normalt ved at virus som sirkulerer blant fugler eller dyr, hopper over til mennesker. Det kan føre til spesielt farlige sykdommer, deriblant influensa. Når smitten deretter sprer seg direkte mellom mennesker og mange blir syke over store deler av verden, står vi overfor en pandemi.

Influensaer som har hoppet over fra dyr til mennesker, kalles zoonoser. Vi har ikke noen form for immunitet mot slike sykdommer. Antibiotika og antivirale midler fungerer ofte ikke, og forløpet og dødeligheten er vanskelig å forutse.

Det gjør at potensialet for massiv spredning og høy dødelighet er til stede på en helt annen måte enn ved den mer forutsigelige sesonginfluensaen.

Skrekkscenarioet

Pasienter rammet av spanskesyken i et midlertidig sykehus utenfor Fort Riley i Kansas i 1918. Verden rundt døde mellom 50 og 100 millioner mennesker i denne pandemien. Foto: Ukjent fotograf/National Museum of Health and Medicine

For et drøyt århundre siden, i 1918–1920, ble verden rammet av den hittil verste influensapandemien i moderne tid, spanskesyken. Spanskesyken stammet, til tross for navnet, ikke fra Spania, men USA. Den oppstod i fugler og spredte seg enten direkte fra dem til mennesker, eller via en annen dyrevert. Spanskesyken begynte først å sirkulere blant soldater i Texas. De brakte den videre til Europa, hvor første verdenskrig herjet. Deretter smittet de andre lands soldater. Lokalbefolkningen ble rammet, og så spredte influensaen seg til resten av verden.

Spanskesyken kom i flere bølger, og viruset muterte en rekke ganger, noe som gjorde det stadig farligere. Man anslår nå at mellom 50 og 100 millioner mennesker verden over døde av influensaen, og noen steder ble hele samfunn utslettet. Det betyr at mellom 2,5 og 5 prosent av verdens befolkning på det tidspunktet døde av spanskesyken.

Samtidig, grafisk framstilling av utviklingen av den pandemiske spanskesyken i New York, London, Paris og Berlin i 1918–1919. Foto: National Museum of Health and Medicine

Falsk alarm?

Det er kunnskapen om pandemier som spanskesyken som gjør at Verdens helseorganisasjon (WHO) flere ganger har slått alarm når nye virus har smittet over fra dyr. Som da sars (severe acute respiratory syndrome), en alvorlig, akutt luftveisinfeksjon, oppstod i 2002 og ga de smittede livstruende lungebetennelse. Så mange som 1 av 10 smittede døde av sykdommen. Sars spredte seg fra Kina til flere asiatiske land, men ble aldri noen vidt utbredt sykdom, og derfor var det bare 774 mennesker til sammen som omkom.

Svineinfluensaen som spredte seg verden over i 2009 og 2010, var langt mer smittsom og ble derfor erklært som en pandemi. Den rammet også uvanlig hardt blant unge og ellers friske mennesker, noe som gjorde at den virket desto mer skremmende. Dødstallene ble allikevel ikke så høye som man hadde fryktet, kun 17.000 globalt. Men det kunne vi ikke vite på forhånd.

Uberegnelig

Det er uberegneligheten i nye influensatyper som gjør at helseorganisasjonene er spesielt på vakt. I startfasen vet man ikke helt hvordan de vil opptre, hvordan de sprer seg, hvor lang inkubasjonstiden er – og hvor mange som vil dø av dem. Man vet at de sannsynligvis vil mutere etter hvert som de sprer seg, men ikke hvordan dette vil slå ut. Blir de farligere eller mindre farlige?

Det nye koronaviruset har fått navnet SARS-CoV-2. Det betyr at det har likhetstrekk med sars. Begge er koronavirus som antas å stamme fra flaggermus, og begge har vist seg å gi langt hyppigere og farligere lungesykdom enn sesonginfluensa.

Derfor må mange syke behandles med ventilator eller annen pustehjelp, og en andel dør. Hvor stor denne andelen er, vil det ta tid å avgjøre. Vi vet at dødsraten varierer sterkt, selv i ulike deler av Kina. Og enda mer fra land til land. Men den er langt lavere enn med sars, og høyere enn den vi finner ved sesonginfluensa, som ligger på rundt 0,1 prosent. Til gjengjeld ser influensatypen som kommer fra viruset, Covid-19, ut til å være minst like smittsom som vanlig influensa.

Viktig å ta på alvor

Kina iverksatte ekstreme tiltak for å få kontroll over den nye influensaen. I demokratiske land er det mer begrenset hvor langt myndighetene kan gå i å begrense borgernes bevegelsesfrihet. Det blir derfor opp til hver av oss å følge de rådene vi blir gitt.

Vi befinner oss i en situasjon hvor vi ikke vet hvordan det vil utvikle seg. Men vi vet at stadig flere blir syke, og at sykehuskapasiteten har blitt sprengt i flere land. Og at mennesker dør.

Derfor er det alles ansvar å gjøre sitt beste for å begrense spredningen så godt det lar seg gjøre. Det gjelder selv om vi selv ikke skulle få den hardeste varianten.

Les også

  1. Stavanger gikk tom for likkister

  2. Vi er blitt skremt før også

Publisert:

Korona-viruset

  1. Søker EU-godkjenning av koronavaksine

  2. Advokat­foreningen vil ha slutt på karan­tene­hotell

  3. «Er vi oss selv nok? Om nærhet og avstand i koronaens tid»

  4. Koronarestriksjoner førte til netthandelrekord på Black Friday

  5. Bruker du munnbindet flere ganger? Da risikerer du å smitte deg selv

  6. EU kan stenge norske skibakker

  1. Korona-viruset
  2. Coronaviruset
  3. Gjestekommentar
  4. Audhild Skoglund
  5. Influensa