Ideologiske motsetninger i USA bremser klimatiltakene

GJESTEKOMMENTAR: Staten kan ikke levere løsninger når staten selv er problemet.

John Amos kullkraftverk i Winfield, West Virginia. Delstater med energi fra kullkraftverk saksøker gjerne den føderale staten for inngripende klimatiltak. Ideologiske motsetninger er ingen ulempe.
  • Gunnar Grendstad
    Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen
Publisert: Publisert:

Her er et paradoks: Hvorfor går mange delstater i USA til rettssak mot den føderale regjeringen i saker som de faktisk er enig i? Her skulle vi jo tro at når realitetene trakk alle i samme retning, så burde alt være fryd og gammen. Aktørene kunne krysse av på oppgavelistene og oppfylle sine politiske målsettinger billigere og raskere. Men så lett skal det ikke være.

Statsviter Tora Skodvin ved Universitetet i Oslo publiserte nylig en artikkel i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift der hun undersøkte dette paradokset i den amerikanske klimapolitikken. På den ene siden viste hun hvordan delstater i stor grad vedtar egne klimatiltak, uavhengig av den føderale staten. Men på den andre siden saksøker mange av delstatene den føderale regjeringen for å hindre at nasjonale klimatiltak skal gjennomføres i de samme delstatene.

Juridisk gymnastikk

Et eksempel på dette paradokset er rettssaken West Virginia v. EPA fra 2015, som i år havnet i USAs høyesterett. EPA (Environmental Protection Agency) er et miljøverndirektorat som presidenten selv styrer. Saken tok utgangspunkt i Obama-administrasjonens klimapolitikk i 2015, hvor planen var å redusere CO₂-utslipp fra kulldrevet produksjon av elektrisitet. Så sent som i 2019 var over halvparten av strømmen i USA produsert fra fossile ressurser. Heldigvis er bruken av kull nå nedadgående.

Har vi en klimakrise? Det finnes det to svar på i USA.

Etter mye juridisk gymnastikk ble hovedspørsmålet i West Virginia v. EPA hvor hard i klypa EPA skal være, og om EPA hadde gått utover sine fullmakter da USA under Obama brukte EPA til å iverk­sette sin klima­politikk.

Saken handler også om makt­fordeling: Mens Kon­gressen ved­tar lovene, skal den føderale re­gjeringen, som under skiftende presidenter ofte får vide tolkningsrammer, iverksette vedtakene. Etter Obama-administrasjon kom Trump-administrasjonen og sa at EPA ikke skulle være like hard i klypa mot kullindustrien. Høyesterett skulle nå avgjøre hvor hard i klypa EPA skal være.

I tillegg til West Virginia v. EPA-saken fra 2015, ser Skodvin på fire andre søksmål som en rekke delstater reiste mot Obama-administrasjonen i 2015. Mens noen delstater fører en aktiv klimapolitikk, henger den føderale klimapolitikken ofte etter. Hvorfor går delstatene til sak mot den føderale regjeringen når alle aktørene tilsynelatende er enige og trekker lasset i samme retning?

I USA er det nå blitt viktigere
å skåre ideologiske poeng
enn å løse klimakrisen.
Bare 40 cm «takhøyde» i en kullgruve utenfor Welch i West Virginia, en landsby med tre og et halvt tusen innbyggere som kaller seg «hjertet av USAs kullbinge». I 1940 var det 130.000 kullgruvearbeidere i delstaten, i dag under 20.000.

Staten er problemet

Skodvin viser at delstatenes sakførsel mot den føderale regjeringen forklares av to faktorer:

Den første er delstatenes energimiks. Delstater med høy avhengighet av fossil energi – kull, olje og gass – vil bli hardere rammet av føderale tiltak enn delstater med mer klimavennlig energi. Straffes fossilbruken, straffes også delstatene økonomisk. Og som aggressiv lobbyist mot den føderale staten er heller ikke fossilindustrien tung å be i slike rettssaker.

Det andre faktoren er ideologisk, og her har president Reagans formulering fortsatt gyldighet: Staten kan ikke levere løsninger når staten selv er problemet. Og mellom delstatene og den føderale staten får konfliktene ekstra kraft når den er koblet til ideologisk uenighet.

Alle delstater har en delstatsadvokat (attorney general; tilsvarende den norske statens regjeringsadvokat) hvor en av oppgavene er å ivareta delstatens interesser. Dersom den føderale staten krenker delstatens selvstendighet, kan delstatsadvokaten reise søksmål mot den føderale staten. I over 80 prosent av delstatene blir delstatsadvokatene valgt uavhengig av guvernøren. Uavhengigheten gir advokaten en sterkere stilling til å reise søksmål.

I deltakelsen i West Virginia v. EPA-søksmålet i 2015, og i søksmålene mot den demokratiske Obama-administrasjonen, fant Skodvin et tydelig mønster: Sjansen for at en delstat med egne klimatiltak saksøkte føderal klimapolitikk, økte når delstatsadvokaten var republikansk og når delstaten hadde høy fossilavhengighet i energimiksen.

Fortsetter å saksøke

Den politiske polariseringen de siste tiårene bidrar til paradokset. Den nye resultat­tavla måler suksess ikke ut fra materielle kompromisser, men ut fra ideologiske triumfer. Det har nå blitt viktigere å skåre ideologiske poeng enn å løse klimakrisen.

Polariseringen endrer alt, sier statsviterne Jacob Hacker og Paul Pierson, og peker på at den dype ideologiske konfliktlinjen på nasjonalt nivå ofte trumfer de materielle interessene i delstatene.

Etter Obama-administrasjonen kom den republikanske Trump-administrasjonen. Men likevel fortsatte mange av de samme delstatene å saksøke den føderale regjeringen. Enda et paradoks? Nei. I mellomtiden hadde delstater holdt valg og fått demokratiske delstatsadvokater. Spillet var det samme, men spillerne rundt bordet hadde byttet side.

Den konservative kommentatoren Marc Thiessen mener den varslede energikrisen i USA i dag er en nasjonal skam. Tilgang til overflod av billig energi er kjennetegnet på et fritt samfunn, mener han, selv om energien kommer fra kullkraftverk.

Selvfølgelig har andre land også bidratt til klimautslipp, men historisk har USA bidratt mest, til totalt 25 prosent av CO₂-utslippene i verden. Samtidig viser beregninger at jordkloden vil passere Parisavtalens grense på 1,5 graders oppvarming om sju år.

I løpet av sju år kan det bli plass til mange klimarettssaker der Demokratene og Republikanerne i delstatene bytter på å saksøke den føderale staten etter hvert som presidenter kommer og går.

  • Les også: «Hva skulle amerikanerne gjort uten bensin? Dytte bilene selv?»

Les også

  1. Hvor sterke klima­protester kan demo­kratiet romme?

  2. Full feiring: Mindre bråk og utslipp fra Rosenberg

  3. Hvorfor er endring så vanskelig?

  4. Norge henger etter egne klimamål: – Dritt lei

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Gunnar Grendstad
  3. Amerikansk politikk
  4. Energipolitikk
  5. Klimaendringer

Mest lest akkurat nå

  1. Påkjørsel bakfra på E39 ved Vikeså

  2. Barna lå og sov da det begynte å brenne: – Vi har vært svinheldige

  3. Jonas Gahr Støre mener at folk flest ikke forstår strømkrisa. Han har litt rett i det

  4. Storscorer gir seg i lokal klubb

  5. Idsøe satser 35 millioner på nytt rest­aurant­konsept

  6. Pål Sverre Hagen: – Å komme til Haugesund er viktigere enn på lenge