Føling i fjæra

Kommentar: Norsk politisk debatt handler nesten utelukkende om følelser. Det er et stort problem.

Publisert: Publisert:

Disse to er gode på å appellere til følelser. Slik kan de få hele landet til å snakke om noe annet enn politikk. Det er godt gjort, sier kommentator Harald Birkevold. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Her om dagen lå Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og rotet i fjæra. Han smattet på en bit tare, og utbrøt forbløffet: «Det smaker trøffel!»

Aha! Ropte folk fra kommentarfeltene, avisspaltene og radiostudioene. Ap-lederen vet hvordan trøffel smaker! Der avslørte han seg som den overklassesnobben han er. En Ap-leder som har smakt noe så dyrt kan jo umulig snakke med troverdighet om livene til folk flest. Der ser dere!

Her om dagen sto landets finansminister, partileder Siv Jensen i Fremskrittspartiet, på en talerstol på Gardermoen og snakket over seg. «Vi skal knuse de jævla sosialistene», knurret hun.

Aha! Ropte folk fra kommentarfeltene, avisspaltene og radiostudioene. Frp-lederen vil knuse folk som er uenige med henne! Der ser vi hennes sanne ansikt, som talskvinne for et totalitært pøbelvelde.

Hva føler du nå?

Disse to aktuelle eksemplene er bare toppen av isfjellet. Norsk samfunnsdebatt er for tiden dominert av ulike varianter av slike skuespill. Noen har sagt eller skrevet noe, og så diskuterer folk hva disse uttalelsene får dem til å føle. De er for eksempel sjokkert, lei seg, rasende, krenket, overgitt, oppgitt eller fornærmet.

Hva er problemet med en slik struktur på debattene? Jo, det er at de tilslører mer enn de avdekker.

Fredag i forrige uke ble Sylvi Listhaug satt inn i regjeringen igjen, denne gang som statsråd for eldre og folkehelse, og bare to dager seinere ble hun valgt til nestleder i Frp. Det hadde gått 409 dager siden hun ble presset til å trekke seg som justisminister, også det etter en kontroversiell uttalelse.

Listhaugs metode

Listhaug hadde skrevet på Facebook at Arbeiderpartiet setter terroristers rettssikkerhet framfor sikkerheten til egne borgere. En så drøy påstand at et flertall på Stortinget var villig til å kaste regjeringen om Listhaug ikke gikk av. Og dermed fikk hun anledning til å si at hun gikk av egen vilje, selv om det selvsagt ikke var sant.

Jeg mente da, og mener fortsatt, at Listhaugs påstand om Arbeiderpartiet var så hårreisende at den måtte få konsekvenser for henne, for eksempel en irettesettelse fra statsminister Erna Solberg. Men jeg mente også at det ikke var påstanden isolert sett, men det faktum at hun lenge nektet å trekke den eller beklage, som gjorde det umulig for henne å fortsette.

Det toppet seg på mange måter da Listhaug, noen dager før hun måtte gå av, inviterte pressen til å ta bilder av henne og de mange blomsterbukettene hun hadde fått tilsendt fra sine støttespillere. Hun kan dette spillet bedre enn noen andre norske politikere. Si noe provoserende, få oppslag (og kritikk) i pressen, og deretter massiv støtte fra menigheten. Oppdrag fullført.

Listhaug er best i klassen på dette, men det er mange som kommer halsende bak.

From Ap with LoVeSe

Da Arbeiderpartiets landsmøte vedtok å si nei til å konsekvensutrede områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet, var det et typisk symbolsk vedtak. Disse områdene kommer ikke til å bli utredet i overskuelig framtid uansett hva Ap måtte mene om saken, men likevel var vedtaket på landsmøtet det overlegent største dramaet.

På resten av norsk sokkel skal det investeres hundrevis av milliarder kroner de neste årene. Hvis Ap's landsmøte virkelig ville gjøre noe for klimaet, var det selvsagt disse investeringene de burde ha sett på. Men hva skal vi da leve av? Dermed blir LoVeSe mest av alt en lynavleder, symbolpolitikk og følelser.

Men tilbake til Jonas og Siv.

Hva de sier og hva de gjør

Jonas Gahr Støre kommer fra en familie som har penger. Det er trolig alle som er bare litt opptatt av norsk politikk klar over. Hvordan kan det da ha seg at folk blir opprørt over at Støre vet hvordan trøffel smaker?

Jo, det er selvsagt fordi de ikke er opptatt av trøffel, de er opptatt av å få bekreftet det de allerede mener. Noen mener for eksempel at Ap i dagens moderne versjon har fjernet seg så langt fra arbeiderklassen at partiet mangler troverdighet som representant for den. Rødt, for eksempel, mener at de er en bedre representant. Men bor ikke Rødt-leder Bjørnar Moxnes i en diger villa?

Det krever selvsagt mer innsats å sette seg inn i hva Ap står for, for eksempel på arbeidslivspolitikk eller velferdspolitikk, enn å rope over seg om trøfler. Men det er fortsatt viktigere å se på hva folk og partier gjør enn hva de sier.

Klassekampen

Det samme gjelder for Siv Jensens sosialistknusing. Hun snakket om valget. Frp sliter i motvind for tida. I Oslo er partiet nede i 3 prosent på enkelte målinger, og behovet er nok stort for å oppildne partimedlemmene til innsats.

Hvis du, som meg, mener at begrepet klassekamp fortsatt har mye for seg, vil en uttalelse fra ytre høyre om å knuse sosialismen være direkte logisk. Det er jo det de vil. Slik ytre venstre har en drøm om å knuse kapitalismen og erstatte den med et mer rettferdig system.

Med Sylvi Listhaug inne i regjeringen igjen kommer det til å fortsette i samme spor, med provokasjon, reaksjon og støtteerklæringer. Mediene, både de etablerte og de sosiale, vil fortsette å fyre opp følelser.

Og Erna Solberg vil trolig si at hun ikke ville knust de jævla sosialistene på akkurat den måten.

Publisert:

Kommentator Harald Birkevold

  1. Bygdedyret har våknet fra vinterdvalen. Nå er det på tide å få det til å gå og legge seg igjen

  2. Etablerte medier kappes om å gi disse kyniske selgerne oppmerksomhet

  3. Ja, dyr vil lide

  4. Rogfast er utsatt på ubestemt tid, og takk for det

  5. Det er jammen ikke lett å slåss mot «eliten» når den omfatter ledelsen i ditt eget parti

  6. Føling i fjæra

  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Samfunnsdebatt
  3. Demokrati
  4. Sylvi Listhaug
  5. Jonas Gahr Støre