USAs krise – et sammenfall av ulykksalige hendelser

GJESTEKOMMENTAR: USA hjemsøkes av historiske traumer. Økonomisk problemer, rasemotsetninger og politisk polarisering forsterker konfliktene i USA.

Publisert: Publisert:

Etter at opprørspolitiet hadde ryddet demonstranter av veien, stod president Trump med en bibel i hånd i et tafatt forsøk på å roe ned demonstrasjoner og opptøyer i USA. Sjelden har USA hatt større utfordringer og en svakere president. Foto: Patrick Semansky, AP/NTB scanpix

  • Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen

Videoen av den selvtilfredse, hvite politimannen Derek Chauvin som satt med kneet på halsen til den svarte George Floyd i nesten ni minutter i Minneapolis mandag 25. mai, var fyrstikken som tente kruttønnen av oppdemt sinne, frustrasjon og krisestemning i USA. Chauvin er tiltalt for forsettlig drap, hans tre kolleger er siktet for medvirkning, – mens familien til Floyd sier demonstrasjonen og opptøyene går langt utover en anstendig markering for Floyd.

Mange demonstrasjoner var fredelige, men opptøyene utviklet sin egen dynamikk. En sammensatt gruppe av demonstranter plyndret butikker, tente på politibiler, politistasjoner, postkontorer og kirker, mens opprørspoliti svarte med tåregass og gummikuler. En uke etter drapet var det registrert protester og demonstrasjoner i over 140 byer, og guvernører hadde mobilisert nasjonalgarden i 15 delstater.

Forskanset i Det hvite hus og i en telefonkonferanse med guvernørene anklaget Trump dem for å være svake og truet med å sende militære styrker. Selv fikk Trump opprørspolitiet til å rydde unna demonstrantene utenfor presidentboligen og fram til en brannskadet St. John’s Church et kvartal unna. Der lot han seg avbilde med en bibel i hånden som om han kunne påkalle hjelp fra høyere makter til å løse landets konflikter og komplekse utfordringer.

Les også

Plassen utenfor Det hvite hus døpes om til Black Lives Matter Plaza

Dypere konfliktlinjer

Hvordan har USA, denne mektigste statsdannelsen verden noen gang har sett, kommet i en situasjon som minner om en skadeskutt bananrepublikk? Historikerne Kevin Kruse og Julian Zelizer peker i boka «Fault Lines» på tre konfliktlinjer som ble tydelige på 1970-tallet, og som i de neste tiårene forsterket motsetningene.

Den økonomiske konfliktlinjen økte de materielle forskjellene mellom fattige og rike, og samtidig økte usikkerheten i middelklassen etter hvert som jobbene forsvant.

Den rasedrevne konfliktlinjen viste at selv statlige institusjoner diskriminerer mellom svarte og hvite. Rettsstaten selv er ikke fri for rasisme når politi arresterer svarte oftere enn hvite og domstoler straffer svarte hardere enn hvite. Av de om lag 1000 personer som blir drept av politi hvert år, er andelen svarte ofre i forhold til befolkningens sammensetning dobbelt så høy som hvite.

Den politiske konfliktlinjen viser en avgrunn mellom Republikanernes USA og Demokratenes USA. Republikanerne er mest ekstreme. Hvordan kan ellers president Abraham Lincolns statsbærende parti så blindt og viljesløst følge Trumps infame retorikk og hans utforming av politikk etter innfallsmetoden?

Dertil kommer en ny dynamikk når konfliktlinjene overlapper hverandre. Det forsterker også polariseringen: Republikanske velgere utenfor byene er blitt hvitere, mens demokratiske velgere i byene er blitt mer fargerike.

Les også

Arild I. Olsson: «Gutten med fyrstikkene»

Samfunnslimet forsvant

Under det teknologiske skiftet på 1980-tallet måtte USAs tre dominerende og samlende fjernsynskanaler, CBS, NBC og ABC, vike for en jungel av tv- og radiostasjoner, med den konservative Fox News som det største og mest aggressive jungeldyret. Den teknologiske utviklingen på 2000-tallet ga oss nyhetsformidling på nett, og nyhetene ble ofte utvalgt og markedsført i sosiale medier. At folk velger eller blir servert fakta og nyheter som passer dem best og fører dem inn i et ekkokammer, står i motsetning til senatoren Daniel Patrick Moynihans demokratiske leveregel: I et demokrati har enhver rett til sine egne meninger, men ikke til sine egen fakta.

Også tilliten til staten ble et offer. President Johnson hadde løyet om Vietnamkrigen på 1960-tallet, og president Nixon var faktisk en skurk som valgte å trekke seg i 1974 etter Watergate-skandalen. Og med Sovjets fall i 1991, på tampen av den kalde krigen, mistet USA sin ytre fiende nummer én. Uten den kommunistiske fare forsvant samfunnslimet. Hvem trenger vel å stå skulder ved skulder når det ikke lenger finnes noen trussel?

Les også

Gunnar Grendstad: «Nå trenger president Trump hjelp, men vil ikke ha den»

Les også

Gunnar Grendstad: «Donald Trump i et makabert teater»

Et øyeblikk i historien

I 2020 er USA også er hjemsøkt av fire store og sjeldne hendelser, eller historiske traumer. Frikjenningen av Trump i riksretten i februar i år var en påminnelse om Nixon som unnslapp riksrett i 1974, og Clinton som ble frikjent i 1998. Dødsfallene under koronapandemien siden mars er en påminning om de ca. 657.000 som døde under spanskesyken i 1918–19. Arbeidsledigheten og den økonomiske krisen som følger koronaviruset, er en påminning om den store depresjonen på 1930-tallet. Og opptøyene nå i månedsskiftet er et gjenbesøk av opptøyene i 1968 da Martin Luther King og Robert Kennedy ble skutt og drept.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Pressefrihetens trussel»

I sin innsettelsestale 20. januar 2017 ga Trump inntrykk av å ha skjønt de dype konfliktlinjene. Han talte om nedlagte fabrikker, ustoppelig kriminalitet og et feilslått utdanningssystem. Denne «massakren», som Trump kalte utviklingen, «skal stoppe her og nå», lovet han. Siden har Trump fått lite til. Hule løfter og løgner er hans metode.

I dette valgkampåret har USA fått et krevende sammenfall av ulykksalige hendelser – og samtidig en påminning om at ingen av disse hendelsene er unike eller nye. Men her har Trump bidratt til å gjøre konfliktene verre. Kamp og konfrontasjoner er hans politiske stil. Hans twittermeldinger er enten salt i såret eller bensin på bålet.

Det hele er også en smertefull påminning om at det finnes ingen høyere makt i USA enn presidenten. Ingen andre har et bedre utgangspunkt for å kunne løse landets dype konflikter og komplekse utfordringer.

Publisert:

Les også

  1. Militæret trosser Trump

  2. Beskyldes for å ta farlige skritt i retning fascisme

Mest lest akkurat nå

  1. Barnehageansatt i Stavanger koronasmittet – 16 i karantene

  2. Bent Høie: – Jeg vet at mange synes det er litt tungt nå

  3. Ryfylketunnelen måtte stenge et felt på grunn av tysk sykkelturist – begge felt gjenåpnet

  4. Countryartist gikk seg bort på sin egen tomt – måtte reddes ut av politiet

  5. Varaordfører: – Klønete av Statens vegvesen – bør dekke Ryfast-regningen selv

  6. Sterkt comeback fra Kaizers-gitaristen

  1. Gjestekommentar
  2. Amerikansk politikk
  3. Gunnar Grendstad
  4. Donald Trump
  5. George Floyd