Velgerne bør få tilbake retten til å stryke kandidater

KOMMENTAR: Det er flere grunner til at Fremskrittspartiet i Stavanger ikke vil si hvem som er ordførerkandidat. De vet rett og slett ikke hvem som blir valgt inn.

Publisert:
Lars Helle
sjefredaktør

Christian Wedler (t.v.) har permisjon fra gruppeledervervet i Frp, mens Leif Arne Nilsen fungerer. Begge kan bli gjenvalgt til kommunestyret, men de risikerer også å falle ut. Foto: Jon Ingemundsen

Kommunevalg gir velgerne mulighet til å gi enkeltkandidater en ekstrastemme, men også å føre opp kandidater fra andre lister. Det siste blir kalt å gi en slenger.

Partiene har sjelden vist begeistring for denne type velgerpåvirkning. Det er blant annet derfor de har anledning til å prioritere kandidater på toppen av listene. Dette var nok også bakgrunnen for at muligheten til å stryke kandidater fra listene ble fjernet i 2002.

Stemmetillegg

I dag fungerer det slik at de forhåndskumulerte får et tillegg på 25 prosent, sammenlignet med de ikke-kumulerte lenger nede på listene. De kumulerte står med uthevet skrift øverst på listene.

Fremskrittspartiets nominasjonsmøte i Nye Stavanger kumulerte hele åtte kandidater. I seg selv var dette underlig, fordi partiet ved forrige valg bare fikk valgt inn sju (og to av dem har seinere skiftet parti). Det er ingenting ved nasjonale eller lokale meningsmålinger hittil som indikerer at Frp skal gjøre et bedre valg enn sist.

Les også

Moi Nilsen tror fortsatt på Frp-suksess

Les også

2015: Nilsen mest populær i Frp, Helgø mest populær i Stavanger.

Les også

Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) blir dobbelt så stort som Frp i Stavanger, ifølge en fersk meningsmåling fra Respons Analyse.

Les også

Uriasposten

Christian Wedler ble plassert på toppen av listen, og var partiets ordførerkandidat fram til han tok en liten time-out fra politikken for noen uker siden. Nå sier Frp at de ikke vet hvem som er ordførerkandidat. De må først vente og se hvem som blir valgt inn.

Og med hele åtte forhåndskumulerte er nettopp dette et større spørsmål enn i de andre partiene. Frp vil nemlig neppe få inn alle de partiet selv har prioritert. Noen få slengere eller ekstrastemmer kan avgjøre dette.

Wedler står fortsatt på førsteplass. Det er for seint å trekke seg fra den. Dessuten er det selvfølgelig fullt mulig for ham å kaste seg inn i politikken igjen. Leif A. M. Nilsen, som nå er valgt til gruppeleder ut perioden (det vil i år si fram til nyttår), blir av mange ansett som naturlig ordførerkandidat, men så lenge ingen vet hvem som blir valgt, er det umulig for partiet å peke på noen.

Det er også sånn at de med spesielt høy profil både risikerer å både bli opp- og nedprioritert av velgerne. Det er blant annet derfor partiene har mulighet til å gi noe kandidater et forsprang. De vil sikre sine frontkandidater plass i kommunestyrene.

Alle kan bli ordfører

Ingen bestemmelser i valgloven tilsier at den som står øverst skal være ordførerkandidat. I enkelte kommuner velger noen partier bevisst å rangere annerledes, for eksempel etter alfabetet.

I Kvitsøy kommune er det for eksempel en fellesliste mellom Kristelig Folkeparti og noen som kaller seg Frie borgerlige. Listen er satt opp rent alfabetisk, uten kumuleringer. Det er også grunn til å tro at kandidatene står for litt forskjellige ting, rent politisk. I slike tilfeller vil et nyvalgt kommunestyre i høy grad legge vekt på hvem som har fått flest ekstrastemmer når de fordeler de viktige vervene.

Reglene om strykninger og ekstrastemmer er stadig blitt endret. Det gjelder også verdien av å være kumulert, som lenge gav både én og to ekstrastemmer. Nå er verdien altså nede i 125 prosent, men det pleier å holde. Utfordringen for partiene er at de ikke blir overoptimistiske og kumulerer for mange, slik Frp i Stavanger har gjort.

Det er en viktig rettighet for velgerne å kunne lage sine egen justeringer på listene, ikke minst ved kommunevalgene. Vi må ikke høre på de politikerne som vil begrense mulighetene. Da vil sammensetningen av våre folkevalgte organer i enda større grad bli begrenset til små grupper og partieliter. Derfor bør muligheten til å stryke også gjeninnføres.

Stigmatiserende stryking

Et argument mot retten til å stryke folk er at det kan være ubehagelig stigmatiserende, at det særlig rammer kvinner, innvandrere og litt ukjente profiler som ungdommer og nyinnflyttede til kommunen. Det er her partiene kan gjøre et stykke arbeid, ved å løfte fram nettopp slike profiler.

Les også

Frp og Høyre: – Politikere må tåle å bli strøket

Det er også mulig å endre på listene ved stortings- og fylkestingsvalg, men dette har nesten bare teoretisk verdi, fordi det krever at veldig mange må gjøre endringer. Da Stortinget for noen år siden hadde oppe et forslag om å gjøre det lettere å endre på stortingslister, ble dette stoppet av stortingsflertallet i siste liten. Det var synd.

I to år har et bredt sammensatt valglovutvalg arbeidet med å gjennomgå valglovgivningen. Nye fylkesgrenser er en av grunnene til dette. Hvem som skal ha stemmerett, og hvor gamle de kan være, er en annen årsak. Digitalisering av valget, muligheten til forhåndsstemmning og endelig hver enkelt velgers mulighet til å påvirke er andre.

Utvalgets forslag skal komme innen utgangen av året. Det er å håpe at de tar noen djerve valg og skaper en god og åpen diskusjon og forholdet mellom partimakt og velgermakt.

Les også

2015: Stanley Wirak er overlegent mest populær i Sandnes med 3665 ekstrastemmer og 992 slengere.

Les også

Roy Steffensen vil endre valgloven

Her kan du laste ned Valghåndboken
Publisert: