Klima-toget har trolig gått

KOMMENTAR: Sett fra Norge kan det fortsatt virke som om det er mulig å redde klimaet. Sett fra India stiller saken seg litt annerledes. For hvem ønsker å forbli i fattigdom?

Publisert: Publisert:

Pune i India har nå flere registrerte motorsykler enn innbyggere. Byen har to millioner flere innbyggere enn Norge. Disse realitetene gjør det vanskelig å se hvordan klimamålene skal kunne nås, skriver Aftenbladets kommentator. Foto: Harald Birkevold

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Den indiske byen Pune er ukjent for de fleste her i Norge. Omtrent tre timers kjøring østover fra Mumbai ligger Pune på 800 meters høyde over havet, der to store elver møtes. Selve byen har om lag tre millioner innbyggere, mens storbyområdet har drøyt 7,3 millioner, eller om lag to millioner flere mennesker enn det bor i hele Norge. Byen er den niende største i India.

Pune, som de engelske koloniherrene kalte Poona, har hatt mange tilnavn. Østens Oxford er et av dem. På grunn av de mange universitetene og lærestedene. I dag er det over 50 tekniske høyskoler og universiteter i Pune, som hvert år uteksaminerer mer enn 20.000 ingeniører. Det indiske flyvåpenet har en av sine største baser i byen, og en stor og voksende andel av byens verdiskaping kommer fra teknologiselskaper som har lagt avdelinger dit.

Kaos og skitt

Som alle store (og små) indiske byer er Pune ved første norske øyekast forvirrende, skitten, bråkete. Trafikken er et løst organisert kaos, der kjøreretninger, skilting, grønne og røde lys og andre trafikksignaler blir behandlet mer som forslag enn som ubrytelige pålegg. Store lastebiler, personbiler, busser og de små autorickshawene, taximopeder med plass til to-tre passasjerer, kjemper om plassen med et helt utrolig antall tohjulinger.

Bare i fjor ble det registrert mer enn 300.000 mopeder, scootere og motorsykler i Pune, og for fem år siden ble en barriere brutt. Det er nå flere registrerte tohjulinger i Pune enn det er registrerte innbyggere.

Syklene er borte

For en generasjon siden hadde Pune tilnavnet «Indias sykkelhovedstad». Slik man i mange kinesiske storbyer først og fremst brukte sykkel og buss for å komme fra a til b, var Punes avenyer fulle av sykler. Fortsatt ser man en og annen gubbe (de er alltid menn og nesten alltid godt oppe i åra) kjempe seg stoisk fram ved egen muskelkraft. Syklistene i Pune er i dag blant de modigste folkene i verden.

Luftkvaliteten i Pune er selvsagt også dramatisk forandret. Mens Poona var en grønn lunge som britiske og indiske byråkrater trakk seg tilbake til når sommervarmen og fuktigheten ble for ille i Bombay, er dagens Pune plaget med svevestøv, støy og eksos. Mange innbyggere sliter med astma og allergier, og verst er det i de tørre og uutholdelig varme månedene fra mars til mai. I juni kommer monsunen med regnet. Det varer til oktober. Tre årstider, ikke fire. En knallvarm vår, en våt sommer og en tørr vinter.

Et hav av lys

Sett fra lufta er India også forandret. Mange husker sikkert de bildene tatt fra satellitter i klarvær, som viste hvordan den rikeste delen av verden lyste opp. Europa og USA og Japan og Australia var dekket av glitrende prikker nattestid. Afrika, Sør-Amerika og store deler av Asia lå i mørke. Slik er det ikke lenger. India og Kina og Indonesia har slått på lyset. Energiforbruket øker dramatisk, og det skal øke mer. Bare slik kan India med over 1,3 milliarder innbyggere løfte hundrevis av millioner fattige bønder opp i en lavere middelklasse, slik det allerede har skjedd i Kina.

Å fly inn over det indiske hovedstadsområdet Delhi om natten er som å fly over et osean av lys. Enorme motorveier, en endeløs strøm av gule og hvite og røde lys fra bilene som står som sild i tønne. 27, 2 millioner innbyggere har det indiske hovedstadsområdet. Bare Tokyo/Yokohama og Jakarta i Indonesia er større. Av verdens største storbyområder har asiatiske byer åtte av de 10 øverste plassene på lista. Bare New York og Sao Paulo i Brasil sniker seg inn mellom de asiatiske gigantene.

Bristepunktet er her

FN-rapporten om global oppvarming som ble lagt fram natt til mandag norsk tid, har sett på konsekvensene av en oppvarming av jorda med 1,5 grader i snitt. Disse konsekvensene er langt mer dramatiske enn først antatt, og det haster ennå mer å innføre effektive tiltak for å motvirke oppvarmingen. Verden har 12 år på seg, sier rapporten, som er en sammenstilling av alle tilgjengelige data fra alle verdens ledende klimaforskere.

Egentlig burde den rapporten dominert nyhetsbildet i Norge mandag, mer enn statsbudsjettet som ble lagt fram. Klokka er fem på tolv. Konsekvensen av å ikke gjøre noe er dramatisk. Millioner av mennesker vil miste hjemmene sine på grunn av stigende havnivå. Tusenvis av arter vil dø ut. Ørkener vil spre seg, og verdens kapasitet til å produsere nok mat vil svekkes. Verden er i ferd med å kollapse under vekten av en menneskehet som har lagt jorda fullstendig under seg.

Indere flyr ikke

Det finnes neppe politisk vilje i verdens største land til å ta rapportens anbefalinger på alvor. Verken Kina, India, Brasil eller USA har for tiden ledere som ønsker å forholde seg til forskernes konklusjoner. Fordi målet om vekst og ønsket om å bli gjenvalgt trumfer alt.

Det mest sannsynlige utfallet er at Jorda vil fortsette å varmes opp, fordi vi ikke evner å ta gode, kollektive beslutninger. Og hvordan kan vi i Vesten nekte andre land å ta del i velstanden? Vi burde slutte å fly, vi burde slutte å spise kjøtt. De fleste indere har aldri flydd, og de er allerede vegetarianere.

LES OGSÅ:

Les også

Dramatisk rapport om klimautslipp

Publisert:

Kommentator Harald Birkevold

  1. Her blir det liv, Raj(a) Raj(a)!

  2. Bygdedyret har våknet fra vinterdvalen. Nå er det på tide å få det til å gå og legge seg igjen

  3. Etablerte medier kappes om å gi disse kyniske selgerne oppmerksomhet

  4. Ja, dyr vil lide

  5. Rogfast er utsatt på ubestemt tid, og takk for det

  6. Det er jammen ikke lett å slåss mot «eliten» når den omfatter ledelsen i ditt eget parti

  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Klimaendringer
  3. Forurensing
  4. India
  5. Global oppvarming