– Jeg husker ikke lenger

Tiltaltes forklaring om Varhaug-drapet henger overhodet ikke sammen. Spørsmålet er om dette er en indikasjon på psykisk sykdom, eller om det skyldes en motvilje mot å fortelle sannheten.

Publisert: Publisert:

Statsadvokat Nina Grande er aktor i rettssaken mot den tiltalte 19-åringen fra Varhaug som drepte 13 år gamle Sunniva Ødegård i juli i fjor. Foto: Kristian Jacobsen

Tiltaltes hukommelsesproblemer fortsetter i lagmannsretten, slik de også preget forhandlingene i Jæren tingrett i vår. Derfor ble aktor nødt til å bruke mye tid på å lese opp fra avhørene som ble gjort av den tiltalte 19-åringen i tiden etter pågripelsen.

Tiltalte opplyste i retten at han for tiden er innlagt ved Stavanger Universitetssjukehus, hvor han blir medisinert for sine psykiske lidelser. Han var også medisinert under forhandlingene i Jæren tingrett i mai.

Varierende hukommelse

Hvorvidt hukommelsesproblemene er et resultat av dette, er selvsagt umulig for en utenforstående lekmann å si. Det kan selvsagt også hende at tiltalte har fortrengt eller glemt deler av hendelsesforløpet, men det er også en mulighet for at han ikke snakker sant når han påstår at han ikke kan huske.

Det framstår uansett som litt påfallende at hukommelsen hans tilsynelatende god omkring enkelte forhold, mens den er svært mangelfull i forhold til andre. Aktor Nina Grande ga i tingretten uttrykk for at hun ikke fester lit til tiltaltes hukommelsessvikt på alle punkter.

Pappa ringte

Etter at tiltalte rundt klokken 22.45 om kvelden hadde slått ned 13 år gamle Sunniva Ødegård med en hammer, flyttet han henne til en trapp i nærheten. Mens dette pågikk, ringte telefonen hennes en rekke ganger. «Pappa», sto det i displayet. Tiltalte så altså at det var faren hennes som prøvde å få tak i henne, men han trykket samtalene av. Til slutt kastet han mobilen bort.

Etter en tid dro tiltalte, som var 17 år på gjerningstidspunktet, hjem. Der ble han i et par timer, blant annet så han film på Netflix, før han dro tilbake til åstedet rundt klokken halv tre om natten. Han er tiltalt for å ha forgrepet seg seksuelt på Sunniva på dette tidspunktet. Etterpå har han flyttet kroppen til Sunniva opp på en gangvei i nærheten og forsøkt å sette fyr på den.

Falsk anklage?

Tiltalte har implisert en annen, navngitt person i forsøket på å brenne kroppen, men aktoratet mener å kunne bevise at denne personen umulig kan ha vært på Varhaug på dette tidspunktet. Tiltalte kjøpte bensin på vei tilbake til åstedet, og har forklart at han overleverte denne til den andre personen, som deretter forsøkte å tenne på.

På dette tidspunktet ble tiltalte overrasket av folk som var ute og lette etter Sunniva, og forlot åstedet i all hast. Hun ble funnet noen minutter over tre, natt til mandag 30. juli.

Aktoratet har tatt ut tiltale for falsk anklage på grunn av historien om denne medhjelperen, en mann som tiltalte kjente fra før, men som altså har et angivelig vanntett alibi for drapsnatten. For forsvareren vil det trolig bli et spørsmål om denne historien passer sammen med en eventuell psykotisk vrangforestilling.

Vanntett alibi

Tiltalte har i politiavhør kommet med en historie om opptredenen til denne navngitte medhjelperen som ærlig talt er fullstendig urealistisk. Dette avhøret ble spilt av i retten. Tiltalte hevder at han hadde kontakt med denne personen ved hjelp av den krypterte meldingstjenesten WickrMe, som ikke er mulig å etterspore. Det er derfor ikke mulig å kontrollere opplysningene ved å søke i tiltaltes telefon.

Dette er en sak hvor det ikke finnes tvil om det helt sentrale spørsmålet, altså ansvaret for Sunnivas død. Tiltalte har tilstått, og de tekniske bevisene mot ham er overveldende.

Planlegging?

For retten vil det høyst sannsynlig stå mellom en forvaringsdom, altså en straff uten tidsavgrensning, eller en overføring til tvungent psykisk helsevern.

Aktor, som fikk Jæren tingrett med seg på at tiltalte skal dømmes til forvaring, går i retten detaljert til verks for å slå hull i tiltaltes forklaring og bygge opp en kjede av argumenter for at drapshandlingen var planlagt, og at det er stor fare for at tiltalte kan begå liknende handlinger i framtiden.

Tiltaltes forsvarer, Tor Inge Borgersen, skal forsøke å overbevise retten om at tiltalte var psykotisk da drapet skjedde, og at denne psykosen var uavhengig av hans bruk av rusmidler. I så fall kan han ikke straffes.

Heller ikke på spørsmål fra sin forsvarer kan tiltalte huske noe særlig om sine tanker like i forkant av drapet samt under selve handlingene. Men i politiavhør har tiltalte forklart seg om sterk angst og stress. Han sa i retten at han gråt da han kom hjem etterpå. I avhør har tiltalte forklart at han hadde dårlig samvittighet da han neste morgen fikk vite at offeret bare var 13 år.

Manglende anger

Tiltalte har vært varetektsfengslet siden drapet, både i ulike fengsler og i psykiatriske behandlingsinstitusjoner. Han ga i retten uttrykk for at han får god hjelp av behandlingen, blant annet til å forstå konsekvensene av det han har gjort, ikke minst den smerten han har påført andre.

Likevel slet han i retten med å unnskylde seg direkte overfor Sunnivas foreldre og bestemor, som er til stede under forhandlingene. Aktoratet vil som i tingretten legge vekt på hans manglende uttrykk for reell anger også er en indikasjon på gjentakelsesfare.

Retten har pause onsdag, før forhandlingene starter igjen torsdag.

Publisert: