– Plukk opp saker langs veien, sa redaktøren

KOMMENTAR: – Kjør til Andøya og plukk opp saker langs veien, sa redaktøren, og stakk til meg bilnøklene. Ute var det beksvart. Siden har jeg ofte stoppet langs ukjente veier. Sjelden har det kommet noe dårlig ut av det.

Publisert: Publisert:

Det er ingen ulempe om stavangerfolk får et nærmere forhold til sitt omland som følge av Ryfast, sier bygdesosiologi Reidar Almås. Vi kan jo begynne med å ta en tur til Jørpelandsholmen. Foto: Håkon Hansen

  1. Leserne mener

Høst hadde blitt til vinter i Vesterålen. Jeg var i gang med min første faste jobb som journalist.

Det var forventet at jeg gjorde meg kjent i de seks kommunene i avisas dekningsområde. Da vinteren og mørket kom snikende, gjensto bare Andøya.

Redaktøren var av typen som kastet ferske journalister på dypt vann.

Jeg var av typen som svingte innom den første bedriften med lys i vinduene langs den øde veien til Andøya. Det var en iskald og stjerneklar morgen. Vesterålen var dekket av snø.

«Kjæm dokk nu igjen!» sa karene i vindusfabrikken.

Jeg noterte ned siste nytt om produksjonen, og visst ble det sak i avisa. En kort rapport om en stor ordre til utlandet. Redaktøren fikk som bestilt.

Jeg kjørte fra hus til hus for å støvsuge, vaske gulv, rulle røyk, rulle hår og smøre såre bein.

Ofte lærte jeg noe nytt

Bilturer med kartbok i passasjersetet var en øvelse jeg behersket. Som 18-åring hadde jeg sommerjobb som hjemmehjelp i et grisgrendt distrikt på Jæren. Jeg kjørte fra hus til hus for å støvsuge, vaske gulv, rulle røyk, rulle hår og smøre såre bein. Det var den sommeren jeg ble kjent på Salte, Sele og Pollestad.

Det var den sommeren jeg begynte å drikke kaffe.

Senere ble det jobb i distriktenes avis Nationen, flere lange kjøreturer i grisgrendte strøk og mange besøk i fjøs og grisehus. Melkekvoter, konsesjonsregler og sambruk var hyppige tema. Bøndene var oppdaterte og kunnskapsrike. I kjøkkenet sto alltid ei kanne med kaffe klar. Tok jeg med tid til en drøs, lærte jeg ofte noe nytt.

Siden har jeg ofte stoppet på ukjente steder langs veien – både på jobb og privat. Sjelden har det kommet noe dårlig ut av det.

Køben eller Jørpeland?

Rett før nyttår kjørte Tau-ferja sin siste tur mellom Stavanger og Tau. Nå er det Ryfast som gjelder. De første ukene med gratis tunnel tyder på at mange har lyst å bli bedre kjent i Ryfylke. Foto: Tommy Ellingsen

De siste ukene har tusenvis av folk på Nord-Jæren gjort det samme; kjørt gjennom den nye Ryfylketunnelen og fortsatt videre for å drikke kaffen sin på et ukjent sted.

Den første uka kjørte i gjennomsnitt 7988 kjøretøy daglig gjennom Ryfast. Flere søndager har trafikken sneglet seg over Hundvåg.

Forrige søndag bikket klokka tolv da en hektisk nabo festet tre unger i baksetet.

– Vi er på vei til Jørpeland. Once in a lifetime. Må prøve gratis-tunnelen!

Fraværet av bompenger forklarer noe av trafikken disse første ukene. Likevel er det grunn til å tro at det tidligere har vært ferja – og ikke kronene for billetten – som har vært den største barrieren for å krysse fjorden.

Mange er oftere i København og Barcelona enn på Jørpeland og Hjelmeland.

Noen har vært på Kilimanjaro, men aldri på Preikestolen eller Skomakernibbå.

Det kan det bli en endring på nå.

Ryfast-effekten

Ei venninne forteller at hennes pensjonerte mor la forrige ukes kafétur med venninnene til Rosehagen på Jørpeland.

En kollega med samlemani har oppdaget en gjenbruksbutikk med skjulte skatter i andre enden av tunnelen.

Mange har lagt ut på nye eventyr etter at Ryfast åpnet for et par uker siden. Fra Eventyrskogen i Årdal meldes det om voldsom økning i besøket. Foto: Pål Christensen

Og Eldfinn Austigard, kultursjef i Hjelmeland, ble overrasket da han la turen innom Eventyrskogen i Årdal nyttårshelga og oppdaget stort besøk av familier fra Sandnes og Stavanger.

At fastlandsforbindelsene betyr en rekke fordeler for dem som bor i Ryfylke, er for lengst opplest og vedtatt.

Husk at uten Jæren og Ryfylke var Stavanger ingenting.

By og land hand i hand?

Men betyr det også noe at flere byfolk nå tar turen til Ryfylke?

– Ja! Dette er søt musikk i mine ører!

Jeg har professor i bygdesosiologi Reidar Almås på tråden. Han forteller at den motsatte kontakten mellom by og land ofte skranter.

– Den har blitt dårligere og dårligere. Ryfast kan absolutt være en sjanse for forbrødring mellom by og land. Byfolk kan få bedre forståelse for utfordringene i distriktene. Det er med sorg jeg ser lettvinte utspill både fra politikere og hvermannsen som tyder på manglende kunnskap om landbruk eller bygdemiljø. Hvis storbyen Stavanger vender seg mot sitt omland, er det virkelig godt nytt, sier Almås, og skynder seg å legge til at det selvsagt også er bra for Ryfylke at det er lettere å komme seg til byen.

– Vi finner mye av det beste i byen. Men husk at uten Jæren og Ryfylke var Stavanger ingenting, sier Almås.

Redaktøren hadde et poeng

Da jeg for 20 år siden ble bedt om å plukke opp saker langs en øde vei i Vesterålen, var jeg ikke udelt positiv.

I passasjersetet hadde jeg bare «Ditt distrikt». Ingen smarttelefon til å google vindusfabrikken med. Jeg måtte bare stille så lure spørsmål om eksport av vinduer som mulig. Drøse litt om vær og vind, drikke kaffe og overse pin-up-ene på pauserommet.

I ettertid skjønte jeg at redaktøren hadde et poeng da han ba meg stoppe et sted.

Det kan være kjekt å reise til Barcelona eller København for å se noe nytt eller bli kjent med nye folk.

Men vi kan også rett og slett kjøre gjennom den nye tunnelen og besøke vårt eget omland.

Det har sjelden kommet noe dårlig ut av det.

Publisert: