Noen å hate – hva er det med all gørra i kommentar­feltene?

GJESTEKOMMENTAR: Enkelte saker er spesielt vanskelige å skrive om. Ord må veies, formuleringer vurderes så de ikke kan oppfattes på feil måte.

Atle Antonsen harang mot Sumaya Jirde Ali på en bar i Oslo for noen uker siden var ikke god. I kommentar­feltene om saken er det mye verre.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

En slik sak er nettsjikane og gufne kommentarfelt. Enhver som har skrevet en stund, eller hatt meninger i det offentlige rom, kjenner følelsen: Nå slipper jeg noe som kommer til å vekke trollene til live. Nå er det bare å stålsette seg. Kanskje holde seg unna sosiale medier noen dager. Og ja, i hvert fall ikke lese kommentarfeltet under saken.

Manglende oppdragelse

Som åpen homofil kjendis har Morten Hegseth fått mye hets på nettet, men aldri så ille som da han var dommer i finalen i «Skal vi danse» på TV2 lørdag 12. november – med øyensminke, neglelakk og «krone» på hodet.

For dessverre ser det ofte ut til at det er de mest rasistiske, homofobe, kvinnehatende og generelt ufine som samles til kalas der. De med færrest sperrer og en tilsynelatende mangel på normal oppdragelse.

Noe blant annet «Skal vi danse»-dommer Morten Hegseth på TV2 ettertrykkelig demonstrerte i en kronikk i VG denne uken, «Kronet med homohat». Hegseth hadde pyntet seg med krone og sminke i finaleshowet, noe som fikk ellers sindige nordmenn til å klikke i vinkel og flokke til instagramen hans. Han ble beskyldt for å ødelegge programmet og ikke ha noe der å gjøre. Han ble kalt apekatt og veldig, veldig syk, blant mye annet.

For homofil og for brun

Hegseths «forbrytelse» var å være åpen homofil med kjønnsoverskridende bekledning. Takk og lov er han skrivefør og har antakelig vært ute en vinternatt før, som vi sier i nord. For det manglet ikke på drittkasting under VG-artikkelen hans heller.

Og dessverre er Hegseth-hetsen ikke unik. Bare et par dager tidligere ble offentligheten kjent med en skjebnesvanger tur på byen i Oslo, hvor en full komiker, Atle Antonsen, grovt skal ha trakassert samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali. Antonsen disket opp med både rasistiske verbale angrep og truende kroppslig atferd, ifølge Ali.

Les også

Fredag kveld: Saken mot komiker Atle Antonsen er hen­lagt

Må man tåle?

Og hva gjorde så avisenes kommentarfeltsriddere? Jo da, som forventet: De støttet Antonsen.

Støtten kom i stor grad i form av bortforklaringer: Antonsen måtte jo ha vitset, for det er jo sånt han driver med. Og en spøk må alle tåle. Herregud, skal vi ikke kunne slenge litt med leppa iblant. Eller som en kommentarfeltdeltaker slo fast: «Nå skal et menneske ødelegges p.g.a. en sleivete kommentar. Metoo og BLM bevegelsen oppfører seg som fascister. Det hele begynner å minne om den store terroren under Stalin.»

Jeg regner med at han mener at Ali skulle holdt kjeft. Det får da være måte på politisk korrekthet, liksom.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Vær snill! Ordene dine påvirker andre»

Belastning

Ali har avlyst flere arrangementer hun skulle delta på. Jeg håper hun kommer tilbake snart. Men det er vanskelig å takle at du på den ene siden blir utsatt for noe som, om vi skal tro på det referatet vi har fått formidlet av hendelsene så langt, må ha vært skremmende. På den andre siden tar man grep og anmelder, som Ali har gjort. Men blir møtt med enda mer sjikane, latterliggjøring og hat fra et enda større publikum.

Ekstrabelastningen ved å oppleve at en stor mengde mennesker føler at de har rett til å øse ut gørr rettet mot deg, kan unektelig bli stor. Deltakerne i de sosiale mediene og avisenes kommentarfelter har nemlig en tendens til å heie hverandres mangel på folkeskikk frem. Som Morten Hegseth formulerer det i den før nevnte kronikken: «For hensikten med denne teksten er ikke at jeg tror troll sprekker i sola. Min erfaring er at de næres av spottlyset og finner sammen, dessverre.»

Les også

Svein Tuastad: «Ikkje gje bøllene på nettet premie!»

Drittkasting

Det kan komme gode ting ut fra et åpent kommentarfelt. Jeg følger ofte diskusjonene under videoene jeg ser på YouTube, som stort sett fokuserer på det som enn er emnet. Og på sitt beste kan kommentarfeltene under avisartikler eller sosiale medier gi nyttige innspill og perspektiver man ikke har tenkt på selv. Det kan foregå en god meninsgutveksling uten at noen tyr til sjikane.

Derfor er det fryktelig synd om haterne vinner frem med å mobbe. Om potensielle stemmer i offentligheten blir skremt til taushet. Men jeg tror nok det skjer. Ikke alle orker å stå i sånt. Og ingen skulle trenge det. For det er ingen rett til å lire av seg dritt rettet mot et annet menneske.

Ikke greit

Jeg har selv tidligere slitt med å stå i denne typen stormer, når hundrevis av negative kommentarer strømmer inn fra alle kanter og man føler seg mutters alene. Bare tanken på å begynne å svare kan oppleves umulig. Følelsen av at en masse folk du ikke kjenner faktisk synes du burde dø, bli voldtatt, eller håner deg som nazi-feminist, hurpe, tilbakestående osv.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor så mange mener denne typen ytringer er grei skuring, mens så få ville valgt å øse ut hva som helst i det virkelige livet, det som ikke foregår via pc-en eller mobilen.

Les også

Stella Marie Breivik: «Hvorfor må du si det?»

Mer skremmende

Det har allerede vært skrevet spalte opp og spalte ned om Antonsen-saken. Det meste har dreid seg om hva som gjør at en kjent komiker kan oppføre seg som en rasistisk bølle, som er påstanden. Handler det om menn i maktposisjon, som mener seg hevet over vanlige regler for folkeskikk? Eller for mye alkohol inntatt av en person som ellers ikke er rasistisk i det hele tatt.

Jeg synes heiagjengen i kommentarfeltene er vel så viktig å forstå. Og langt mer skremmende enn en enslig full komiker-tosk med grenseløs oppførsel


Publisert: