Bompenger ikke lenger spleiselag, men en avgift for å styre forbruk

GJESTEKOMMENTAR: Er det rart at folk reagerer?

Publisert: Publisert:

Demonstrasjon i Sandnes mot bompengeringene på Nord-Jæren i mars 2019. Foto: Fredrik Refvem

  • Ståle Økland
    Forfatter
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

30. april 2001 var en viktig dag for Vestlandet. Da ble Stord, Bømlo og Haugaland knyttet sammen gjennom bro- og tunnelforbindelsen Trekantsambandet. Reisetiden ble redusert, folk kunne kjøre når de ville, og de trengte ikke lenger å være avhengig av fergetider. Prosjektet kostet 1,9 milliarder kroner og ble delvis finansiert gjennom bompenger. Selv om det fantes folk som var mot bommene, var storparten fornøyd. Folk hadde vært vant til å betale for fergebilletter, og merkostnaden med bompenger ble spiselig for de fleste, for de opplevde en enklere hverdag. Som Bømlo kommune skriver på sine nettsider: «I dag må ein leita lenge etter nokon som er imot Trekantambandet.»

Utviklingen på Bømlo var ventet, for det samme hadde skjedd da Rennesøy fikk en bomfinansiert tunnel i 1992. Det fantes rennesøybuer som ikke likte å betale, men først og fremst snakket folk om alt det positive som skjedde på grunn av Rennfast.

Siden 2013 har antallet bomstasjoner økt fra 170 til 245 i Norge. Motstanden mot bompenger begynner å bli massiv. I Bergen sier nå 16,9 prosent av velgerne at de vil stemme på partiet Folkeaksjonen Nei til mer bompenger. Denne bomlisten er blitt Åsanes og Arnas største parti. Hvor kommer motstanden fra?

Prisen

Mange klager på prisen. For en aktiv småbarnsfamilie i Stavanger-regionen blir bomregningen på mange tusen kroner i året. I et intervju med NRK i august 2018 uttalte sekretariatsleder for Bymiljøpakken, Stine Haave Åsland, at en vanlig husholdning på Nord-Jæren mest sannsynlig ville få kostnader på 8000–16.000 kroner i året. Det er mye penger for en familie som allerede har mange utgifter, enten det dreier seg om barnehageplass eller SFO.

Kanskje handler motstanden om mer enn prisen. Kanskje handler den også om at mange mennesker ikke opplever at bompengene går til noe de ønsker å betale for. Bompenger innkreves ikke bare for å bygge nye veier. En oversikt bladet Motor har utarbeidet viser at de ni største byene og byområdene i Norge har bypakker eller planer om bypakker for totalt 215 milliarder kroner. Bompenger er den viktigste finansieringskilden, men bare hver tredje krone brukes på vei. Mye går til å bygge annen infrastruktur, slik som sykkelveier, turstier og bussfelt. Bomstasjoner brukes også for å kreve inn rushtidsavgift, for å redusere og spre biltrafikken. Bilister skal altså betale mer slik at de kjører mindre, og til mer ugunstige tidspunkter.

I en nasjonal spørreundersøkelse gjennomført av Ipsos i 2018 svarte 45 prosent av de spurte at de synes det er rett at veibygging finansieres med bompenger. Men som kommentator i Dagbladet Geir Ramnefjell påpekte: De som mener det er riktig at bompenger skal brukes til veibygging, men ikke til finansiering av kollektivtransport og køprising, kan ha svart ja i denne undersøkelsen.

Miljø

Bompengeordningen på Nord-Jæren har fått navnet Bymiljøpakken. Navnet ble skiftet i mai 2018. Det gamle navnet var Bypakke Nord-Jæren. Ifølge Rogaland fylkeskommune skal Bymiljøpakken bidra til lavere klimautslipp, mindre trafikkstøy og bedre bymiljø. Kjører du gjennom en bomstasjon på Nord-Jæren, betaler du blant annet for en sykkelvei mellom Stavanger, Forus og Sandnes. Du betaler for en bussvei fra Vatne til Risavika, samt en bussvei fra Kvernevik til Forus. Du betaler også for oppgradering av bussterminalen i Stavanger og Ruten i Sandnes. I tillegg betaler du for drift av kollektivtrafikk til tre milliarder kroner og en rekke såkalte «andre sykkelprosjekter» til en sum av én milliard kroner. Prisen for hele bymiljøpakken er 30 milliarder kroner. Det tilsvarer 15 Trekantsamband.

