Midt i sandwichen

KOMMENTAR: Etter å ha konsentrert seg om eldrebølge, generasjon Z og millieniumsgenerasjon, har forskerne plutselig begynt å se på de som er klemt midt mellom: Velkommen til sandwichgenerasjonen.

Publisert: Publisert:

Sandwichgenerasjonen er klemt inne mellom to skiver brød og blir spist opp fra alle kanter. Foto: 43681081

  • Lars Helle
    Sjefredaktør

«Jeg var livredd da universitetet stengte, så da ringte jeg mamma og pappa med en gang og sa at nå må jeg hjem». Sitatet er altså ikke fra en 10-åring, men en student i 20-årene NRK Dagsrevyen møtte på Oslo S dagen etter at Erna Solberg (H) hadde stengt landet. Studenten hadde flyktet med toget fra Bergen og hjem til Oslo etter at flyet var kansellert. Hun var absolutt ikke alene.

Disse studentene er nemlig barn av tidsånden, der forventningene mellom foreldre og barn er helt annerledes enn de var for de som er klemt mellom skivene. Dette går jo begge veier, så det handler i aller høyeste grad ikke bare om de unge studentene. Foreldrerollen har også forandret seg.

Sandwichgenerasjonen ville også ringt hjem til foreldrene i en tilsvarende situasjon, men det ville vært for å høre om alt var bra eller om foreldrene trengte hjelp.

Da pandemien kom ringte nemlig fortsatt sandwicherne, eller smørbrødbarna, hjem til sine foreldre og lurte på om de trengte hjelp. Og det trengte de jo, fordi de gamle hadde fått beskjed fra myndighetene om at de var i risikogruppen og derfor helst ikke burde gå ut og handle. Så smørbrødbarna måtte altså både handle for foreldrene og ta imot sine livredde studentbarn.

Sandwichbegrepet er ikke nytt, det har eksistert i minst 40 år, iallfall i USA. I utgangspunktet handlet det nok om en økonomisk skvis, fordi disse 40–50–60-åringene måtte bidra til å finansiere både foreldrenes og barnas – også de voksne barnas – velferd. Siden er det blitt utvidet, og i norsk sammenheng har det ofte handlet om å være i skvis mellom pleietrengende foreldre og barn som også trenger støtte, på mange forskjellige vis. Tidsklemma, altså.

Pårørende betaler

Fritt ord-direktør Knut Olav Åmås beskrev denne sandwichskvisen i en kronikk i Aftenposten i fjor vinter: «Det er noen andre, de pårørende, som betaler mellomlegget som får alt til å gå sånn noenlunde opp - uten at innsatsen og prisen blir synlig.»

I søreuropeiske land som Hellas, Italia og Spania er det i de siste ti trange årene mer blitt vanen enn unntaket at barna bor hjemme til de er minst 30 år gamle. Uten arbeid og uten inntekt har de ikke hatt noe annet valg. Storfamilier som bor tett på hverandre ble sett på som en av hovedårsakene til at viruset spredde seg så kraftig i Italia i vinter.

Les også

Familieminister Røse: Gi tillit til mer hjemme-jobbing

Aftenposten: De unge grekerne ble snytt for karrieren, ambisjonene og drømmene

Amerikanske Pew Research Center kom med sitt utvidede sandwichbegrep allerede i 2013, etter å ha undersøkt saken: «De som har foreldre over 65 år som fortsatt er i live og i tillegg enten oppdrar et barn under 18 år eller forsørger et voksent barn. Ikke bare gir de både omsorg og økonomisk støtte til både sine foreldre og sine barn, men nesten 40 prosent av de spurte sa at både de voksne barna og de gamle foreldrene stolte på at de også kunne bidra med emosjonell støtte.»

Pew dokumenterte også en vekst i antallet smørbrødbarn som følte seg i denne skvisen. I vinter, før pandemien satte sitt preg på USA, kjørte New York Times en serie om moderne foreldreliv, som også berørte sandwich-utfordringene. Smørdbrødbarn i 40-årene fortalte om stresset og presset med å ta vare på egne barn og eldre slektninger samtidig. Dette tærer både på økonomisk og følelsesmessig kapasitet.

Pandemien forsterker

Under pandemien er skvisen blitt mye tydeligere. Professor Francine Blau ved det anerkjente Cornell-universitetet i staten New York, peker i samtale med tidsskriftet The Atlantic på hvordan pandemien har forsterket sandwich-skvisen til å virke direkte karreierehindrende. Ikke overraskende mener hun det er kvinnene som kommer dårligst ut. Allerede før pandemien brukte de mer enn dobbelt så mye tid på å ta seg av nærstående enn menn. Etter hvert som skoler og barnehager stengte, måtte de i enda større grad bruke tid på å organisere eller selv utføre barnepass og annet tilsyn.

Dette kjenner mange norske arbeidstakere seg igjen i, også de som har hatt fleksibilitet med hjemmekontor. Arbeidsdag og oppdragene som pårørende gikk over i hverandre og verken begynte eller sluttet. Det gav bare mer dårlig samvittighet.

Fleksibilitet

Den norske paraplyorganisasjonen Pårørendealliansen er også opptatt av denne siden av livet som en del av sandwichgenerasjonen. De bruker begrepet sandwich-generasjonen i en kartlegging av pårørende i arbeidslivet fra 2017 og definerer den til voksne pårørende i alderen 45–69 år. 60 prosent av dem hadde pårørendeforpliktelser overfor eldre og 40 prosent overfor yngre. I tillegg oppgav 15 prosent at de hadde en partner som krevde omsorg. Dette er ikke uvesentlige tall og selv om Norge ikke er Amerika, er det grunn til å tro at kvinnene kommer dårligere ut enn mennene.

I undersøkelsen peker 28 prosent på økt stress ved å balansere arbeid og omsorg og at de dessuten får stadig flere koordineringsoppgaver. Fleksibiliteten fra arbeidsgiver ser større ut i Norge enn i USA, men mange som sitter i skvisen har deltidsarbeid.

Det er ironisk at mange av dem som sitter i denne tids- og omsorgsklemma, i tillegg til den økonomiske klemma, i mange år fikk høre at de var dessertgenerasjonen. De kom etter dem som gjenreiste landet etter 2. verdenskrig. Spørsmålet er om noen av dem rett og slett ble avspist med en kjeks til kaffen.

Publisert:

Les også

  1. Generasjon Y overtar snart

  2. Er folk grunnleggende egoistiske? Det spør curlinggenerasjonen i Bjergsted om når de setter opp «Tolvskillingsoperaen»

Mest lest akkurat nå

  1. Strenge nasjonale retningslinjer innført: Dette betyr det for Halloween

  2. Bom stopp for Viking i lokalderbyet

  3. Oilers ble fullstendig ydmyket: Har aldri startet en sesong dårligere

  4. 69 smittet på én uke

  5. Fant ikke spor av covid-19 i kloakken

  6. Fant smitte på 344 fly i Norge. De fleste tilfellene kommer fra ett land.

  1. Knut Olav Åmås
  2. Barn
  3. Student
  4. USA
  5. Tidsklemma