Skattelister, arv og rikdom

KOMMENTAR: Skattelistene gir god og nødvendig samfunnsøkonomisk innsikt. Blant annet at formuesoverføringen mellom generasjoner er økende.

Publisert: Publisert:

«I Norge bør det være en politisk oppgave å beholde en struktur med små forskjeller», skriver Torbjørn Kindingstad

  • Torbjørn Kindingstad
    Tidligere politisk redaktør i Aftenbladet
iconDenne artikkelen er over to år gammel

24-åringen fra Midt-Norge som sitter på en formue godt over 11 milliarder kroner er et eksempel på slik formuesoverføring. Laksebransjen har vært attraktiv de siste årene, og har gitt solid avkastning.
Nå er det selvsagt ikke slik at 24-åringen vil lene seg tilbake og begynne å bruke uhemmet av sin nedarvede pengebinge. Verdiene samlet er ikke nødvendigvis å betrakte som disponible penger her og nå. Og selskapets framtid kan være godt sikret, og bli veldrevet framover. Men det er likevel et godt eksempel på at gapet mellom fattig og rik i Norge øker. Og på at stadig større andeler av den felles rikdommen samles på få hender, blant annet gjennom arv.

Les også

Lysbakken på felttog mot Rogalands-forskjeller

Nødvendige kapitalister

Vi trenger kapitalister, bevares.

Og vi trenger samfunnsbevisste og våkne mennesker som rår over kapital og som kan investere og skape. Det er derfor vi over mange år har hatt et skattesystem som har stimulert til nyetableringer.

Men med stadig større ansamling av store formuer på få hender, vil flere av disse ønske å etablere private investeringsselskaper for å ivareta den private delen av verdiene. Det gir ikke nødvendigvis den store samfunnsgevinsten, selv om det kan lønne seg for eierne. Og selv om antall nye aksjeselskaper på den måten øker, øker ikke nødvendigvis den samfunnsmessige verdiskapingen like mye.

Så langt tilbake som i 2010 hadde 10 prosent av befolkningen i Norge hånd om 70 prosent av finansformuen i landet. Finansformue omfatter bankinnskudd, fondsplasseringer, aksjer mm. Jo større formuer man rår over, jo mer tid og krefter legges ned i at den skal fortsette å vokse.

Les også

Er du lei av at de rikeste blir stadig rikere? Trøst: Det har vært større forskjeller før

Global utfordring

Mer kapital på færre hender er ikke bare et norsk fenomen. Det skjer i så godt som alle land. Og på verdensbasis er gapet enormt. I Norge er forskjellene små sammenlignet med andre land.

Men det er ikke et godt argument for at denne utviklingen skal fortsette. Tvert om har det sine tydelige samfunnsmessige verdier at forskjellene forblir små, og at de reduseres heller enn å øke. I Norge bør det være en politisk oppgave å beholde en struktur med små forskjeller.

Innvendingen er ofte at «det kan da umulig være galt å tjene penger».
Nei selvsagt er det ikke galt. Men i et samfunnsøkonomisk perspektiv blir det lett slik at store formuer på få hender skjer på bekostning av de mange. De få er opptatt av å sørge for at formuene vokser. De mange vil spare for å få endene til å møtes. Det gir ikke nødvendigvis den beste stimulansen til samfunnsøkonomien.

Les også

NHO hudfletter kampanje mot "de rike" - får støtte av Erna Solberg

Skatt

Skatt på arv er tatt bort i Norge. Den sittende regjeringen er opptatt av å redusere formuesskatten. Løsningen er imidlertid ikke så enkel som å si at arveavgiften skal gjeninnføres. Overføringene mellom generasjoner krever kanskje en ny og annerledes skattereform. Og når det gjelder formuesskatten vet vi at også den er komplisert å lage rettferdig. En gjennomgang av skattesystemet på bredt grunnlag kan være en av løsningene.
Likevel er det slik at skattelistene både i vårt distrikt og i flere andre næringstunge regioner gir en innsikt i formuessituasjonen som burde kunne danne utgangspunkt for å finne løsninger som fungerer mer utjevnende.

Skattehull

Det skattelistene imidlertid ikke forteller oss, er konsekvensene av den type globalisering og monopolisering som vi ser i kjølvannet internasjonale giganter som Google eller Amazon. De nye globale gigantene betaler lite skatt i de landene der de henter ut verdifull informasjon om innbyggere, struktur, markeder og forbrukeroppførsel.

Både nasjonalt og lokalt blir disse aktørene ønsket velkommen. Og kritikerne av den norske formuesskatten viser gjerne til at skatten ikke rammer utenlandske eiere. Aftenbladet kunne i går fortelle at Eurus Europe som er hovedaksjonær i Høg-Jæren vindpark, gir kommunen halvannen million i året som en hyggelig takk for at kommunen ikke innfører eiendomsskatt.

Det er sikkert hyggelig for kommunen. Men det er en ordning som kan gi framtidige konsekvenser som er vanskelige å overskue i dag.

Pengemakt

Penger gir makt, også over samfunnsutviklingen. Vi merker kanskje ikke så mye fra det ene året til det andre. Men over tid får det konsekvenser når mer av ressursene samles på få hender. Det er viktig å være seg denne utviklingen bevisst, og eventuelt arbeide for å motvirke de uheldige sidene. Da er offentlige skattelister et godt hjelpemiddel når det gjelder de hjemlige utfordringene.

De nordiske landene med sine velfungerende velferdsmodeller er først og fremst skattefinansierte. For å møte nye skatteutfordringer er det viktig også med internasjonale avtaler og samarbeid for å unngå at globale monopoler blir nasjonale nullskatteytere. Da er det viktig å ha en åpen og troverdig skattepolitikk som bidrar til små forskjeller nasjonalt.

Vi må ikke undergrave våre egne utjevnende systemer dersom vi ønsker å bidra til globale samarbeidsløsninger som skal sikre at også gigantene gjør opp for seg på rimelig vis.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Familie­selskap skal være grunn til flere korona­smittede i Stavanger

  2. Fire ansatte korona­smittet hos ConocoPhillips

  3. Kvinnelig lærer tiltalt for sex med mindreårig elev

  4. Ungdommen fikk sitt eget anneks på fjellet: – Her slipper de å henge med oss voksne

  5. To nye smittede i Stavanger

  6. Sørloth blir tidenes trønderske overgang: – Dette er et eventyr

  1. Formuesskatt
  2. Skattepolitikk
  3. Eiendomsskatt