Vi har en justisminister som må presisere at hun tar avstand fra nynazister. Dette er så sprøtt at det umulig kan holde.

KOMMENTAR: Enten justisminister Sylvi Listhaug får mistillit mot seg eller ikke, må hun da være ferdig som statsråd i løpet av kort tid.

Publisert: Publisert:

Først etter at hun hadde scoret et billig poeng på den massive støtten fra «folket», fant Sylvi Listhaug det passende å ta avstand fra de ytterliggående miljøene som sto bak blomsteraksjonen fredag. Dette er et nytt lavmål i norsk politisk historie, mener kommentator Harald Birkevold. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Jonas Gahr Støre har ikke lyst til å bli statsminister. Ikke nå. Knut Arild Hareide har ikke lyst til å felle Erna Solberg, men det kan være han føler at han må. Erna er rasende på Sylvi Listhaug. Sylvi må ut og kjøpe flere blomstervaser. Det er blåmandag i det politiske Norge.
Sylvi Listhaug har lenge flørtet med ytterste høyre. Det har hun gjort med fullt overlegg, og kommentariatet har vært i tvil. Er denne flørtingen smart, fordi den øker oppslutningen om Fremskrittspartiet? Eller er den kynisk og destruktiv, fordi den kan bidra til å splitte partiet?

Lex Listhaug

Sylvi Listhaug er, i likhet med den nåværende presidenten i USA, en politiker som har endret spillereglene. Som Trump later det til at Listhaug er mest opptatt av å representere sine kjernevelgere, og at hun derfor er mindre opptatt av å være et lojalt medlem av et regjeringskollegium ledet av statsministeren. Hennes viktigste verktøy er sosiale medier, hvor hun kan henvende seg direkte til sine tropper. Og de elsker henne.

Erna Solberg er rasende på Listhaug, fordi den uregjerlige justisministeren har påført Solberg og hennes regjeringsprosjekt et potensielt dødelig sår. Hvis Listhaug får et mistillitsvotum mot seg i Stortinget tirsdag, vil regjeringen gå av. I alle fall er det dette som er budskapet i en lekkasje fra "en sentral kilde i regjeringssystemet" til VG søndag formiddag.

Hardt presset Hareide

Denne lekkasjen er naturligvis et forsøk på å skremme Kristelig folkeparti og partileder Knut Arild Hareide til å endre kurs og la være å felle Solbergs regjering. Det kan hende dette lykkes, for Hareide har ikke lyst til å felle regjeringen, og Ap-leder Støre har ikke lyst til å ta over. Ikke nå. Arbeiderpartiet er skakkjørt av maktkamp og metoo, og er ikke klart for å styre noe som helst.

Jeg tror uansett at Listhaug-saken blir slutten for Listhaug som statsråd i denne regjeringen. Ikke nødvendigvis på grunn av mistillit, for det er ikke sikkert at det blir utfallet i morgen. Men fordi hun nå er så uspiselig for resten av regjeringskollegiet at det blir nødvendig å fjerne henne.

Utrivelig i teltet

Frp er i dag et parti med temmelig stor takhøyde. Partiet rommer alt fra rettroende liberalister, som i sin natur er for fri innvandring (men kombinert med en liten stat - innvandrerne må altså klare seg selv), til klassiske fremmedskeptikere, som ofte er imot bompenger og for vannscootere, kritiske til islam og tilhengere av romslige trygdebudsjetter - for etniske nordmenn.

Siv Jensen, som på papiret er leder i Fremskrittspartiet, må vel snart begynne å oppføre seg som leder. Jensens instinktive reaksjon når driten treffer vifta, som det heter på nynorsk, er å sitte helt i ro og håpe at det gir seg. Og deretter få akutt hukommelsessvikt. Men det spørs om den strategien vil fungere i tilfellet Listhaug. For Listhaug er ute etter jobben til Jensen.

President Lyndon B. Johnson i USA, sa om den beryktede FBI-direktøren J. Edgar Hoover at det var bedre å ha Hoover inne i teltet, urinerende på dem utenfor, enn utenfor og urinerende inn. Altså at Hoover kunne skade ham mer som en fiende enn som en alliert. Slik tenker kanskje Jensen om Listhaug også.

Norge er ikke Sverige

Kan Listhaug samle nok tilhengere til å danne et ekte høyrepopulistisk parti i Norge? Vel, det er jo egentlig rart at det ikke finnes et slikt allerede, mener noen. Slike partier finnes nå i de fleste vestlige land. Og i Norge i dag er noen av elementene som skaper grobunn for store høyrepopulistiske partier allerede på plass: Høy innvandring de seineste årene. Frykt for radikal islam. Konspirasjonsteorier om landsforræderi i regi av Arbeiderpartiet (Judas Gahr Støre, Landsmorderen Brundtland osv). Økende økonomiske forskjeller. Sterk folkelig skepsis til EU og annen sentralstyring. En levende by-mot-land-konflikt.

Men det som sannsynligvis mangler, er en ekte krise. I Sverige, hvor Sverigedemokratarna kan ende opp som landets største parti i enkelte scenarier, har arbeidsledigheten vært høy lenge. Særlig blant unge. Og Sverige er i mye større grad enn Norge et elitestyrt samfunn der alvorlige samfunnsproblemer på grunn av innvandring har vært skjøvet under teppet.

Det er Folket som støtter Sylvi, heter det. Den politiske eliten har ikke bakkekontakt. Men det har Sylvi. Det er rett og slett ikke sant. Listhaugianerne lager mye sjau, men de er ikke så mange. Folket, det er stortingsflertallet. 1,5 millioner av 3,2 millioner stemmeberettigede nordmenn stemte enten Ap eller Høyre i september. Midten i norsk politikk er fortsatt sterk.

Listhaugs brune venner

Men samtidig har vi altså en justisminister som utrolig nok får ros for å ta avstand fra nynazister. Tenk litt på det. Listhaug går (etter først å ha tatt imot blomstene og scoret noen billige poenger på dem) ut og sier at hun ikke er enig i tankegodset til grupper som ønsker å henrette norske partiledere på Akershus festning. Tenk litt mer på det. Justisministeren i Norge har behov for å presisere at hun ikke liker nynazister.

Det er såpass ille at jeg ikke i farten kommer på noe tilsvarende fra norsk politisk historie etter krigen.

Publisert:
  1. Bygdedyret har våknet fra vinterdvalen. Nå er det på tide å få det til å gå og legge seg igjen

  2. Etablerte medier kappes om å gi disse kyniske selgerne oppmerksomhet

  3. Ja, dyr vil lide

  4. Rogfast er utsatt på ubestemt tid, og takk for det

  5. Det er jammen ikke lett å slåss mot «eliten» når den omfatter ledelsen i ditt eget parti

  6. Føling i fjæra

  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Sylvi Listhaug
  3. Politikk
  4. Erna Solberg
  5. Knut Arild Hareide