Støres svarte kveld

Sjansen er størst for at Erna og Siv fortsetter. Det kan uansett ikke karakteriseres som noe annet enn et stort nederlag for Jonas Gahr Støre og Ap. Sperregrensa vil sannsynligvis avgjøre dette valget.

Publisert: Publisert:

Jonas Gahr Støre på Arbeiderpartiets valgvake. Foto: NTB Scanpix

Det ligger an til fortsatt borgerlig flertall og blåblå regjering i nye fire år. Men dette er jevnt. Mandag kveld ved 22-tiden var det fortsatt ikke helt avgjort hvordan sammensetningen av det nye Stortinget vil bli. Venstre og KrF, de to støttepartiene til dagens blåblå regjering, vaket rundt sperregrensa og det kan dermed gå mot fintelling av stemmer utover natten.

RESULTATER: Stortingsvalg 2017

Da den første prognosen ble frigitt, klokken 21, viste den et ganske klart borgerlig flertall. Men etter kort tid var det hele mye jevnere. Det førte til enkelte tilløp til jubel på Arbeiderpartiets sentrale valgvake i Folkets Hus i Oslo. Tynnslitte nerver, høy omsetning i baren og en tydelig trøtt Støre, noe man knappest kan si noe på etter en måneds hardkjør i motbakke, var hovedinntrykket.

Hvorfor ble valgkampen i 2017 så jevn? Og hvordan skal den karakteriseres? Om det siste først: Mange har etterlyst mer substans og mindre krangling om følelser. Mange har uttrykt frustrasjon over debattformatene, særlig på tv, og har ment at denne formen for politisk meningsbrytning har gått ut på dato.

Slitsom retorikk

Jeg er til dels enig i dette, selv om særlig den siste partilederdebatten på NRK fredag kveld var en opptur som inneholdt mindre tøv og avbrytelser og mer reelle diskusjoner om saker som skiller partiene. Det kan være forstemmende å se voksne folk med makt - eller ambisjoner om å få makt - oppføre seg som småunger i beste sendetid.

På samme måte kan det være forstemmende å se hvordan politikere på alle nivåer bruker sosiale medier uten engang å forsøke å holde seg på et noenlunde saklig nivå. Jeg er usikker på om denne oppførselen gir høyere tiltro til politikere i sin alminnelighet.

Flukten fra Jonas

Men til det første spørsmålet; hvordan ble dette så jevnt? I vår og tidlig sommer tydet meningsmålingene på en ganske grei valgseier for Ap og Senterpartiet. Ap i Rogaland var så oppglødd over målingene at de i fullt alvor diskuterte muligheten for å få inn fem representanter på Tinget fra Rogaland. (I dag har de tre).

Siden oktober i fjor har Ap tapt 270.000 velgere, ifølge en beregning fra valgforsker Bernt Aardal. Ifølge nettstedet Poll of Polls har Ap tapt nesten 150.000 velgere siden valgkampen startet for alvor i slutten av august.

Uansett hvordan man vrir og vender på det, er dette katastrofale tall for et parti som har brukt store ressurser, sannsynligvis mest av samtlige partier, på å analysere og forstå velgerne.

Krisa som forsvant

Det er med andre ord lett å peke på at Arbeiderpartiets strategi for valgkampen har slått feil. Særlig har det nok preget Ap at den krisen partiet har gjort seg nærmest avhengig av å beskrive - og kritisere de blåblå i regjeringen for å ikke ha gjort nok for å motvirke - glimrer med sitt fravær i store deler av landet.

Høyre og Frp har pøst ut rekordmye oljepenger i hvert eneste statsbudsjett, og dermed har Høyre og Frp i realiteten, og nokså paradoksalt for en blåblå regjering, ført en slags motkonjunkturpolitikk med sterkt økende offentlig byråkrati. Samtidig har renta holdt seg lav, og kronen har tapt seg i verdi. Lav kronekurs er et herk for ferierende nordmenn, men meget gode nyheter for eksportindiustrien og selskaper som har inntekter i utenlandsk valuta.

Følelser, følelser

Men den uvanlig jevne innspurten i denne valgkampen har selvfølgelig andre årsaker enn en feilslått strategi i Ap. Verdier og identitet har vist seg å være sterke drivere. MDG, Rødt, KrF, Sv, Frp og Venstre er alle på sine måter partier som spiller på følelser i valgkampen, enten disse følelsene er skepsis mot folk som ikke er etnisk norske, irritasjon over arrogansen i Oslo, håp om å komme til Himmelen, raseri over at de rikeste stikker av med alle pengene eller frykt for at Jorda skal bli ubeboelig på grunn av klimagasser og ressursødeleggelse.

Det ser helt klart ut til at MDG ikke har lykkes med sin kompromissløse motstand mot olje- og gassindustrien. Kanskje ikke helt uventet i et land som er så avhengig av disse inntektene selv om enkelte kommentatorer har ment at dette ville bli valget der MDG slår gjennom nasjonalt.

Et siste element som bør nevnes, er at Frp har unngått å bli ødelagt av såkalt «regjeringsslitasje». Både Frp og Høyre har hatt en svak tilbakegang på målingene, men ikke dramatisk. Og i Rogaland gjør de blåblå et godt valg, som de har for vane.

Publisert: