Mannen i gata er en kvinne. Men slike detaljer er uvesentlige for dem som sier at de representerer «folk flest»

Populistisk retorikk om «folk flest» bør ofte tas med en klype salt, mener kommentator Harald Birkevold.

I så fall er det langt mellom mannfolka her på berget. Sannheten er at et flertall i befolkningen ønsker ulv i Norge. Men det betyr ikke så mye i valgkampens hete.
  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Senterpartiets berømmelige ulvevideo, som visstnok ble fjernet av Facebooks ivrige skyggeredaktører forleden dag, kan få stå som et symbol på vinden partiet har fått i seilene den siste tiden,
Videoen, som kom komplett med skummel musikk og blodige bilder av ihjelreven sau og halvt oppspiste skjødehunder, støtte utvilsomt flere velgere fra seg enn den fant gjenklang hos. Det bor flere nordmenn i byer enn på landet, og dessuten er de fleste av oss i stand til å forestille oss et land med plass til både ulv, sau - og bønder.

Preker til menigheten

Men Senterpartiet har aldri hatt som (kortsiktig) mål å få flertall for sitt syn. Det er mer enn nok med 10 prosent av stemmene for å bli en maktfaktor etter stortingsvalget til høsten. Og når man ikke prøver å bli størst, er det heller ingen grunn til å legge bånd på seg. Da kan man preke til menigheten. Da kan det endog innkasseres som en slags seier at videoen, som vel kan sies å ha vært sterk på virkemidler og ikke fullt så sterk på fakta, ble for drøy kost for Facebook.

LES OGSÅ:

Ny enighet på Stortinget om ulveforvaltningen

Meningsmålingene viser at Senterpartiet blir stadig mer populært blant velgerne, nå et drøyt halvt år før stortingsvalget. Dette er sant å si ikke så overraskende, all den tid norsk politikk ikke har et stort utvalg av populistiske partier. Til tross for at alle norske partier, hvis de blir spurt, vil påstå at de er for folk flest, er det egentlig bare to, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, som sier det med utestemme.

Folk flest

Trygve Slagsvold Vedum, som er partiets mest samlende og sterke leder på lang tid, er glad i å hevde at han snakker som folk flest, til folk flest. Vanlige folk. Derfor kan han for eksempel påstå at en meningsmotstander har for fin dress til å kunne snakke med troverdighet. En slik retorikk minner selvsagt påfallende om Sylvi Listhaugs, når hun fra baksetet i sin svarte regjeringsbil setter opp en motsetning mellom "folk" og "elite" - og i samme åndedrag påstår at hun representerer folket.

Det er lett å sette disse to politikerne inn i et globalt skjema og påstå at de er et norsk uttrykk for en global trend - altså populismen. Det er dessverre ikke fullt så enkelt.

Østlandskvinne

For det første er det ingen som er helt enige om hva populisme er. For det andre er en eventuell populisme bare et ytre kjennetegn, og merkelappen kan faktisk skjule mer enn den avdekker. Alle med mer enn et helt overfladisk kjennskap til programmene til de to norske "folkepartiene" kan uten videre slå fast at forskjellene mellom dem er større enn likhetene.
Et kjernetema for dem som er interessert i populistisk retorikk - og i dag er det all grunn til å være det - er definisjonen av "folk flest". Hvem er egentlig mannen i gata? Hvis vi holder oss til en norsk kontekst, hvem er dette gjennomsnittsmennesket, egentlig?

Vel, rent statistisk sett er mannen i gata en kvinne på rundt 40 år. Som bor i en by. På Østlandet.

Statistikk og løgn

Dere ser problemet, ikke sant? Relativt unge kvinner fra bystrøk på Østlandet er ikke akkurat kjernevelgeren for verken Frp eller Senterpartiet.

Nå skal jeg straks ile til og understreke at statistikk er så mangt. Et matematisk gjennomsnitt kan ofte være misvisende enn klargjørende. Ett eksempel: Gjennomsnittsformuen til en tilfeldig gruppe på 10 personer vil selvsagt være vilt misvisende dersom en av dem er milliardær. I et sånt tilfelle er det smart å plukke ut rikingen fra utvalget og regne snittet av de ni med mer normal privatøkonomi. Sånn er det selvsagt med andre parametere også.

Ja, det bor flest nordmenn i byer. Men det hindrer ikke at vi også har en meget spredt bosetting. Området rundt Oslofjorden har overlegent høyest befolkningstetthet, men fortsatt bor det store flertallet av oss ikke på Østlandet. Det er flere kvinner enn menn i Norge, men bare så vidt. Og så videre.

LES OGSÅ:

Naive ulvehyl fra byen

Avvisning av «systemet»

Forklaringen på at USA kunne velge en åpenbart ustabil og farlig person som Donald Trump til president, er at en stor del av befolkningen føler seg sviktet av de politiske og økonomiske elitene. Støtten til Trump kan da tolkes som en avvisning av et system som har sviktet, mer enn en omfavnelse av den politikken han ønsker å føre. De historisk dårlige meningsmålingene Trump nå er rasende på, er en indikasjon på at denne teorien holder vann.
I Norge finnes ikke en slik dyp tillitskrise mellom folk og elite. Det store flertall er temmelig fornøyd med tingenes tilstand. De har jobb, de har trygghet. Men ikke alle ser det slik. Det finnes sprekker i overflaten, og noen av dem utvider seg.

  • Skepsis til innvandring generelt og islam i særdeleshet.
  • Motstand mot klimapolitikken, som oppleves som et elitestyrt overgrep.
  • Den stadig større ideologiske avstanden mellom by og land.
  • Kjønns- og identitetspolitikk som truer de tradisjonelle kjønnsrollene.
  • Globaliseringen og truslene den skaper mot velferdsstaten.

Senterpartiets ulvevideo går rett til kjernen i punkt tre. Øvelsen "Oslo forstår oss ikke" er alltid god å ty til, og særlig når den bygger på en kjerne av sannhet.

Publisert:
  1. Politikk
  2. Ulv
  3. Høyrepopulisme
  4. Senterpartiet (Sp)
  5. Stortingsvalg

Mest lest akkurat nå

  1. Advarer mot svært glatte veier

  2. Her fosser strøm-milliardene inn

  3. Fjerner populær gaveordning på kort varsel

  4. En Sirdal-familie på fire kan få 12.000 kroner til å dekke strømregningen

  5. A-krimsenteret med storaksjon mot budbilbransjen

  6. Innkaller til hastemøte om høye strømpriser