Noen har au pair, andre mister AAP

FRIPENN: For noen blir hverdagen vanskeligere når UDI utviser au pair-en. Andre sliter mye mer når NAV tar AAP-en.

Publisert:
Sven Egil Omdal
Journalist

«Hvordan går det med fleksibiliteten hvis familiens 29 år gamle sønn må flytte tilbake på gutterommet fordi han er blitt fratatt arbeidsavklaringspengene?» spør Sven Egil Omdal. Foto: NTB Scanpix

Kjell Ingolf Ropstad sitter i et mørkt rom og ser vennlig mot kamera. Riksvåpenet oppe i venstre hjørne viser at dette er en propagandavideo fra regjeringen.

Barne- og familieministeren vil fortelle oss hvordan familiene nå skal få «tillit, fleksibilitet og valgfrihet», noe de tydeligvis har savnet hittil.

De kornete filmopptakene fra 1950-tallet, der mor er hjemme og barna er lykkelige, viser hvilken smal historisk periode vi skal tilbake til, nå som KrF endelig er kommet i regjering.

Skjermdump av to stillbilder (utsnitt) fra videoen på Kjell Ingolf Ropstads Facebook-side.

Fleksibilitet?

Men hvordan går det med fleksibiliteten hvis familiens 29 år gamle sønn må flytte tilbake på gutterommet fordi han er blitt fratatt arbeidsavklaringspengene (AAP)?

Er det egentlig mer fleksibelt for familien at sønnen blir kastet ut av ordningen som har holdt ham flytende etter at han ble skadet på jobb? Og er det fleksibelt å gjøre det før han var frisk nok til å arbeide, og før han alternativt var klarert for å søke om uføretrygd?

Kanskje ville han heller sett foreldrene hver 14. dag enn å flytte hjem igjen? Men han måtte selge sin egen lille leilighet før han kunne få økonomisk sosialhjelp, det siste halmstrået velferdsstaten hadde å tilby der han sank ned i økonomisk håpløshet.

Det lyder faktisk litt hult når Ropstad sier at regjeringen vil finne ut «hva som er de største utfordringene for familier i dag». For ganske mange tusen familier er den største utfordringen at KrF ikke lenger vil reversere et ulykkelig vedtak som de faktisk er imot. Det er AAP-opprøret og ikke bompengeopprøret som burde utløse krisemøte i regjeringen.

Den viktigste hensikten med arbeidsavklaringspengene er å få flest mulig tilbake i jobb. 1. januar 2018 ble maksimumstiden for å stå i ordningen redusert fra fire til tre år, samtidig som mulighetene for å få forlengelse utover maksimaltiden ble kraftig innskjerpet. Dessuten ble hensynet til sykdom tonet ned, arbeidslinja trumfer alt.

Praksisen var for liberal, sa arbeidsminister Anniken Hauglie i Stortinget 23. mai. Når de høyreliberale argumenterer med at noe er for liberalt, skal man være på vakt. Da er det som regel noen svake som skal få det verre.

Hva er vel mer motiverende enn å måtte selge hus og bil, tømme alle sparekonti og stille med lua i hånden hos NAV for å trygle om litt forsorg – som det het den gang Ropstads kjernefamilier var så lykkelige.

Først knekkes, så på sosialen

Resultatet av innstrammingen ble at 17.000 mennesker falt ut av ordningen. Det bekymrer ikke arbeidsministeren. For henne er det «riktig å innføre en grense for hvor lenge man skal kunne motta en midlertidig inntektssikring». Men da ville det jo være naturlig å sørge for overgang til en varig ordning. Sosialhjelp er bare en mye dårligere midlertidig ordning, der mottakerne i tillegg må selge det de måtte ha av verdier før de kan få støtte. Ifølge NAVs egne tall har 3100 av de 17.000 havnet på sosialhjelp (regjeringen hevder at det er 1900, som er mange nok).

Hele endringen bygger på den udokumenterte tesen om at mange på AAP bare trenger litt ekstra motivasjon for å komme seg ut i arbeid. Og hva er vel mer motiverende enn å måtte selge hus og bil, tømme alle sparekonti og stille med lua i hånden hos NAV for å trygle om litt forsorg – som det het den gang Ropstads kjernefamilier var så lykkelige.

Innstramningen som Stortinget vedtok i 2017, åpnet en sprekk mellom maksimaltiden for AAP og muligheten for å søke uføretrygd. I denne sprekken falt mange mennesker. De var ikke friske nok til å gå ut i arbeid og de var ikke klarert av NAV for å søke om uføretrygd.

Reformen gjorde de syke enda sykere og de utrygge mer engstelige. Kvinner rammes hardere enn menn fordi mange typiske kvinnesykdommer har lengre forløp. Gifte får ikke sosialhjelp. For noen vil det være gevinst i å skille seg, slik at ektefelle og unger kan bli boende i hjemmet. Men er det egentlig denne valgfriheten KrF vil styrke?

Det finnes knapt noen mer sentral verdi i kristendommen enn Jesu påminning om at det vi gjør mot noen av hans minste, gjør vi mot ham.

Kristne verdier?

Da Stortinget vedtok endringen, gikk KrF inn for at det måtte finnes et tilbud til de som ikke lenger ville ha krav på arbeidsavklaringspenger. Partiets standpunkt ble fremmet av Kjell Ingolf Ropstad. Da Stortinget for en uke siden behandlet forslag fra Ap og SV om å reversere ordningen, stemte KrF mot sin egen overbevisning.

Ropstad har forsikret at de kristne verdiene skal få mer plass i regjeringens politikk. Det er mulig han tror at kontantstøtten har trygg bibelsk forankring, men det finnes knapt noen mer sentral verdi i kristendommen enn Jesu påminning om at det vi gjør mot noen av hans minste, gjør vi mot ham.

Fattigdomsfeller

Regjeringen har satt ut tusenvis av fattigdomsfeller. Der sitter det fast enslige mødre og barna deres, syke mennesker og folk som allerede har mer angst enn de rår med. Nå ber KrF dem holde ut noen år, til regjeringen får prøvd ut hvordan fellene virker.

Innstramningen skulle få flere i arbeid, men NAV fikk ikke ressurser til å hjelpe dem som plutselig ble kastet ut i usikkerhet. Anniken Hauglie viser til at regjeringen ga NAV 15 millioner ekstra i revidert budsjett, som har virkning for andre halvår. Det skulle bli rundt 40 stillinger fordelt på landets (snart) 356 kommuner, – et musepiss i havet.

I 10 år har NAV i sju fylker gjennomført et prøveprosjekt kalt Senter for jobbmestring. Forskere som har fulgt prosjektet, konkluderer med at det har vært vellykket. Flere er kommet i arbeid, færre har endt opp med trygd. Prosjektet er spesielt egnet for de som mottar arbeidsavklaringspenger. NAV vil gjøre ordningen nasjonal, så da er det kanskje ikke så overraskende at regjeringen i stedet fjerner de øremerkete midlene fra nyttår, slik at hele prosjektet står i fare. Det var vel for liberalt.

Les også

Sven Egil Omdal: «Smil, du er fattig»

Les også

Sven Egil Omdal: «Framtiden? Den står i kø hos Nav»


Les også

Heid Bjerga (SV): «Brutal stopp av arbeidsavklaringspenger»

Les også

Grethe Stødle: «Barnefattigdom kan true velferdssamfunnet»



Les også

Einar Brandsdal: «Når de ansvarlige for omstillinger fornekter at det går dårlig»


Publisert: