Populismens manglende helhet

KOMMENTAR: Populismen i Frp og Sp er i ferd med å nå nye høyder, og det handler i større grad om å ta større hensyn til dem som roper høyest. Men hvor ble det av den helhetlige politikken?

Publisert: Publisert:

Trygve Slagsvold Vedums Sp og Siv Jensens Frp har mange likheter, men det er langt fra sikkert at de som par er en god match for Norge. Foto: Cornelius Poppe, NTB

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator

Frp’s syvende far i huset, Carl I. Hagen, vil ikke lenger henge i hornet. Nå vil han ut igjen.

Den tidligere partiformannen er foreslått av valgkomiteen i Oslo Frp på tredjeplass. Men Hagen har gardert seg, og har også sagt seg villig til å stille som toppkandidat for Oppland Frp.

Til TV2 sa Hagen i september at han gjerne ser at det blir regjeringskrise i høst, og at Jonas Gahr Støre fikk spørsmålet om han ønsker å overta som statsminister. «Da ville vi fått avslørt alt det kaoset som det egentlig er på rødgrønn side», sa han.

Våte drømmer

Hagen har nok noen våte drømmer om svunne tider, som i 1986 da han var med på å felle Kåre Willochs borgerlige mindretallsregjering.

Hagen følte den gang at de borgerlige partiene ikke nok tok Frp på alvor. I dag klager han på at det å være i regjering med disse partiene var det som førte til at Frp gjorde et dårlig kommune- og fylkestingsvalg i 2019:

«Folk savner det klare, konsise Fremskrittspartiet som sier «nei». Som setter foten ned – det går ikke! Den profilen vil jeg gjerne ha tilbake, og nå har vi muligheten til det, når vi er ute av regjering.»

Hagen vil altså vise at alle andre enn Frp tar feil, og at det er «ugreie» i regjeringen og «kaos» på rødgrønn side.

Fra ja til nei

Og etter en opptreden som regjeringspartner, synes Frp nå å følge Hagens oppskrift for å få tilbake velgere og sier nei i en rekke saker de nettopp har sagt ja til.

Som for eksempel i forrige uke, da partiet sa at de ikke ville støtte regjeringens milliardprosjekt for å fange CO₂ og lagre det på havbunnen. En satsing de hele tiden da de selv satt med makten i Olje- og energidepartementet kjempet for.

Eller som i sommer, da Frp snudde og sa nei til ny E18, veiprosjektet de selv foreslo og som daværende samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) i desember i fjor mente at «ingenting kan lenger stoppe».

Carl I. Hagen har, ikke overraskende, en ønskedrøm for en ny regjering etter valget. For det er visst ett parti på den rød-grønne siden som ikke representerer «kaos». Han mener nemlig at det er «helt åpenbart» at en regjering bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet vil være det beste for landet:

«Fordi Senterpartiet har blitt stort og sterkt – de har fått det altfor lett av Fremskrittspartiet mange ganger – men de har en del fornuftige standpunkter hvis du hører på grasrota. De representerer velgerne i Norge».

For populistisk?

Og her ligger vel essensen i det som styrer begge disse partiene for tiden. Senterpartiet har ikke alltid vært sånn, men under Trygve Slagsvold Vedums ledelse har partiet slått seg mer og mer på den populistiske linjen.

Selv om Sp har et partiprogram med egne løsninger, handler ofte retorikken i det offentlige ordskiftet om å kritisere andres forslag og løsninger i stedet for å fremme sine egne. Som når Vedum hver gang regjeringen kommer med et forslag, roper sentralisering og «truer» med å reversere alt.

Men det er ikke alltid ordene stemmer med de faktiske planene. For eksempel ble 126 lensmannskontorer nedlagt som følge av politireformen. Men i sitt alternative budsjett satt Sp bare av nok penger til å gjenåpne 20. Og de legger opp til at kommunene skal krangle om hvilke.

Dette er også noe folk legger merke til. I en meningsmåling utført av Norstat i mars, på oppdrag fra ABC Nyheter, sa 26 prosent at de mener Senterpartiet er blitt for populistisk. Ironisk nok var det Frp’s velgere som sterkest mente at Sp er blitt for populistisk. 43 prosent sa ja, og 24 prosent nei.

Slagsvold Vedum uttalte da at «ser du på Sp, er politikken ikke noe vi fant på i går». Det er helt sant, men at de har et partiprogram og en politikk som på papiret står fast, gjør ikke retorikken mindre populistisk.

Forenklinger

Populisme kan defineres som forsøk på å vinne valg ved å forenkle vanskelige samfunnsforhold og kritisere etablerte autoriteter.

Både Frp’s og Sp’s politiske retorikk går ut på å bygge motsetninger. By mot land, folk mot «elite» og så videre. Det handler om å skape tilsynelatende enkle løsninger på enkeltsaker, om å ikke prioritere den totale pengebruken og om å hoppe på enkeltsaker de som roper høyest er imot.

For eksempel i vindkraftsaken. Sp, ved daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe, innførte elsertifikatordningen uten å sørge for samtidig innføring av konsesjonsregler. Frp satt så med olje- og energiministeren i syv år, uten å gjøre noe for å forhindre den storstilte utbyggingen av norsk natur.

I dag toer de begge sine hender og prøver å legge all skyld på den sittende regjeringen.

Les også

Trond Birkedal: «Statsminister Trygve den andre?»

Splitt og hersk

Norstats måling for NRK og Aftenposten nylig var fikk Frp 14,4 prosent. Sp fikk 13,1. De to partiene fisker litt i den samme dammen etter velgere. Det har Vedum selv uttalt. Så det er kanskje ikke så rart at Hagen ønsker seg et samarbeid mellom de to.

Det er uten tvil en del likheter. Frp mener de representerer «folket», og Sp mener de representerer «distriktsfolket», og de generaliserer dermed alle i to uniforme grupper som står mot hverandre. Begge partiene hopper fra sak til sak, og skifter gjerne mening alt etter hvem som roper høyest.

Men verken Frp eller Sp har med sine populistiske utsagn noen helhetlig politikk. Det handler ikke om å se ting i sammenheng og ta vare på alle velgerne og alle gruppene i samfunnet. Det handler i stor grad om å ta større hensyn til de få og mest høylytte, og de sakene som kan sanke flest stemmer.

Det er langt fra «helt åpenbart» at en regjering bestående av Frp og Sp vil være det beste for landet.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Rydd opp nå, og gi barn og unge den psykiske helsehjelpen de har rett på!

  2. De enorme tapene i USA er en fortelling om feilgrep, og en påminnelse til Equinor om at heller ikke de kan alt

  3. «Sp og Frp har mange likheter, men det er langt fra sikkert at de som par er en god match for Norge»

  4. EØS-avtalen kan bli het potet i valgkampen neste år

  5. Når vi lar algoritmer i sosiale medier manipulere oss

  6. Vi må tørre å diskutere rammevilkårene for olje- og gassnæringen

Les også

  1. EØS-avtalen kan bli het potet i valgkampen neste år

  2. «I stedet for å ønske seg et nytt folk, bør Ap finne ut hva folk er opptatt av»

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Carl I. Hagen
  3. Politikk
  4. Populisme
  5. Retorikk