Portforbud er noe veldig unorsk

KOMMENTAR: Det er noe veldig unorsk med et portforbud. Det er ingenting som tyder på at vi trenger et så inngripende tiltak.

Det er ingenting som tilsier at vi trenger å innføre portforbud i Norge.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Denne uken gikk høringsfristen ut for regjeringens forslag om å åpne for å innføre portforbud «når det er strengt nødvendig». Dersom et slik forslag blir vedtatt, vil regjeringen kunne forby folk å oppholde seg på offentlige steder for å forebygge eller motvirke smittespredning.

Tirsdag sa helsedirektør Bjørn Guldvog at Helsedirektoratet mener Stortinget bør støtte dette forslaget.

Guldvog sa til NRK at han mener et slikt tiltak kan være nødvendig i ekstreme situasjoner, at sannsynligheten for dette er svært lav, men at vi må være forberedt på det usannsynlige.

Portforbud i Stavanger

Mandag kveld var portforbud også tema i kommunestyret i Stavanger. Rødts Mímir Kristjánsson minnet om at å innføre portforbud er noe av det mest inngripende en stat kan gjøre i innbyggernes frihet.

Rødt gikk sammen med Venstre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Folkeaksjonen nei til mer bompenger og Miljøpartiet de grønne mot kommunedirektørens innstilling. Men flertallet i kommunestyret i Stavanger ville ikke avvise at et portforbud kan bli aktuelt i ekstreme situasjoner.

«Vi er langt fra et portforbud, men vi vet ikke hva fremtiden vil bringe», sa Høyres gruppeleder Sissel Knutsen Hegdal, og refererte til andre land, som Italia, Spania og Nederland, der styresmaktene måtte ty til portforbud.

Sterk motstand

Men høringssvarene til regjeringens forslag viser tydelig at det er sterk motstand mot åpningen for et portforbud.

I sitt høringssvar skriver for eksempel Folkehelseinstituttet at det som har en effekt på smittevernet er at folk har færre kontakter med andre mennesker. Og at dette kan oppnås på andre måter enn gjennom et portforbud.

FHI peker på at et portforbud vil ramme både de som går tur for seg selv i skogen og de som samler seg ute i parken for å slå av en prat. Myndighetene har allerede hjemmel til å forby alle arrangementer, stenge serveringssteder, konserttilbud, idrettsaktiviteter, barnehager, skoler, universiteter, kollektivtransport og innføre mange flere tiltak som reduserer kontakt mellom mennesker.

Dette peker også Advokatforeningen på i sitt høringsinnspill. De frykter også at det å innføre portforbud som et tiltak kan senke terskelen for å ta dette i bruk.

Advokatforeningen beskriver portforbud som «et kontrolltiltak som brukes i krig eller krigslignende situasjoner. I Norge har portforbud aldri vært brukt i fredstid».

Uheldig presedens

Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling (ICJ-Norge), som jobber med å beskytte menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper, viser til at et tiltak som portforbud griper inn i flere av de grunnleggende menneskerettighetene. Som retten til bevegelsesfrihet, respekt for privatlivet og familieliv.

«Det vil potensielt kunne få dramatiske konsekvenser for den enkelte fordi visse grupper eller personer i samfunnet vil kunne bli rammet uforholdsmessig hardt,» skriver de i sitt høringssvar.

ICJ-Norge er også bekymret for at et forslag om å utvide muligheten til å innføre et så inngripende tiltak som portforbudet vil sette en uheldig presedens for hva som er akseptabelt for myndighetene å iverksette av så inngripende tiltak overfor egne borgere uten at det påviselig er strengt nødvendig.

Dugnad

Fra begynnelsen av pandemien har regjeringen og helsemyndighetene snakket om dugnaden vi alle er med på. Det har de fått berettiget kritikk for. Fordi mange deler av denne pandemien er ikke en dugnad. Det er for eksempel ikke en dugnad å miste jobben eller å være permittert.

Men den delen av pandemien som handler om å holde avstand, holde seg til smittevernreglene og ta hensyn til de andre i samfunnet er en slags dugnad.

Dugnadstradisjonen i Norge strekker seg helt tilbake til middelalderen, ifølge Institutt for samfunnsforskning. Den har endret form i løpet av de mange hundre årene den har vært en del av det norske samfunnet, men tanken er den samme.

Ifølge ordbokforfatter Yann de Capronas Norsk etymologisk ordbok stammer ordet dugnad fra det norrnøne ordet dugnaðr, som betyr hjelp, god gjerning, eller kraft.

Dugnad er et lite kjent konsept i andre land, og denne følelsen av å bidra med noe til fellesskapet kan fort vise seg å være en av grunnene til at vi her i landet har klart å holde smittetallene og dødsratene såpass lave.

Og det er valget om å være med i denne dugnaden et portforbud vil ta fra oss.

Høy tillit

Norsk koronamonitor fra Opinion viste i november at 72 prosent av nordmenn har tillit til informasjonen regjeringen gir, og 74 prosent svarte at de hadde tillit til informasjonen som gis av helsemyndighetene. Tilliten hadde økt i løpet av høsten.

Selv om det har vært diskusjoner rundt smittevernstiltak, har det også vært høy oppslutning om disse. Og det er viktig for denne tilliten at folk føler at de selv har et ansvar.

Regjeringen vil på bakgrunn av høringsinnspillene nå avgjøre om de vil legge fram et forslag for Stortinget om å endre smittevernloven med et så inngripende tiltak.

Stortingsrepresentant og tidligere Venstre-leder Trine Skei Grande har fra regjeringen kom med forslaget sagt at hun er sterkt imot et portforbud. Hun har kalt forslaget et fotlenkeforslag, og vil helst legge det i en skuff.

Det har Skei Grande helt rett i. For det er ingenting som taler for åpne for å innføre et portforbud i Norge. Det handler om frihet under ansvar. Og det har vi vist at vi stort sett er gode på, uten at å bli sperret inne i våre hjem under tvang.

Publisert:
  1. Portforbud
  2. Koronaviruset
  3. Pandemier
  4. Dugnad
  5. Sissel Knutsen Hegdal

Mest lest akkurat nå

  1. Cupfinalekongen gnistret da Viking slo RBK. Nå venter Kongsvinger

  2. – Fest løse gjenstander

  3. Denne uka måtte flere ut med 3000 kroner for bruk av et slikt skilt

  4. HRS mister statsstøtten: – En skammens dag

  5. Slik mistet Steinkjerringa nesa

  6. Kva vil du ofra for ei Michelin-stjerne?