Store penger, liten by – åpenhet om Jåttåvågen-prosjektet er nødvendig

KOMMENTAR: Utbyggingen av Jåttåvågen illustrerer mange av utfordringene med en liten region der pengene fort blir store. Åpenhet rundt store utbyggingsprosjekter er helt sentralt.

Publisert: Publisert:

Ordfører Kari Nessa Nordtun (Ap) tar over som styreleder i Stavanger Utvikling etter Høyres John Peter Hernes. Kommunen skal være både reguleringsmyndighet og aktør i fase 2 av Jåttåvågen-utbyggingen. Det setter krav til åpenhet, mener kommentator Harald Birkevold. Foto: Jarle Aasland

  • Harald Birkevold
    Kommentator

Aftenbladets digitale arkiv er en skattkiste. Et kjapt søk på «Hinna Park» får opp nesten 30 tettskrevne sider med lenker til over 20 år med artikler skrevet av Aftenbladets journalister, leserbrev og kronikker fra politikere, eiendomsselskaper, arkitekter, naboer og andre interessenter. Noen av dem har jeg jammen skrevet selv, noe som også er en personlig påminnelse om at tida går, ubønnhørlig.

Spillet om kontrollen med det store industriområdet i Jåttåvågen er dokumentert i denne store samlingen av artikler. Og mange av de samme navnene som går igjen i dagens nyhetssaker, var på banen også på slutten av 1990-tallet. Aker, for eksempel.

Industri og teknologi

Jeg var selv med på å bygge betongplattformer for Akers Norwegian Contractors på 1980- og 90-tallet. På den tiden var det ingen tvil om at Jåttåvågen var et industriområde. Men med naboer følger klager. På støy og støv og trafikk. Derfor var Aker, den gang, svært skeptisk til planer som innebar bygging av boliger.

10.000 arbeidsplasser, en konkurrent til teknologiparker som Fornebu. Det var visjonen for utviklingen av Jåttåvågen den gang. Slutten av forrige årtusen var en tid preget av nesten svimlende visjoner om teknologi og synergi.

En ny bydel. Og da det også ble vedtatt at Vikings nye stadion skulle bygges i Jåttåvågen – etter heftig påtrykk fra eiendomsutviklerne i Smedvig og Gjedebo-systemet – ble stadion lansert som «et signalbygg for hele regionen». Virkeligheten 20 år seinere er vel snarere et ganske ordinært stadionbygg?

Kommunen som utbygger

Det er dimensjoner over utbyggingen av Jåttåvågen mot nord, dvs. der det er lys i denne illustrasjonen: 6000 arbeidsplasser og 1500 boliger for over 10 milliarder kroner. I bakgrunnen Vikings hjemmebane. «Skråtårnet» midt i bildet. Foto: Stavanger Utvikling KF

Planen for utbygging av fase to i Jåttåvågen er etterlengtet. Dette området på 275.000 kvadratmeter skal etter planen fylles med 6000 arbeidsplasser og 1500 boliger, en samlet investering på over 10 milliarder kroner over de neste 20 til 25 årene. Partnerne i Jåttåvågen 2 er det kommunale foretaket Stavanger Utvikling, boligbyggelaget Obos, Camar Eiendom AS, et selskap kontrollert av investor John Arild Ertvaag og hans familie, og eiendomsgiganten Entra.

Aker er derimot ikke med. Det er heller ikke Base-gruppen, tilhørende investoren og eiendomsutvikleren Alfred Ydstebø.

Det nye politiske flertallet i Stavanger har signalisert at de ønsker at kommunen skal ta en mer direkte rolle i store utbygginger der kommunen er tomteeier. Det betyr at kommunen er villig til å ta en høyere risiko, men også at kommunen kan beregne seg en høyere fortjeneste. Dette kan gi sårt tiltrengte inntekter.

Mange hatter

Historien om Jåttåvågen fungerer utmerket som et eksempel på et særtrekk ved vår region, nemlig det svært tette forholdet mellom politisk nivå, administrasjon og næringsliv.

Framveksten av de mange kommunale og interkommunale selskapene med politikere i styrene. Folkevalgte med roller i private selskaper. Alt dette kan være hensiktsmessig når målet er å trekke i samme retning. Selskaper som Lyse og SR-bank har definert seg som regionale aktører.

Men denne måten å organisere seg på har også sine utfordringer. Folkevalgte med mange hatter må hele tiden være påpasselige med ikke å blande rollene. Næringslivets aktører kjenner på sin side betydningen av å ha de rette politiske forbindelsene. Dette er naturlig, men krevende.

Lobbyregister?

Hvem kjenner hvem i en liten region, hvem sitter i hverandres styrer? Hvem går fra folkevalgte heltidsstillinger til jobber utenfor politikken? Hva skal de jobbe med nå? Hvem finansierer valgkamp? Slikt betyr noe, å tro noe annet er naivt. Det er mulig at dagens lovregler på dette området ikke er robuste nok, for å bruke et moteriktig uttrykk.

Burde det innføres karanteneregler? Bør det finnes et lobbyregister? Bør et slikt register ikke bare være nasjonalt, men regionalt? Burde det sitte færre folkevalgte i styrene for selskaper som opererer etter aksjeloven? Eller burde de folkevalgte derimot få mer makt? Hvor mye vet vi, innbyggerne og velgerne, om hvordan våre felles verdier blir forvaltet?

Misforstå meg rett. Jeg er av den oppfatning at de aller fleste, både folkevalgte og næringsaktører, er skikkelige folk som ønsker det beste. Både for byen og seg selv. Det jeg prøver å peke på, er strukturer, ikke personer. Et slikt utgangspunkt gir bedre grobunn for debatt i en region hvor ordskiftet ofte blir personlig.

De lukkede rom

Høyres gruppeleder John Peter Hernes kom for noen få dager siden med et tilsvar (se lenke) på en kronikk jeg skrev om Paradis-utbyggingen, et tilsvar som var både tankevekkende og velbegrunnet. En slik åpen meningsbryting er utelukkende av det gode, for ingen, selv ikke kommentatorer, har monopol på vettet.

En klok mann skrev en gang at den som vet hvordan politikk og pølser blir laget, vil aldri igjen få en rolig natts søvn. Mye tyder på at han hadde rett i det. Men det betyr ikke at det må være sånn.

Utviklingen i retning av større åpenhet er ubetinget av det gode. Da forhandlingene om Jåttåvågens framtid pågikk på 1990-tallet, var kommunens forhandlingsutvalg lukket for innsyn. Når kommunen nå skal spille en mer aktiv rolle i utviklingen av Jåttåvågen, må innsyn og medvirkning være helt selvsagt.

Publisert:

Les også

  1. Her skal det komme 1500 nye boliger

  2. Høyres Rettedal-tabbe om Paradis

  3. – Birkevold fritar de rød-grønne for ansvaret for at Aker BP kan havne på Fornebu eller i Sandnes

  4. «Det er ikke tilfeldig at toppolitikere og byråkrater med makt blir hyret av investorer og eiendomsutviklere»

  5. – Nå forsøker Næringsforeningen å skape et inntrykk av at politikerne ble lurt

  1. Jåttåvågen
  2. Utbygging
  3. Politikk
  4. Stavanger
  5. Paradis