Kjernekraft er ikke «ekstremt farlig»

GJESTEKOMMENTAR: Vi tenker atombombe og radioaktivitet, og alle vet at det er farlig. Men kjernekraft er ikke «ekstremt farlig», det er de andre energikildene som dreper.

Tyske miljøaktivister demonstrerer mot kjenekraft. Men det er ikke kjernekraft som dreper, det er andre energikilder, skriver Erik Tunstad. Foto: Jean-Francois Badias / AP

  • Erik Tunstad
    Erik Tunstad
    Biolog og forskningsjournalist
Publisert: Publisert:

I HBO-serien «Chernobyl» sier en av hovedpersonene: «Tsjernobyl-reaktor 4 er nå en atombombe». Senere omtales «en dramatisk økning av kreft over hele Ukraina og Hviterussland».

Ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO, ble befolkningen utsatt for «en radioaktiv doseøkning bare marginalt over den naturlige bakgrunnsstråling».

Og, bare så det er klart, et kjernekraftverk kan ikke eksplodere som en atombombe.

Så hvorfor fremstilles kjernekraft på denne måten? Gjerne av folk som påstår seg å være veldig opptatt av mennesker, natur og miljø? Kjernekraft er en stabil, god, billig, ren og ufarlig energikilde. Likevel omtaler miljøikonet Greta Thunberg den som «ekstremt farlig».

Men kjernekraft er ikke «ekstremt farlig», det er de andre energikildene som dreper.

Les også

Kortsiktige, subsidierte industri­­eventyr uten konsekvens­­utredning – kjernekraft er løsningen på energi­­behovet

Les også

Kunnskapsløst av politikere om norsk sokkel og det grønne skiftet

Protestmarsjer

Vi husker 1970-tallets protestmarsjer. Kjernekraftverket Bärsebek ligger rett over sundet for København. Man tenkte eksplosjoner, stråling og lekkasjer av radioaktiv, grønn guffe.

I 1979 kom filmen Kinasyndromet, der et atomkraftverk skulle kunne smelte seg hele veien til Kina. Den fikk drahjelp av en ekte nedsmelting på Three Mile Island, bare uker etter premieren.

Denne virkelighetens ulykke drepte imidlertid ingen mennesker. Og det gjorde heller ikke katastrofen ved Fukushima, Japan i 2011. Det folk døde av der, var panikken. Japanske myndigheter stengte atomkraftverket, og erstattet det med elektrisitet fra kull og olje. Dermed økte strømprisene, resultatet ble senkede innetemperaturer i de millioner hjem. 1280 mennesker døde av sykdom, mens ytterligere 4000 døde av økt luftforurensning. I tillegg døde 1600 mennesker som et resultat av myndighetenes helt unødige evakuering.

Den eneste av verdenshistoriens tre kjernekraftulykker som har kostet liv, var den i Tsjernobyl i 1986. Mindre enn 100 døde i brannen og gasseksplosjonen, men som i Japan, døde langt flere i panikken etterpå: Gravide kvinner over hele Europa ble, feilaktig, fortalt av sine leger at de var forurenset av radioaktivt materiale som kunne skade fosteret, noe som førte til mellom 100 000 og 200 000 aborter. De psykososiale følgene var også omfattende.

Les også

Lønnsom framtid?

Redder liv

Hvor mange som har dødd av stråling i tiårene etter, er omdiskutert. WHO antyder 4000, noe andre mener er grovt overdrevet.

Tallene er uansett lave, sammenliknet med dødsfallene forårsaket av andre former for energiproduksjon. Vannkraft er en av verstingene. Den hittil største ulykken, Banqiao-dammen i Kina i 1975 drepte kanskje så mange som 230 000 mennesker.

Innendørs og utendørs luftforurensning, som i stor grad skyldes forbrenning av trevirke, kull og olje, dreper imidlertid veldig mange fler - 8 millioner årlig.

