«Vi bor i et likestilt land!»

KOMMENTAR: Det må være lov å stille krav til alle trossamfunn om at de forholder seg til menneskerettighetene og likestillingen vi har opparbeidet oss i dette landet.

Publisert: Publisert:

Kvinnelige medlemmer av den somaliske moskeen Tawfiiq Islamsk Senter på Grønland sier at de ble utestengt fra valget av nytt styre i moskeen. Foto: Morten Uglum/Aftenposten

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator

I midten av august møtte kvinnelige medlemmer av den somaliske moskeen Tawfiiq Islamsk Senter på Grønland i Oslo en stengt kvinneinngang.

En konflikt i moskeen førte til at både Fylkesmannen og kommunen stanset den årlige overføringen på rundt 8 millioner kroner for 2019 og 2020.

Kvinnene sa til Aftenposten at «vi er leie av å bare vaske, lage mat og betale, vi har også rettigheter. Dette er Norge. Vi bor i et likestilt land!»

Ikke noen kvinner

En NRK-kartlegging avdekket at moskeen, som har 7837 medlemmer, ikke har en eneste kvinne i styret.

Ifølge Ubah Aden, medlem av moskeen og bystyrepolitiker for Oslo Arbeiderparti, er majoriteten av medlemmene kvinner. Så nå krever de å være med og stemme frem et nytt styre.

Abdi Gele, forsker ved Folkehelseinstituttet, sa til Aftenposten at denne moskeen er den viktigste institusjonen for å få til vellykket integrering av somaliere i Norge.

«Men når makta ligger hos en patriarkalsk elite av menn, virker det motsatt», sa byrådsleder i Oslo Raymond Johansen (Ap) til NRK forrige helg.

Han mente det er åpenbart at dette handler om makt. «Det handler om å holde kvinner og yngre utenfor. Og det er ikke akseptabelt i Oslo i 2020. Jeg vil sende en klar melding: åpne opp, vær en del av dette samfunnet som omgir deg.»

Statsstøtte

Kamzy Gunaratnam (Ap), varaordfører i Oslo, sa i Dagsnytt 18 på NRK at vi bør ta fra statsstøtten fra trossamfunn som ikke oppfyller et krav om at minst 40 prosent av styrene består av kvinner.

«Hva folk tror på er en privatsak, men om du bruker religionen til å trø over andre mennesker er det en offentlig sak», sa hun.

Ida Lindtveit Røse, konstituert barne- og familieminister fra KrF, hadde derimot et litt annet syn. Selv om hun var enig i at det bør være flere kvinner i styrene, mener hun at man skal utøve den troen man har på den måten man ønsker:

«Det er grunnleggende feil at vi skal gripe inn i trosfriheten på den måten. Det er frivillig å være en del av et trossamfunn. Det kan være teologiske grunner til at kvinner, og menn, ønsker å være en del av et trossamfunn som ikke har kvinner som talspersoner. Som trossamfunn skal vi ha stort rom for at de skal organisere seg selv. Trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet som vårt samfunn er bygget på.»

Dette er også i tråd med argumentet fra departementet i den nye loven om tros- og livssynssamfunn.

Feil signal?

Men er det virkelig sånn at vi i 2020 i religionens navn skal akseptere diskriminering som vi ellers ikke hadde godtatt i samfunnet? Er det ikke feil signal å sende?

For det er ikke bare trosfrihet som er en menneskerett i dette landet. FNs kvinnediskrimineringskonvensjon ble i 2009 tatt inn i norsk lov sammen med menneskerettsloven. Landene som har ratifisert konvensjonen er enige om å «ta alle tjenlige midler i bruk i en politikk for å avskaffe diskriminering mot kvinner».

Blant annet skal de ta skritt for å avskaffe strukturer og sedvaner som fører til diskriminering av kvinner. Og ta et oppgjør med holdninger og praksis som har religiøs forankring. Flere muslimske land som har ratifisert denne konvensjonen har derfor lagt inn reservasjoner om at religiøs rett ikke skal vike for konvensjonen.

Muslimsk opprør

Men også i muslimske land foregår det arbeid og ulike opprør for å styrke kvinners rettigheter.

Blant annet gjennom Musawah, som betyr likestilling på arabisk. Dette er en global bevegelse for likestilling og rettferdighet blant muslimer. Den ble opprettet i 2009 og består av interesseorganisasjoner, aktivister, forskere, jurister, politikere og vanlige menn og kvinner fra hele verden.

De jobber for å styrke muslimske kvinners menneskerettigheter, både i det private og det offentlige liv.

I Anne Hege Grungs doktoravhandling fra 2011 kom det fram at verken kristne eller muslimske kvinner opplevde at deres religion var en kvinneundertrykkende religion. Men, derimot, at de var kritiske til menn som misbruker sin makt ved å hevde at Koranen eller Bibelen tillater dem å diskriminere kvinner.

Kristen tidsreise

For også Den norske kirke har en historie med kvinnediskriminering. Men politiske vedtak har ført til endringer.

1938 vedtok Stortinget å åpne presteembetet opp for kvinner, med en reservasjon om at «kvinner ikke bør ansettes som prester der menigheten av prinsipielle grunner er imot det».

Men i 1956 vedtok Stortinget å oppheve denne, og kvinner fikk de samme rettighetene som menn. I 1961 ble Ingrid Bjerkås ordinert som første kvinnelige prest i Den norske kirke. Og i 1993 ble Rosemarie Köhn Norges første kvinnelige biskop.

Makt og krav

I boken «Brev til Noreg», av somaliske Mona Ibrahim Ahmed og Hilde Sandvik, sier Ahmed at moskeene får stadig mer makt, og at religionen der ikke er en privatsak. I disse miljøene føles det heller ikke alltid som frivillig å være medlem. Ahmed mener at når myndighetene først har gitt moskeene så mye makt, og i tillegg pengestøtte, burde en til gjengjeld kunne kreve noe tilbake.

Det må være lov å stille krav til alle trossamfunn om at de holder seg til de menneskerettighetene og den likestillingen vi har opparbeidet oss i dette landet. Religion skal ikke brukes som et middel for undertrykkelse.

Det er derfor et underlig signal barne- og familieminister Røse sender når hun tilsynelatende setter trosfrihet foran menneskerettigheter, og åpner for diskriminering.

Den norske kirkes historie viser nettopp at det å slippe kvinner til, ikke betyr at man tar fra noen religionsfriheten. Hvis man skal kjempe for noe, er det både religionsfrihet og menneskerettigheter for nettopp disse kvinnene.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. «Verken Equinor eller norske myndigheter kan tillate seg å legge til rette for korrupsjon»

  2. «Høyre kjører på med det trygge, forutsigbare og litt kjedelige. Og med Erna som stjerna. Det er et lurt valg»

  3. – Hvis Boris Johnsons gambling feiler, er Stor­brit­annia ille ute

  4. – Den som ikke klarer å følge med når pengene flyttes fra fossilt til forny­bart, blir sittende igjen med svarte­per

  5. – Koronakrisen kan endre energimarkedene for alltid. Det kan være det verden trenger

  6. Norske myndig­heter bør sette Norge i fører­setet når energi­markedene endrer seg og vi skal takle utslipps­kutt

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Trossamfunn
  3. Islam i Norge
  4. Integrering
  5. Religion