Hyllest til den gode, gamle skoletavlen

GJESTEKOMMENTAR: Dere får ha meg unnskyldt om denne teksten blir litt tavlebeskuende.

Publisert: Publisert:

Det er få eksempler på tavletegninger som er bevart for ettertiden. Dette er fra et av Rudolf Steiners foredrag. Mange av tavletegningene hans ble tatt vare på, men ble stuet bort og glemt. Etter at de ble gjenoppdaget, har de fått status som kunst og blitt stilt ut på bl.a. Veneziabiennalen i 2013. Foto: Rudolf Steiner Archive

  • Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker

«En revolusjonerende teknologi», het det da den moderne tavlen ble satt i industriell produksjon på midten av 1800-tallet. Nå fikk lærere verden over en måte å visualisere sine kunnskaper og tanker til en stor mengde elever på en gang!

I dag lyder dette nesten komisk, tavleundervisning er for mange innbegrepet på utdatert pedagogikk. Men i realiteten har tavlen mange fortreffelige kvaliteter, og i disse digitale hjemmeskoletider merker jeg at jeg savner den.

Les også

Mer enn 10.000 rogalandsbarn tilbake på skolen mandag

Les også

Myndighetene: Maks 15 elever per lærer i småskolen

Urgamle røtter

En påfallende stor del av hjernebarken er viet hendene, og når man snakker, faller det helt naturlig å gestikulere. Like intuitivt føles det å risse ned noe for å poengtere det man snakker om. En enkel form for tavlebruk strekker seg sannsynligvis langt tilbake i menneskehetens fortid. Se for deg mennesker i steinalderen stå og diskutere, jaktmetoder eller hva som helst. På et eller annet tidspunkt grep en av dem en kjepp og tegnet noe i sanden for å illustrere. Der har du den første tavleundervisning.

Det flyktige

Marius Wahl Gran ved Steinerhøyskolen i Oslo har forsket på bruk av tavler i steinerskolene, hvor tavleundervisning fremdeles står helt sentralt. I artikkelen «Tabula Rasa – The performative and unique materiality of the blackboard» – en inspirerende tekst som anbefales til alle lærere! – hevder han at tavleundervisning kan ses på som en slags «performance». En performance er ikke et ferdig «produkt», men noe som blir til i et dynamisk møte mellom utøver (lærer), publikum (elever) og et medium (tavle). Det er noe som blir til der og da, et unikt øyeblikk som ikke kan reproduseres eller bevares for ettertiden.

Dette flyktige preget står i skarp kontrast til det digitale, som er lagret og reproduserbart. Under en PowerPoint-forelesning ligger det nok i bakhodet på elevene at det er et produkt som finnes lagret digitalt. Dermed er det ikke så nøye om man ikke noterer og får med seg alt. Filen blir jo lagt ut på en læringsplattform etterpå. Tavlen, på sin side, krever en helt annen fokusert oppmerksomhet – man er nødt få det med seg før svampen nådeløst vasker det bort for godt.

Og er det ikke nettopp det flyktige – det unike øyeblikket som ikke kan fanges, reproduseres, lastes ned – dagens unge trenger? De som hele livet har vært innfiltret i det digitale, der hendelser blir knipset og filmet, der det meste kan søkes opp og er tilgjengelig når som helst? Det hender at elever gripes av mild panikk over at tavleinnholdet simpelthen forsvinner – kan jeg ta bilde av tavlen, lærer?! For å bøte på dette har noen skoler investert i elektroniske tavler hvor tavleinnholdet med et tastetrykk kan lagres som pdf-fil. Men det blir fånyttes. Tavleinnholdet gir lite mening når øyeblikket, konteksten – det performative – er borte.

Rudolf Steiner la vekt på det kunstneriske i formidling av kunnskap. Foto: Rudolf Steiner Archive

Særegen materialitet

Man skal heller ikke kimse av den særegne materialitet i tavle, kritt og fuktig svamp. Den rytmiske, hakkete lyden mens tanker tar form, hvitt på sort bakgrunn, behagelig å se på. Og mens lærer med rolige bevegelser vasker av tavlen, skapes naturlige pauser der man stille kan betrakte vannet fordampe – slik sjøvannet trekker seg tilbake etter at det har skylt over sandstranden og etterlatt seg en ren, strøken flate.

Dessuten er det superenkel, ressursvennlig og billig teknologi. Ingenting kan gå skeis, ikke noe skal startes opp, kobles til eller programmeres. (Det hviler som kjent en forbannelse over lærere og teknologi.) Denne radikale enkelheten bidrar til at man lettere kan kommer inn i den såkalte flytsonen, der det liksom går av seg selv og krittet nærmest blir en forlengelse av kroppen. For ikke å si tanken.

Spontant og interaktivt

Selvsagt har andre formidlingsmetoder sine sterke sider, og en klok lærer kombinerer og varierer. Når man i ro og mak planlegger en PowerPoint-presentasjon, får man en strømlinjeformet, lineær og logisk framleggelse av et tema, med kulepunkter, modeller, bilder og videosnutter ferdig utvalgt på forhånd. Men man mister også noe. Det spontane. Sidesporet. Og interaksjonen med elevene svekkes – det å korrigere og utdype, fange opp spørsmål og innspill. Når en elev sier noe glupt, skriver lærer det straks på tavlen. En ikke ubetydelig heder!

En ren muntlig formidling kan bli litt vag, men ved å skrive utvalgte ord og setninger på tavlen, eller tegne enkle skisser, skaper man liksom små ankerfester for tanken. Talestrømmen får mer fokus og struktur. Dessuten har vi vel alle merket hvor mye enklere det er å ta til seg til en setning, en modell, diagram når man ser prosessen der det blir til, i stedet for at det popper fiks ferdig opp på skjermen eller lerretet.

Les også

Debatt: «Hvorfor uteskole alltid er en god idé»

Den menneskelige faktor

Kommer man inn i et klasserom etter en undervisningsøkt, ser man et dypt personlig uttrykk. Noen tavler preges av renhet, orden og sirlig løkkeskrift. Andre tavler ser ut som en blanding av stream of consciousness og action painting på speed, et salig kaos som kun gir mening for dem som har vært til stede i prosessen. Alt i alt er tavleundervisning sannsynligvis den mest enkle, spontane og personlige måte for en lærer å visualisere sin kunnskap og tanker.

Og trolig er det en sammenheng her: Tavleundervisningens fall i status faller sammen med dagens pedagogiske trend der standardiserte metoder (det som «virker») er viktigere enn mennesker.

Publisert:

Les også

  1. – Vær obs på elevene som best har likt hjemmeskole!

  2. – Nå kan vi bygge barnas motstandsdyktighet

Mest lest akkurat nå

  1. Her har hytte­salget doblet seg i sommer

  2. Gjestene vil aldri i si levetid gløyma bryllaupet til Kjersti og Stian Sletten frå Sandnes

  3. Publikum lå strekk ut på hver sin matte

  4. Steinar var veldig ensom. Løsningen han valgte, fikk mye større konsekvenser enn han hadde ant.

  5. Leter etter John Olav med full styrke

  6. Fire nye smittebærere i Sandnes siden torsdag

  1. Pedagogikk
  2. Lærere
  3. Gjestekommentar
  4. Jørg Arne Jørgensen
  5. Undervisning