Sanders mot Trump

KOMMENTAR: Det ligger an til å bli Sanders mot Trump i USA. To kandidater som har bygget sine egne organisasjoner utenfor partiapparatene.

Publisert: Publisert:

Bernie Sanders eller Donald Trump? Foto: Jarle Aasland

  1. Leserne mener

Primærvalg er en snål måte å velge kandidater på. I Norge, for eksempel, er det opptil partiene å nominere folk til valg, det er ikke opptil velgerne.

For partiene innebærer dette en risiko. La oss ta Bernie Sanders: Jeg tror ikke han er en type som ville blitt kandidat for Det demokratiske partiet, dersom det var partitoppene selv som valgte kandidatene. De ville sannsynligvis gått for visepresident Joe Biden, eller senator Amy Klobuchar som er solide partifolk og ligger inn mot midten av det politiske landskapet.

Donald Trump er et annet eksempel. Republikanerne hadde ingen opplagt presidentkandidat til valget i 2016, men Trump greide å bygge opp både en organisasjon og en velgerbase utenfor partiapparatet. Det var helt åpenbart ikke Donald Trump som var Det republikanske partiets favorittkandidat. Partiet ville ha Jeb Bush, eller en annen sentrumsorientert og forutsigbar kandidat.

Primærvalg tar kontrollen ut av partikontorene, noe som kan være både godt og dårlig. Samtidig er det grunn til å tro at disse valgene tilfører politikken en dimensjon som bidrar til å øke interessen.

Stoler ikke på partiet

Men vil ikke kandidater som er plukket ut av partiene i større grad besitte egenskapene og kompetansen partiene finner viktige? Donald Trump er ikke tungt forankret i Det republikanske partiet. Han var et fenomen fra utsiden som etter nominasjonen i 2016 brukte partiapparatet til valgkampformål.

Partiorganisasjonene er nok i større grad enn velgerne i stand til å plukke ut de kandidatene som er presumptivt flinkest til å styre landet, noe som innebærer at primærvalgene kan bidra til å nominere presidentkandidater som ikke er egnet til å styre USA.

Partiets favoritt er kanskje ikke den som inspirerer flest velgere, som appellerer til følelser eller får massene med seg, men er sannsynligvis bedre til å bygge et solid politisk apparat og til å få lover og regler vedtatt i nasjonalforsamlingen.

Donald Trump fikk store problemer da han vant republikanernes nominasjon, og senere presidentvalget i 2016. Med ett satt han med ansvar for å fylle over tusen stillinger i regjeringsapparatet. Partiet hadde ikke tillit til ham. Han fikk aldri noen liste over gode navn, samtidig som han heller ikke stolte på partiet – han skulle jo drenere sumpen – og ville velge ut sine egne folk. Han hadde ingen stor base å ta av. Trump måtte prøve og feile.

Snevert utvalg

Det er et godt poeng at primærvalgene gir folket makt, men samtidig er det grunn til å sette spørsmålstegn bak ordningen. Deltakelsen ved primærvalgene er ofte lav, og de første valgene går i delstater med få innbyggere. Det er grunn til å tro at de som deltar ved primærvalg er spesielt interesserte, for eksempel at de blant demokratene er mer venstreorienterte enn den gemene hop, og blant republikanerne mer høyreorienterte. Legger vi disse faktorene til grunn, kan vi si at ordningen med primærvalg vil favorisere radikale kandidater, som endatil utpekes av et svært begrenset utvalg velgere.

Både Sanders og Trump gjorde gode primærvalg i New Hampshire i 2016 og 2020.

De tidlige primærvalgene ga Donald Trump en medvind han ellers ikke ville fått, da han gikk opp mot blant andre Jeb Bush, Marco Rubio og Ted Cruz for fire år siden. En annen ting med Trump, er at han var kjendis og framsto som så annerledes at mediene flokket seg rundt ham. Han fikk mye oppmerksomhet i forhold til motstanderne, fordi han var ukonvensjonell og tok opp betente saker. Dermed kom han på tv og i avisene. Han skapte overskrifter, fordi han er den han her og snakker slik han snakker.

Donald Trump er ironisk nok et produkt skapt av det han selv ynder å kalle «fake news liberal media» på den ene siden, og en begrenset gruppe velgere i tidlige primærvalg, på den andre. Dette henger sammen, og gjelder også for Bernie Sanders. Valget av Trump i 2016 betyr at kandidater fra ytterkantene av det politiske establishment kan gå hele veien, på tross av de store partiorganisasjonene, godt hjulpet av mediene og et snevert utvalg velgere.

Nå går vi inn i en uke med primærvalg i South Carolina, og deretter supertirsdag 3. mars, der 1357 delegater skal fordeles. De utgjør mer enn en tredel av de totale delegatene til demokratenes landsmøte i juli.

For øyeblikket er stillingen slik:

  1. Bernie Sanders, 31 delegater
  2. Pete Buttigieg, 22 delegater
  3. Elizabeth Warren, 8 delegater
  4. Amy Klobuchar, 7 delegater
  5. Joe Biden, 6 delegater

Fra og med 3. mars melder dessuten jokeren Michael Bloomberg seg på i kappløpet.

Donald Trump er ironisk nok et produkt av «fake news liberal media»
Publisert: