En risiko det ikke er verdt å ta, Equinor

KOMMENTAR: Equinor snakker fint om å være klimavennlige. Samtidig risikerer de hele sitt omdømme når de står de fast på planene om å bore etter olje i den omstridte Australbukta. Det er en dårlig strategi.

Surfere har protestert en rekke ganger i Australbukta mot Equinors planer om å bore etter olje der. Tidligere denne uken demonstrerte surfere og andre på vannet ved Operahuset i Oslo. Foto: Adam Snow/Surfrider Foundation Australia / Surfrider Foundation Australia

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det er det vante opplegget. Equinor (tidligere Statoil) inviterer sine aksjonærer til generalforsamling. Det skjer en gang i året, i midten av mai. Endelig skal alle de små aksjonærene og de større investorene få sagt sitt om selskapets framtid.

Noen har kledd seg i finstasen. Noen gjør seg klare til å stemme over de ulike forslagene. Til venstre i salen sitter, helt ubemerkelig, statens mann i Equinor, Johan Alstad fra olje- og energidepartementet. Han skal stemme på vegne av meg og deg.

På vei inn har de gått forbi demonstranter fra ulike miljøbevegelser, i år uten isbjørn.

Demonstrantene har vært tilstede år etter år. I lang tid var protestene mot Statoils oljesandsatsing i Canada. Etter det var det maoriene fra New Zealand som ikke ville har Statoil i sin bakgård. Oljeboring i Arktis har også vært tema flere ganger.

Les også

Disse selskapene får borekontrakter med Equinor

Les også

Protesterte utenfor Equinor: – Vi kjemper for barnebarna

Australia

I år, som i fjor og enda to år før det, var det en håndfull australske miljøvernere som hadde møtt opp foran Equinors Business centre på Forus. Med seg hadde de surfere og popartisten Ziggy Alberts. Det var flere følelsesladde innlegg fra talerstolen fra mennesker som hadde reist fra den andre siden av jorden for å kjempe for sin sak, og sitt hjem i Australbukta.

Equinor har solgt seg ut av både oljesand og trukket seg fra de kontroversielle områdene i New Zealand. Men de holder beinhardt fast på de kontroversielle lisensene i Australbukta, til tross for at både BP og Chevron har solgt seg ut fordi det ble for dyrt.

Equinor vil bore, men venter på godkjenning fra the National Offshore Petroleum Safety and Environmental Management Authority (NOPSEMA).

På mandag var aktivistene i Oslo, på surfebrett og i kanoer. Mer enn 100 aktivister, inkludert mange norske, deltok i protesten mot Equinors planer om å lete etter olje i Australbukta i 2020.

Les også

Oljeleverandørene rammes hardest ved nytt oljeprisfall

Les også

Equinor blar opp 8,4 milliarder i Mexicogolfen

Stor motstand

I april publiserte tenketanken The Australian institute den første nasjonale meningsmålingen om boring etter olje og gass i Australbukta. Den viste at 60 prosent av befolkningen i Australia er mot oljeboring i dette området. I Sør-Australia er hele 68 prosent mot. Bare 16 prosent er for å åpne for leteboring, mens mer enn to tredjedeler mener området bør vernes.

Australbukta har blitt kalt Australias Lofoten, med et rikt dyreliv som miljøvernerne er bekymret for kan ta stor skade av et eventuelt oljeutslipp. I tillegg handler dette om klima. Noe av oljen som ligger i bakken må, ifølge alle sceniarier som brukes til å «spå» om framtiden, ligge igjen i bakken dersom vi skal nå målet om 1,5 graders oppvarming.

Til Dagens Næringsliv sa pressetalsmann i Equinor Erik Haaland på onsdag at de på en del viktige punkter deler interessene til miljøorganisasjonene.

De er nemlig også opptatt av å redusere utslippene, og å nå målene i Parisavtalen. I Norge bruker Equinor stadig vekk retorikken om at det er her i Norge vi utvinner oljen med de laveste utslippene av CO2. Det gjelder visst også i Australia. En del olje må ligge igjen i bakken, sier Haaland. Men den oljen de leter etter i Australbukta er ikke av den sorten. Der ser de etter «olje med antatt lavt CO2-avtrykk».

Les også

Norske surfere samlet seg i protest mot Equinor foran Operaen

Nytt navn, men nye vyer?

Det er ett år siden Statoil skiftet navn til Equinor. Selskapets mål er å bli et bredt energiselskap, fikk vi da høre.

Det er de ikke nå. Rett under 5 prosent av det de driver med er fornybar energi. Det er klart at det tar tid å bygge seg opp, og det er viktig at prosjektene er lønnsomme. De skal tross alt tjene penger til både oss og aksjonærer, og de skal opprettholde arbeidsplassene.

Men det er enkelte ting et energiselskap som sier at de ser framover, og ikke bakover, ikke lenger kan gjøre. Uten at det går utover selskapets omdømme.

For det handler ikke bare om å utvinne så mye olje som mulig lenger. Det er fortidens strategi. Mye av det som vil være greit omdømmemessig framover, er det investorene som vil bestemme. Og det begynner å synes.

Les også

Ola Elvestuen: – Enova har penger til å støtte Equinor

Les også

Slik vil Rødt strupe oljenæringen de neste 10–11 årene

Aksjonærmakt

Neste uke er det generalforsamling hos det britiske oljeselskapet BP. Da er det ventet at en koalisjon av investorer fra finansdistriktet City i London vil komme til å tvinge selskapet til å være mer åpen på hvordan de planlegger å bekjempe klimaendringer. Disse investorene eier tilsammen en tidel av BP.

Noen av disse investorene var også med i en koalisjon som i desember i fjor tvang Shell til å sette konkrete mål for alle sine utslipp. Også utslippene fra de produktene som kommer fra Shells olje og gass, for eksempel diesel og bensin.

Dette var også ett av forslagene på Equinors generalforsamling. Styret i selskapet anbefalte aksjonærene å stemme ned dette forslaget, noe de også gjorde.

Investorer er drevet av et marked, og når de ser at markedet endrer seg beveger pengene seg i andre retninger.

I Storbritannia har grupperingen Extinction Rebellion fått med seg hundretusenvis i klimaprotester, der de krever politisk handling. Også i andre land har det vært store klimamønstringer. Jess Lerch fra The Wilderness Society i Australia sier at i hennes land er det stort sett bare politikere som vil fortsette som nå med produksjon av både kull og olje. Kampanjen mot Equinor er en av de største noensinne i Australia, sier hun.

Denne uken er det parlamentsvalg i Australia. Partiet Labour, som er i opposisjon, har den siste uken sagt at de vil ha en uavhengig gjennomgang av risikoen for utslipp for Australbukta før nye leteboringer kan bli godkjent, forteller Lerch.

Les også

Studentene vil jobbe med fornybar energi – og i Equinor

Omdømmerisiko

Et av spørsmålene generalforsamlingen stemte over, var om Equinor skal droppe sine boreplaner i Australia. Forslaget var fremmet av Greenpeace og WWF. Equinor-styret anbefalte øvrige aksjonærer om å si nei til forslaget, og de fleste aksjonærene adlød.

Men denne gangen fikk Greenpeace med seg en detydelig investor, det nederlandske Aegon. Det internajonale pensjonsfondet stemte også for at Equinor skulle følge etter Shell og ta ansvar for utslipp for alle sine produkter. Det viser at ting er i endring, men fordi staten eier 67 prosent av Equinor, vil det ikke snu der før staten snur.

«Verden er i endring, og det samme er vi. Vi vil være i forkant,» sa styreleder Jon Erik Reinhardsen.

Equinor har, gjennom en felles erklæring med det globale investorinitiativet Climate Action 100+, forpliktet seg til å fastsette klimarelaterte ambisjoner også utover 2030. Dette er et konkurransefortrinn, sier Reinhardsen.

Da er det helt ulogisk for Equinor å risikere både å tape store penger i Australbukta, samtidig som det utgjør en enorm omdømmerisiko.

Å stå fast på å bore etter olje i Australbukta er en risiko det ikke er verdt å ta. Det er en dårlig strategi.

Les også

  1. – Færre arter og færre individer, dette kan gå veldig galt for kloden vår

  2. Er det klima for endring?

  3. – Hva olje- og gasshistorien kan lære oss om klimautfordringen

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Trumps tid med viten­skaps­fornek­telse er over. USAs nye klima­planer vil føre til store globale endringer

  2. Slutt å prøve å sanke stemmer gjennom lovnader som betyr å stjele fra de unges sparebøsse

  3. Det er kunnskapsløst å påstå at ikke bistand har hjulpet mange millioner mennesker ut av fattigdom

  4. «Løgn og vrengebilder av verden er en arv etter Trump vi må slutte med i den norske offentlige debatten»

  5. Polens abortforbud bør fordømmes, også i Norge

  6. Det var ikke dette politikerne som meislet ut oljepolitikken på 1970-tallet, så som sin visjon for framtiden

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Oljebransjen
  3. Oljeproduksjon
  4. Klimapolitikk
  5. Equinor