Det finnes gode grunner til å bygge sykkelveier og legge rette til for et bedre kollektivtilbud. Kanskje kan det til og med forsvares at politikerne ønsker å bruke en milliard kroner på trafikksikkerhet og turveier for gående. Men er det rett å sende regningen til bilistene?

En del av Bymiljøpakken går til vei, blant annet en firefeltsvei fra Smiene til Harestad, og firefeltsvei fra Ålgård til Hove. Mye går til kollektivfelt. En bro over Gandsfjorden er ikke med i pakken. Det er pussig at en jærbu på vei til jobb på Forus skal betale bompenger for en ny sykkelvei i Stavanger.

Men nå setter også Jæren opp bommer. I løpet av to år skal det stå klar sju eller åtte bommer på Jæren. Pengene skal for det meste gå til bygging av kollektivnett og sykkelveier, men også enkelte veistrekninger. Ordfører i Time, Reinert Kvernaland (H), er en pådriver. Han vil blant annet bygge større park i Brynebyen og legge en av bilveiene i kulvert. Bilistene skal altså betale for lokalpolitikernes ønske om å bytte ut biler med busker og trær.

Ny mal

Dagens bompengemodell er blitt den nye malen for veibygging og utbygging av infrastruktur. Initiativet og en del av finansieringen skjer lokalt, og staten trør støttende til med penger. Det er ikke noe feil i det. Staten har mye penger. Problemet er at kommunene og fylkeskommunene mangler penger. Derfor sender lokalpolitikerne regningen til bilistene. Slik slipper de å prioritere. De slipper å tenke på at nødvendig infrastruktur skal betales av dem. Er det rart at folk reagerer?

Når bomstasjoner skal finansiere alt fra sykkelstier til bussterminaler, blir det vanskelig å forklare hvorfor nettopp bilistene skal ta regningen. Og når bomstasjoner i hele Norge brukes som et instrument for å redusere biltrafikken, er bompengeinnkreving ikke lenger et spleiselag, men en avgift for å styre et forbruk, slik som sukkeravgiften, tobakksavgiften og alkoholavgiften. Da bryter bompengeordningen med tradisjonen og forestillingen om hvorfor vi betaler bompenger.

(Gjesteskribent Ståle Økland var varaordfører i Time for Høyre i perioden 2003–2005. Red.mrk.)

Les også

Egil Ø. Nærland: «Bompengar eller ei har blitt eit val mellom pest og kolera»

Les også

Solveig G. Sandelson: «Og dette skjer på vår vakt»


Publisert:

Les også

  1. Hvor mye må du betale om du bor på Bryne og jobber på Forus?

  2. Hva må vi betale? Når er første spadestikk? Hva skjer med gratisveiene?

  3. – De er desperate nå

  4. Bompenge-opprør i Finnøy kommune

  5. Klepp sa ja til bommer med 16 mot 15 stemmer

  6. Time: Flyttet en bomstasjon og reddet hele bompakken

  7. Halvering i inntekter i Bymiljøpakken: Flere veiprosjekt kan bli satt på vent


Mest lest akkurat nå

  1. Elever i Stavanger og Sola har fått påvist covid-19

  2. Vil skape et robot-eventyr på Tau

  3. Frp nekter å la Knut Arild Hareide kutte en eneste krone

  4. Ingebrigtsen gjør narr av Warholm-utspill

  5. Busstreik utvides til Rogaland fra lørdag – alle sjåførene tas ut i streik

  6. Elek­trikere i disse lokale bedriftene kan streike fra onsdag

  1. Bompenger
  2. Gjestekommentar
  3. Bymiljøpakken (tidl. Bypakke Nord-Jæren)
  4. Ståle Økland