Menn som hater

KOMMENTAR: Leser man kommentarfelt i aviser eller på sosiale medier og såkalte alternative medier, virker det som om landet er invadert av sinte menn.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Dette er menn som er sinte på byrådet i Oslo, de er sinte fordi noen har ytret noe de ikke var enige i, de er sinte på innvandring. Og de er sinte på grillforbudet.

Det går an å være sint på alt. Og internett gir disse sinte mennene en felles arena der de kan være sinte sammen.

Ett eksempel er Facebook-gruppen «Ja til bilen i Oslo». En gruppe med nesten 17.000 medlemmer, drevet av «sjefhater» Jarle Aabø, tidligere journalist, nå PR-rådgiver. Han hevder at gruppen er en nyhetsavis som løpende dekker samferdselspolitikken i Oslo.

I realiteten er det en arena for sinte menn, og noen kvinner.

Kampanjen går på å få bilen tilbake i Oslo sentrum. Metoden er personhets. Enten det dreier seg om å fremstille helsebyråd Eivind Trædal som Hitler, eller å ta bilde av miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg, for så å åpne for krenkende kommentarer.

Les også

Emma Holten trosser angsten for å advare mot netthets

Flukten fra Nettavisen

Aabø er en av bloggerne som har vært tilknyttet Nettavisen. Han skriver også innleggene til investor Jan-Petter Sissener, noe Sissener har bekreftet til Dagens Næringsliv.

Nettavisen har lenge vært en avis for de sinte mennene. Men det var før den ble kjøpt opp av Amedia. Etter det har de sinte mennene funnet andre steder å samle seg.

Sjefredaktør Gunnar Stavrum skrev om dette i en intern mailutveksling i april. Han omtalte, ifølge Medier 24 (krever pålogging), lekkasjen av lesere til blant annet Rights, Document og Resett som massiv.

«Hvordan kan vi komme på offensiven igjen på saksområder som innvandring, integrasjon, islam, sosiale problemer på oslo øst etc.», skrev han.

Les også

Nett-troll og mediakonspirasjoner

Stengte kommentarfelt

Og kanskje det var det han prøvde på da han før 17. mai publiserte et innlegg fra blogger og tegner Karine Haaland om NRK og programleder Noman Mubashir med tittelen: «− Her setter NRK opp rasistfellen.»

Etter kritikk fra egne journalister gjemte Stavrum seg bak ytringsfrihet. Men han klarte nok likevel ikke lokke de sinte mennene tilbake.

For i Resett mener de det er den nye strenge praksisen i kommentarfelt og på delinger på Facebook som har gjort at de søker andre steder.

De peker blant annet på at Nettavisen stengte kommentarfeltet etter kritikk for å kalt den islamkritiske fengslede briten Tommy Robinson en høyreekstremist.

Les også

App lar publikum melde fra om hatytringer på nett

Ikke ufarlige

Vi kan godt le av de sinte mennene, men de er ikke ufarlige. De påvirker, og noen ganger ødelegger de folks liv.

Etter å ha uttalt seg om utfasing av oljeindustrien før valget i fjor, opplevde Anna Kvam, 1. kandidat for Miljøpartiet De Grønne (MDG) i Rogaland, en voldsom hets.

I kommentarfeltet under en artikkel som var publisert på Facebook av Nettavisen, kom sinte menn med uttalelser som: «Utrydd pesten - vi trenger den ikke» og «Kanskje ikke så smart å reise hjem til fylket sitt etter landsmøtet da..». En Facebook-bruker fikk positive reaksjoner på sin bruk av et pistol-symbol med «...» bak.

I Oslo har Lan Marie Nguyen Berg fått lignende trusler. Så mange, faktisk, at hun ikke lenger kan bevege seg fritt i byen.

Annsofi Pettersen, tidligere deltaker i «Det norske korslaget» og «X Factor» på TV2, fortalte til NRK i fjor høst om at negative kommentarer og drapstrusler. Hun var bare 15 år gammel, og de som stod bak truslene, var stort sett folk som kunne være foreldre til jenter på hennes egen alder.

Les også

Mediekommentar: Tid for vrede

Menn over 50

Øyvind Solstad, som hadde ansvaret for VGs kommentarfelt i fem år, fortalte i et intervju med NRK at 9 av 10 av de som ytret seg så stygt at de ble utestengt, var menn over 50 år.

Mange voksne menn raser i kommentarfeltene, spesielt over innvandring og unge kvinner i maktposisjoner, ifølge Solstad.

Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen svarte at han ikke var overrasket over å høre hvilken gruppe som oftest blir kastet ut av kommentarfeltene. Han har prøvd å sette søkelys på denne gruppen i 20 år, og mener det handler om mennesker som er mindre lykkelige enn resten av samfunnet.

De er enslige, uten barn, eller barna har blitt tatt fra dem gjennom skilsmisse og barnefordeling. De er bitre og sliter med andre sosiale problemer, og sliter ofte også med helse, rus og har mer aggresjon og innelukket sinne, ifølge Lorentzen.

Han kaller det en vandrende katastrofe, og mener samfunnet må tilby denne gruppen noe som hever deres livskvaliteten.

Fora for bekreftelse

En annen forsker, Marjan Nadim, ved Insitutt for samfunnsforskning, mener at en vanlig motivasjon for denne typen ytringer og handlinger kan være et ønske om oppmerksomhet og spenning.

Foraene fungerer som et sted som gir bekreftelse og en følelse av tilhørighet, status og gruppeidentitet, sa hun til NRK etter at de nylig avslørte identiteten til en mann som i årevis har trakassert norske kvinner på nett.

Forskningen viser, ifølge Nadim, at folk som står bak ganske drøye ytringer ofte ikke selv forstår det som veldig krenkende, og ikke ser konsekvensene.

En undersøkelse fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, som ble publisert i fjor høst, viste at seks av ti nordmenn hver måned er involvert i diskusjoner på Facebook. Resten orker ikke, fordi de ikke ønsker å utsette seg selv for hets.

Leksjon for menn

Det er ille at måten noen sinte menn oppfører seg på, og bruker sin aggresjon på, skremmer andre fra å komme med sine ytringer. Det svekker demokratiet og andres ytringsfrihet.

Vi leser mye om ungdom og nettvett. Og vi lærer barn til å oppføre seg fint mot hverandre, og ikke mobbe.

Men kanskje vi også skulle gitt de sinte mennene en liten leksjon. Det er nok de som trenger det mest.