Det er Mohn i hangande snøre

Klaus Mohn ble onsdag den første ansatte rektoren ved UiS. Det er så mange som har store forventninger til ham at han nesten er nødt til å skuffe noen av dem.

Publisert: Publisert:

Klaus Mohn overtar som UiS-rektor etter Marit Boyesen. Foto: Jan Inge Haga

  • Harald Birkevold
    Kommentator

Professor i økonomi og tidligere sjeføkonom i Statoil, Klaus Mohn (55), ble onsdag formiddag innsatt som ny rektor ved Universitetet i Stavanger. Han er den første ansatte rektoren, etter at styret ved UiS gikk bort fra den tidligere ordningen med rektorvalg.

Det er knapt noen hemmelighet at Mohn selv var tilhenger av den gamle ordningen, men han valgte likevel å søke stillingen som avtroppende rektor Marit Boyesens etterfølger. Og mange var både glade og forventningsfulle da det ble kjent at det var nettopp Mohn som fikk jobben.

Les også

Høytidelig seremoni på UiS da en rektor takket av og en tiltrådte

Kampanjen UiS

I over 20 år har toppledelsen ved UiS i bunn og grunn vært en kampanjeorganisasjon. Først fordi den daværende Høgskolen i Stavanger i en årrekke kjempet for å få universitetsstatus. Siden ved at UiS har fortsatt å kjempe, både om midler over statsbudsjettet og om midler fra en tett tilknytning til regionens næringsliv, og da særlig olje- og gassindustrien. Deretter for å legge det nye sykehuset til Ullandhaug, og nå for å få medisinutdanning til UiS.

Det er i den sammenheng en viss symbolikk i at selve rektorkjedet som brukes på UiS var en gave fra Exxon Mobil da universitetet, den gang Norges femte, ble innviet for snart 15 år siden.

UiS skulle være et universitet i tett dialog med næringslivet, en partner. Og UiS skulle være en regional utviklingsaktør, en del av den nesten korporative strukturen som har preget Nord-Jæren helt siden Arne Rettedals tid. Med det mener jeg en halvveis formell struktur i koblingen mellom myndigheter, organisasjoner og private virksomheter som vektlegger samarbeid og kampanjer og avskyr uenighet og åpen debatt.

Må heve statusen

Dette kommer garantert til å endre seg med Mohn i sjefsstolen. Han er en mann som ikke bare tolererer uenighet, men bent fram liker det.

Mohn vil selvsagt aldri si det på den måten, men en hovedoppgave for ham blir å løfte statusen til UiS videre. I dag er ikke UiS førstevalg for de aller flinkeste studentene. De søker seg til Bergen og Trondheim og Oslo - eller de forlater landet for å ta utdannelse. UiS har heller ikke (med noen unntak) vært et naturlig førstevalg for de aller beste forskerne og foreleserne. Det blir det viktig å forsøke å rette på.

Et universitet er først og fremst en organisasjon for undervisning og forskning. Dagens system med «tellekanter» for produksjon av både studiepoeng og publiseringspoeng har nok hatt endel godt ved seg, men se ikke bort fra at Mohn vil vektlegge kvalitet mer enn kvantitet. Han har ved flere anledninger tatt til orde for at det blir litt vel mye snakk om volum med dagens ordning.

Neppe til sentrum

Begeistringsplikten, kalles det ofte når den spesielle motviljen mot åpen uenighet som har preget Stavanger-regionen blir drøftet. Mohn er nærmest en garanti mot denne. Han var for eksempel åpent kritisk til at hans forgjenger som rektor, Marit Boyesen, tok plass i styret for Næringsforeningen.

Det er heller ingen statshemmelighet at han ikke var voldsomt tilhenger av å flytte sykehuset til Ullandhaug. Men nå som dette er et faktum, vil han trolig legge mye prestisje i å få på plass et nytt bygg for medisin og helsefag i nærheten av sykehusområdet. Der snakker vi fort om en prislapp på mange hundre millioner. Dette bør bekymre dem som ivrer for å flytte deler av UiS nærmere sentrum, for det er lite trolig at UiS vil klare å finansiere begge deler med det første. Det hører også til historien at hele den gamle kampanjeorganisasjonen på Ullandhaug er imot å flytte noe som helst vekk fra sitt elskede «campus».

Nye fronter

Hvis Mohn skal lykkes i sitt forsett, er det en del brikker som må falle på plass. For det første er det en kamp som må kjempes utenfor vår region. Dersom statusen for UiS skal kunne heves slik at UiS blir en reell utfordrer til de etablerte universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim, er det mektige krefter som blir utfordret. Disse tre har kjempet med nebb og klør mot de nye universitetene, som selvsagt spiser av det samme økonomiske fatet.

Det er helt avgjørende at Mohn og hans lederteam finner tonen med dem som sitter på pengesekken. Og det er helt avgjørende at Mohn får med seg sin egen organisasjon på en åpnere, mer uavhengig linje der den akademiske friheten og autonomien vektlegges. Skal UiS bli tatt på ramme alvor, må UiS også utvikle høyere selvtillit.

http://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/sa/multimedias/93b96851-0f32-4ad2-bda2-1cc0e77c1086 ?1560953032715
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Universitetet i Stavanger
  2. Klaus Mohn
  3. Marit Boyesen
  4. Høyere utdanning
  5. Iselin Nybø