Bør rådmannsveldet falle?

Rådmannsrollen er forholdsvis klar – den er synlig og eksponert. Men at rollen er sterk, gjør den forholdsvis ufarlig i maktsammenheng.

"Ser vi på årets budsjetteringsprosess i Sandnes, syntes rådmannen å ha blitt mer overhørt enn det som vanlig er," skriver Einar Brandsdal. Her legger rådmann Bodil Sivertsen fram budsjettforslaget for 2017. Foto: Fredrik Refvem

  • Einar Brandsdal
    Einar Brandsdal
    Statsviter, organisasjonsrådgiver, førstelektor i endringsledelse ved UiS
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Den aldri hvilende Christian Wedler, gruppeleder i Stavanger bystyre, er en prinsipiell politiker som har nese for å lukte makt. Seinhøstes forslo han at politikerne overtar ansvaret fra rådmannen/administrasjonen om å innstille i saker som skal opp til første gangs behandling. Wedlers forslag ble ikke støttet av hverken rådmannen selv eller det politiske flertall. Modellen hans ville blitt en mellomting mellom en formannskapsmodell og en parlamentarisk bergensmodell.

Heldigvis slapp vi den varianten. Men Wedler skal ha ros for å problematisere rådmannsrollen. Roller der man ikke har kjønnsnøytrale navn, er gjerne overlevninger fra svunne tider, slik fylkesmann, lensmann og sysselmann, med flere er. Det er roller som kanskje er modne for fornyelse?

Rådmannen har en finger med i det meste

Ser vi på fasene i en offentlig beslutningsprosess, har rådmannen mulighet til å ha en finger med i alle fasene.

Initiativfasen: Hvem påvirker hva kommunalforvaltningen skal arbeide med?

Utformingsfasen: Hvem påvirker hvilke av de mange mulige løsninger på et problem som skal utgjøre valgmulighetene?

Valgfasen: Hvem skal beslutte; folkevalgte eller (delegert til) administrasjonen? Skal myndigheten legges til et politisk eliteorgan eller spres utover i det politiske systemet?

Iverksettingsfasen: Hvem påvirker tiltakenes konkrete utforming?

Formelt er rådmannens innflytelse knyttet til utformings- og iverksettingsfasen. Med sin innstillingsrett overfor de folkevalgte organene, ligger innflytelsen i hva det skal stemmes over og hvilke premisser som skal legges til grunn for vedtakene. Som administrasjonens øverste leder har han også ansvaret for iverksettingsfasen, og således gode muligheter til å påvirke hvilke vedtak som skal settes ut i livet av de mange vedtakene som de folkevalgte har lagt på bordet. Det er sjelden ressurser til å iverksette alle på en gang; rådmannen har stor innflytelse på prioriteringen.

Bør rådmannens makt reduseres?

Når rådmannen potensielt har en så sterk stilling – burde ikke hans innflytelse reduseres? Nei, jeg er ikke sikker. De farer som det kommunale demokrati er utsatt for, kommer mer utenfra enn innenfra. Staten og dens lokale regionsjefer i vesen og etater, samt et styringssystem som fungerer særs dårlig, fylkeskommunen, utgjør større trusler. Det er ingen grunn til å avskaffe rådmannsinstitusjonen fordi den har klart seg dårlig; en avskaffelse må begrunnes på andre måter.

Noen må ha overblikk over og ansvar for hele organisasjonen.

Rådmannsordningen er velprøvd, historien har stilt den til doms. Rollen er forholdsvis klar – den er synlig og eksponert. Selv om rollen er sterk, er dette faktorer som gjør den forholdsvis ufarlig i makt-sammenheng. Den har videre allmenn tillit. Overraskende sterk når vi vet at rådmannsordningen slik vi kjenner den i dag, har sin bakgrunn i det «staten» oppfattet som udugelighet i lokalstyret – kommunenes finanskrise i 1920–1930-årene. Rådmannens legitimitet synes å plassere seg nest etter en annen «overlevning» – fylkesmannen. Det er flere sider ved rådmannsrollen som sier at han ikke er en trussel mot lokaldemokratiet, men at han er en garantist for det. Jeg skal nevne fem slike argumenter:

1. Det er praktisk og nødvendig med en administrativ toppfigur som holder rede på prinsippvedtak og presedens i et skiftende politisk klima. Alternativet kan bli rot og vilkårlighet.

2. Rådmannen er en stabil og sterk talsperson for kommunens interesser utad. En sterk administrasjon er en styrke for det lokale selvstyre mot de sentrale styremaktene.

3. Kommunene må fatte upopulære beslutninger. Områder må saneres, arealer eksproprieres, parkeringsrestriksjoner og eiendomsskatt innføres, skoler hvor det knapt er barn igjen nedlegges osv. I slike saker er det godt for politikerne å ha en sterk rådmann som kan presse på med forslag som de fleste innerst inne anser for nødvendige, men som ingen har lyst til å vedkjenne seg farskapet til eller ta ansvaret for.

4. Man trenger en stabil og overordnet rolle for å kunne føre en samordnet eller helhetlig politikk. Noen må ha overblikk over og ansvar for hele organisasjonen. Et system hvor innflytelse delegeres ned til den enkelte grastust, medfører ikke nødvendigvis at flere får makt, men følgen kan bli at ingen får makt.

5. Ved å kjenne forarbeidet og det administrative apparatets styrker og svakheter, har rådmannen en mer realistisk forestilling om hva det evner å gjennomføre enn politikere, i alle fall den sorten politikere som har hang til å gjøre drømmevedtak.

Les også

Er Skaarlia skole og flerbrukshall bare en gulrot for å lure folk til å kjøpe bolig?

Heltidspolitikerne overtar

Wirakeriet er et sjeldent og overraskende velfungerende styringssystem

De folkevalgtes innflytelse vis a vis rådmannen har de siste tiårene blitt forsøkt utlignet gjennom at flere og flere politikere får drive politikk på heltid. Selv i de minste kommuner har dette forholdet bidratt til at politikerne har fått en mer overordnet styringsrolle. Men sannsynligvis har rollene mellom politikere og administrasjon blitt mer uklare. Ser vi på årets budsjetteringsprosess i Sandnes, syntes rådmannen å ha blitt mer overhørt enn det som vanlig er. Posisjonen plusset blant annet på 40 millioner i skatteinngang og at man skulle ta opp sertifikatlån på 38 millioner. Wirakeriet er et sjeldent og overraskende velfungerende styringssystem i norske kommuner. Men nå håper vi som bor i byen, at rådmannen ikke i etterkant vil si: Dere skulle hørt på meg.

Les også

  1. Sandnes-budsjettet vedtatt: Wirak lover verken skole eller andre boller

Reviderer man etter mål, er man garantert å finne noe galt
Publisert:
  1. Politikk
  2. Kommuner
  3. Demokrati

Mest lest akkurat nå

  1. Folkemengdene jublet da Derek Chauvin ble dømt for drapet på George Floyd

  2. To nye smittetilfeller i Klepp

  3. Minst 100 smittede ved 15 skoler og fem barnehager i Stavanger

  4. Superligaprosjektet kollapset – alle de engelske klubbene trekker seg

  5. Vil utvide Europas største steinbrudd – naboene fortviler

  6. 63-åring tiltalt for drapsforsøk i Sandnes