Dermed redder vi liv, når vi produserer elektrisitet med kjernekraft.

Og på tilsvarende vis kan vi si at motstanderne tar dem: En studie publisert i fjor viser at Tysklands utfasing av kjernekraft ikke bare koster innbyggerne 120 milliarder kroner årlig, men at luftforurensning fra de kullfyrte energiverk som erstatter kjernekraften dreper 1100 tyskere hvert år.

Kjernekraftens fremtid er usikker. Noen land faser den ut, som Tyskland og Belgia, mens andre, som USA, Storbritannia, Japan og Sverige trapper ned. Atter andre, gjerne asiatiske land, satser på økning. Så langt, til miljøbevegelsens fortvilelse.

Les også

Fornybar-rapport med tvilsomme spådommer

Les også

Alle snakkar om klimakrisa. Her er seks forskarar som gjer noko med den.

Erstattes med kull og olje

De siste årene har vinden imidlertid så smått begynt å snu. Vi må likevel spørre oss hvorfor vi har havnet i en situasjon der atomkraftverk legges ned og erstattes med kull og olje.

For det er det som skjer. De blir ikke erstattet med vind eller sol – rett og slett fordi denne teknologien ikke leverer verken den energitetthet eller de energimengder vi trenger. Og det skyldes ikke at de har vært nedprioritert.

I perioden fra 1965 til 2018 brukte verden totalt 2 billioner dollar på kjernekraft, og 2,3 billioner på sol- og vindkraft. For det som er omtrent samme pris, fikk verden mer enn dobbelt så mye elektrisitet ut av kjernekraften.

Vind og sol sliter også mer på naturen. Skal du erstatte et kjernekraftverk med et solkraftverk, må du bygge ned et område som er 450 ganger så stort.

Derfor ser vi at det er kull og olje som tar over, noe som altså ikke bare dreper folk, men også spyr CO₂ ut i atmosfæren. Ikke akkurat det vi er vant til å se klimabevisste do-goodere reklamere for.

Les også

Kjernekraft må være en del av det grønne skiftet

Så hvorfor?

Michael Shellenberger argumenterer i sin bok «Apocalypse Never» for at både de som satser på fossil og fornybar energi har grepet til den irrasjonelle atomredselen vi arvet fra 70-tallskameratene - rett og slett for å rydde en brysom konkurrent av veien.

Dette kan være en del av bildet. Vi tenker atombombe og radioaktivitet, og alle vet at det er farlig.

Noen husker kanskje Simpsons-episoden der en skummel, grønn guffe ség ut av Homers arbeidsplass, og ungene fant fisk med tre øyne i elven?

I motsetning til annen industri, som med glede deler sitt avfall med omverdenen, tar kjernekraftverk vare på det. Og ikke er det mye avfall, heller – du kan holde deg gående gjennom hele det høyenergetiske livet ditt, ved hjelp av en uraniummengde som hadde fått plass i en colaboks.

Tenk på det, når vi om noen år skal demontere og kaste våre første vindmøller.

Les også

  1. Avfeier Høyre-ønsker om kjernekraft: - Ikke aktuelt å ta eget initiativ til å utrede kjernekraft i Norge

  2. EU mot netto null i 2050, men uten Polen helt på plass

Publisert:
  1. Atomkraft
  2. Kjernekraft
  3. radioaktiv
  4. Elektrisitet
  5. Stråling

Mest lest akkurat nå

  1. SISTE: Bjarne Berntsen har fått sparken i Viking

  2. Sundal: - Tror ikke på normal julefeiring

  3. Mistet lappen for dugg på frontruten

  4. 170.000 bileiere må bytte bombrikke

  5. «Mamma, du trenger ikke å ha med mobilen», sa barna. Da skjønte Randi Flesjø (38) alvoret

  6. Skole­barn, barne­hage­barn, bok­klubbens barn og barn av regn­buen regnes som samme kahoot, gitt at disse er nær­kontakter