Ikke mobb Donald Trump!

KOMMENTAR: Med flertall i Representantenes hus kan Demokratene gjøre livet surt for Donald Trump. Det er ikke sikkert at det er en spesielt god idé.

Publisert: Publisert:

Donald Trump er nok en bølle, men han er ingen idiot. Foto: Christian Hartmann, Reuters/Scanpix

  • Arild I. Olsson
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Hevnens time er ikke nødvendigvis kommet ennå. Det er ikke slik at Trump stilles for riksrett når den nye majoriteten marsjerer inn i Kongressen over nyttår. Huset med den imponerende kuppelen rommer to kamre.

Demokratene har bare flertall i ett av dem. Dermed kan Senatet som er kontrollert av Republikanerne underminere et hvert forsøk fra Representantenes hus på å reise en sak mot den sittende presidenten. I riksrettssaker er Senatet dømmende myndighet, og en riksrettsdom krever to tredels flertall.

Etterforskning

Det vi derimot må regne med, er at Representantenes hus vil etterforske Trumps forretningsdrift etter at han flyttet inn i Det hvite hus. Vi kan heller ikke se bort fra at det er politisk vilje til å se nærmere på Cohen-saken, som går ut på at presidentens advokat har tilstått at han betalte den tvilsomme damen med kunstnernavnet Stormy Daniels for å tie stille om sitt forhold til Trump.

For Det demokratiske partiet vil det antakelig være en god idé å strekke eventuelle etterforskninger og til og med stevninger lengst mulig ut i tid. En nasjonalforsamling som går aggressivt etter presidenten og glefser etter beina hans, vil faktisk kunne styrke ham inn mot valget i 2020.

Les også

LES OGSÅ: For Trump og USA går veien videre, men ingen vet hvorhen

Trump vet hva han gjør

Donald Trump er nok en bølle, men han er ingen idiot. Så snart han har anledning, spiller han offer-kortet. Alle er imot ham, til tross for at han vil vel. Alle de andre trakasserer ham. Han har det ikke lett.

Se hvor elegant han spiller offer-kortet mot pressen. Han har hausset opp en negativ stemning mot vaktbikkjene som skal varsle folket om maktovergrep fra eliten (altså Trump og de), ved å lansere og deretter gjenta en konspirasjonsteori om at pressen egentlig er "folkets fiende".

Det er en voldsom aggresjon mot pressen i Trump-leiren, nå. Såpass ubehagelig faktisk, at The Washington Post har valgt å stenge dørene av sikkerhetsmessige hensyn. Et tiltak som gjør at alle som vil treffe en journalist fra hovedstadsavisen i USA, må avtale på forhånd å møtes utenfor de bevoktede redaksjonslokalene. Trumps stil og retorikk har med andre ord gjort det vanskeligere for folk flest å nå fram med det minste tips.

Denne kommentaren handler ikke om pressen, men om politiske strategier. La oss derfor se hvordan det gikk sist en president ble satt på tiltalebenken:

Saken mot Bill Clinton

I desember 1998 måtte president Bill Clinton (D) stå til rette for mened og maktmisbruk. 12. februar 1999 hadde han ristet anklagene av seg og tenkte at han kunne puste lettet ut, men der tok han feil. Mened-saken dukket opp igjen. Presidenten skulle ha løyet under ed om sitt forhold til en kvinnelig valgkamp-medarbeider. Nå ble han stilt for riksrett som den andre presidenten i historien. For første gang siden 1868 satt USAs president på tiltalebenken. (Nixon trakk seg før han ble stilt for riksrett i 1974).

For å vippe presidenten av pinnen må Senatet stille opp to-tredels flertall imot ham. Det greide ikke Republikanerne å reise. Dermed slapp Bill Clinton fra affæren med makten i behold, om ikke æren.

Imidlertid vant Clinton folkets sympati. Populariteten hans gikk - stikk i strid med Republikanernes planer - rett i været. Så innrømmet han også et "sosialt upassende forhold" til den unge kvinnen.

Les også

LES HELE SERIEN: En reise i Trumps USA

Kaldt vann i D.C.

Hvis Demokratene har lært av historien, skal de være veldig forsiktige med å plassere Trump på tiltalebenken. Selv om partiet har flertall i Representantenes Hus og dermed muligheten til å igangsette etterforskning og reise sak, bør de tenke seg om flere ganger og ha en bombesikker sak før de trekker i utløseren.

Det blir derfor en viktig oppgave for den nyvalgte Speaker of the House å bruke januarkulden i Washington D.C. til å hente ei bøtte kaldt vann fra Potomac-elva og helle det i blodet på hevngjerrige demokrater som raver inn i Representantenes Hus, høye på blodtåke.

Politikk er kanskje det muliges kunst, men det er også et tålmodighetsspill.

Politikk er kanskje det muliges kunst, men det er også et tålmodighetsspill.
Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Norsk­amerikanerne kan avgjøre president­valget

  2. Slik skal Trumps politikk leve videre

  3. Hvor ble det av Det republikanske partiet?

  4. Slik skal Biden vinne valget

  5. Kamala Harris er den nye sjefen

  6. Stigende stjerne stjeler showet

Les også

  1. LES OGSÅ: Republikanerne beholder Senatet – Demokratene overtar Huset

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Kommentator Arild I. Olsson