Nettverksbedrifter utnytter pandemien

GJESTEKOMMENTAR: Koronapandemien har ført til massearbeidsledighet verden over. Det har gitt en oppblomstring for tvilsomme firmaer som skor seg på desperate mennesker.

Nettverkssalg fungerer i praksis som pyramidespill. Når man trekker fra pengene de involverte har brukt på varer de har investert i, taper 99 prosent av deltakerne penger.
  • Audhild Skoglund
    Audhild Skoglund
    Fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Pyramidespill og nettverkssalg har eksistert lenge. Det som skiller de to, er at mens rene pyramidespill baserer seg på kun rekruttering og penger som skifter hender, omsettes det også produkter i nettverksbaserte firmaer. I Norge er nettverkssalg lovlig dersom produktene er hovedfokuset, ikke rekruttering av nye medlemmer.

Vagt skille

Allikevel er også nettverkssalg bygd vel så mye på rekruttering som på salg av varer. De vanligst omsatte produktene er kosmetikk og kosttilskudd. Men også klær, slankeprogrammer og husholdningsartikler er blant det man finner på markedet. Ja, til og med kosmetikkgiganten The Body Shop driver med nettverkssalg, for eksempel i Storbritannia.

Selgerne kjøper normalt en startpakke, og deretter videreselger de produkter og får en andel av salget. Men de virkelige pengene ligger i å rekruttere nye selgere, som opererer under en og betaler en andel av sitt salg til den som har rekruttert dem. Om de igjen rekrutterer nye selgere, går deler av salgsinntjeningen videre oppover i pyramiden.

Nettverkssalg fungerer i praksis som pyramidespill, skriver Audhild Skoglund i denne kommentaren.

Fra kaffeslabberas til nettet

Nettverkssalg har beveget seg langt fra min barndoms dametreff, hvor mødrene møttes hjemme hos hverandre for å skravle, drikke kaffe og kjøpe noen nye Oriflame-sminkeprodukter av nabokona. Den gangen var ikke kosmetikk noe som var lett tilgjengelig for folk på bygda, og internett var så klart ikke oppfunnet. Dessuten var disse treffene sosiale.

Men Oriflames selgere har, i likhet med de i andre nettverkssalg-bedrifter, i stor grad beveget seg over på nettet. Især er det gjennom sosiale medier vi støter på selgerne, som kontakter alt som kan krype og gå av nære og fjerne bekjente. De største markedene til den svenske kosmetikkgiganten er nå Russland, Kina, India, Indonesia, Mexico og Tyrkia.

Skor seg på arbeidsledighet

Dette skiftet til nettbasert nettverkssalg har vært et salgspoeng for mange av firmaene under koronakrisen. Sosiale medier har flommet over av ivrige selgere som erklærer at du kan jobbe trygt hjemmefra og få varene sendt direkte til deg. Samtidig har fysiske butikker vært stengt i mange land, eller folk har kviet seg for å gå dit der de har vært åpne. Samtidig har arbeidsledigheten skutt i været. Og ifølge Direktesalgsforbundet, øker businessen deres i nedgangstider.

Især er det kvinner som har mistet jobben. Dette, i tillegg til at kvinner fremdeles bærer den største omsorgsbyrden, gjør at en karriere innen nettverkssalg kan virke forlokkende. Tre av fire som lar seg rekruttere til nettverkssalg er kvinner.

99 prosent taper penger

Problemet er bare at nettverkssalg i praksis fungerer som pyramidespill. Når man trekker fra pengene de involverte har brukt på varer de har investert i, taper 99 prosent av deltakerne penger på «jobben», ifølge en rapport fra USAs Federal Trade Commission. Dette betyr ikke at det ikke ligger store penger i nettverkssalg, men den pyramideformede strukturen gjør at pengene forsvinner oppover.

På bunnen finner vi den vanlige selgeren, som ofte sitter igjen med en masse sminke, duftlys eller klær av dårlig kvalitet som de har måttet betale for av egen lomme, men ikke får solgt. Samtidig er prisene ofte såpass høye fordi profitten skal distribueres i mange ledd, at man får langt bedre produkter til samme pris i vanlige butikker.

Markedet blir også raskt mettet når enhver selger er avhengig av å rekruttere nye selgere. Og vennskap og familieforhold kan bli skadelidende av de stadige forsøkene på salg og rekruttering. Mange tidligere selgere har stått frem og fortalt om venner de har mistet etter stadige rekrutteringsforsøk.

Koronamarkedsføring

På nettet florerer det av nettverksbedrifter som forsøker å rekruttere nye selgere som har mistet jobben på grunn av pandemien. Og mange lar seg lokke.

Enkelte markedsfører også ulike produkter, som essensielle oljer og vitaminer, som effektive remedier mot covid-19. Dette er ulovlig markedsføring, men med en hærskare av selgere som opererer på egen hånd, er det vanskelig å kontrollere hvordan den enkelte opptrer.

Også i Norge har det dukket opp stadig flere rekrutteringsforsøk i Facebook-grupper hvor folk leter etter jobber og i grupper for kvinner den siste tiden.

Uetisk

Jeg tviler ikke på at mange faktisk går inn i nettverksbedrifter med gode hensikter og tror på både inntjeningspotensialet og produktene de selger. Sjansene til å lykkes er bare så utrolig dårlige. Og feilen ligger ikke i at den enkelte er en dårlig selger, men i selve strukturen i selskapene. I tillegg er produktene som omsettes, slike som ikke er spesielt nødvendige, noe som kan gjøre dem enda mindre omsettelige i en situasjon med økende arbeidsledighet.

Å utnytte dem som er hardest rammet av pandemien, er derfor komplett uetisk. Å bli vervet av en nettverkssalg-bedrift er ikke et godt alternativ til en jobb. Faktisk er nesten hva som helst annet et bedre alternativ.

Publisert:
  1. Pyramidespill
  2. Gjestekommentar
  3. Rekruttering
  4. Arbeidsledighet

Mest lest akkurat nå

  1. Advokat til Aftenbladet: – De forventer at vi leser obduk­sjons­rapporter på flyet

  2. Sandnes-talent herjet - vant 13-0 (!)

  3. Pia Myrvold flytter hjem til Stavanger

  4. Flere barnefamilier enn tidligere er bostedsløse: – Alvorlig

  5. Magne Fjell blir ny havnedirektør

  6. Motorstopp på E39 onsdag formiddag