Vi har ikke uendelig med folk

KOMMENTAR: Politikerne har store visjoner for alt mulig. Men litt som når de har glemt at det ikke er kraft nok til alt de ønsker seg, er det heller ikke nok folk.

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Ifølge Nav Rogalands ferske bedriftsundersøkelse mangler bedriftene i fylket til sammen 4700 ansatte. Den yrkesgruppen det er størst mangel på er sykepleiere.

Helsepersonellkommisjonen leverte nylig sin rapport der de pekte på at de neste 20 årene blir det 250.000 flere mennesker over 80 år i Norge. Og at dette vil legge mer press på helsetjenesten som vil få færre ansatte per innbygger.

Da kommunedirektør Per Kristian Vareide i Stavanger i høst la fram sitt forslag til budsjett, varslet han at kommunen trenger 1800 helsefagarbeidere innen 2040. I Sandnes var beskjeden at de trenger 800–900 årsverk i helsesektoren fram mot 2040.

Les også

SV-topp om Equinor-forslag: – Det blir en ildprøve på eierskaps­meldingen

Andre bransjer

Det har vært mye snakk om mangelen på folk i helsesektoren den siste tiden. Men det er ikke bare der det mangler folk, både nå og framover.

I Nav-undersøkelsen kom det fram at mangelen på ansatte i Rogaland også er stor innen bygg- og anleggsbransjen, elektrikerbransjen og olje- og gassnæringen.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa i landsmøtetalen til Ap i forrige uke at regjeringen vil at mer enn 8 av 10 ansatte i alle norske barnehager være barnehagelærere eller fagarbeidere innen 2030.

Og da tallene fra Samordna opptak ble publisert for noen uker siden, ble både skoleledere og politikere svært bekymret over de lave søkertallene til lærerstudiene.

Les også

Jonas Gahr Støres oppsikts­vekkende angrep på helse­tjenesten

Ingeniører

En rapport fra Norce, utarbeidet for Offshore Norge, viste at på grunn av aktivitetsendringer og pensjonering, trenger petroleumsnæringen nesten 18.000 ingeniører frem mot 2026.

«Når vi ser den omstillingen vi skal gjennom, enten det er olje og gass, havvind, batteri, hydrogen eller annet, så trengs ingeniører», sa administrerende direktør i Petoro, Kristin Kragseth, da hun var på besøk på Sandnes videregående skole i februar.

En rapport Menon Economics nylig utarbeidet for fagforeningen Nito konkluderte med at vi trenger tusenvis av nye ingeniører fram mot 2030 for å dekke behovet som de er signalisert at vi trenger i nye næringer som batteri, hydrogen og havvind.

«Denne rapporten viser tydelig at det haster å sikre den kompetansen som trengs hvis vi skal nå målene for framtida. Vi trenger de som skal gjøre jobben», sa Trond Markussen, president i Nito.

Les også

Slutt på billeg straum?

Rett kompetanse

Ifølge NHOs kompetansebarometer 2022, som ble publisert i februar i år, oppga 65 prosent av bedriftene å ha et udekket kompetansebehov. Det vil si at bedriftene sliter med å få tak i folk med rett kompetanse.

«Et udekket kompetansebehov får konsekvenser for bedriftene, og 45 prosent av bedriftene som mangler kompetanse oppgir at de har tapt kunder og markedsandeler, og nesten like mange oppgir at de har skrinlagt eller utsatt utvidelse av virksomheten sin. Rundt 25 prosent sier også at de har måttet redusere virksomheten sin», heter det i rapporten.

Mange har i flere år pekt på at det vi utdanner unge mennesker til må samsvare med hvilke jobber vi trenger framover.

Markussen fra Nito var i fjor høst skuffet over at regjeringen kuttet i studieplasser og la ned bransjeprogrammer for etter- og videreutdanning.

«Hvis vi skal nå målene og sikre kompetanse i fornybarnæringene, trenger vi folkene. Nå må næringsliv og akademia gå foran og jobbe sammen for å sikre at vi sammen satser på framtidas arbeidskraft og arbeidsplasser», sa han.

Dette gjelder vel i grunnen for alle type jobber i alle deler av samfunnet. Men da blir spørsmålet om det er nok arbeidskraft til alt vi har planer for vel så viktig.

Les også

43 SUS-leger har ekstrajobb i det private helsemarkedet: – Vi forstår at folk stiller spørsmål

Prioriteringer

I dag er det ingen prioriteringer i verken bruk av kraft eller arbeidskraft. Men bør vi ha det?

Den siste tiden er det blant annet flere som har stilt seg kritisk til den norske satsingen på batteriproduksjon. Det er svært dyrt og krever enorme subsidier. Spesielt etter at Biden-administrasjonen i USA, gjennom den såkalte «Inflation Reduction Act», skal bruke nærmere 3900 milliarder kroner på å subsidiere grønn industriutvikling i landet.

Norge har få forutsetninger for å lykkes med dette i det internasjonale markedet. Vi har heller ikke kompetansen eller arbeidskraften som skal til.

Mye av arbeidskraften til de norske prosjektene som er i startfasen, kommer i dag fra utlandet. I Freyr Battery er det rundt 30 nasjonaliteter, og Morrow Batteries’ ansatte kommer fra 25 land, ifølge selskapene selv.

Det svenske batteriselskapet Northvolt har kommet lengst i Europa med å bygge opp ny produksjon. Tidligere i vår sa konsernsjef Peter Carlsson at de i hele Europa blir det stadig vanskeligere å finne personer med den riktige kompetansen.

«Det er mange, mange tusen som må utdannes i lang tid fremover. Kompetansebiten kommer til å være kritisk for fremgang», sa han.

Les også

Entusiastisk tåketale

Overbud

Da leder av helsepersonellkommisjonen, Gunnar Bovim, la fram sin rapport, var han tydelig på at helsepersonell er knapphets­faktoren i tjenesten.

Problemet i dag er at nasjonale politikere overbyr hverandre med løfter om økte ressurser til tjenestene, nye satsingsområder, økte standarder, flere rettigheter og bedre kvalitet, sa han.

Det samme problemet har vi i hele samfunnet. Det loves store satsinger i øst og vest, uten at politikerne har tatt innover seg at ambisjonene blir så høye at det ikke er mulig å få til alt med de folkene vi har.

Dette burde det være en bredere politisk debatt om hvordan vi skal løse. For dette er ikke en problemstilling som vil forsvinne. Tvert imot.