Skru av lyset!

KOMMENTAR: Regjeringen snakker varmt om å hjelpe folk med høye strømpriser. Men samtidig glipper den på et av de viktigste tiltakene for å få strømregningen ned.

Vi kan skru av lyset for å spare på strømmen, men de store tiltakene må politikerne sørge for.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Da jeg bodde i England, var det ikke snakk om å la lysene stå på i rom man ikke oppholdt seg i, eller å la varmen stå på mer enn noen få timer i døgnet. Og varmtvann kunne man ikke regne med å ha hele tiden.

Sånn er det i de fleste land i Europa. De er vant til at strømmen er så dyr at vanlige folk ikke har råd til å la være å skru den av.

Men ikke i Norge. Per innbygger er vi et av landene i verden som bruker mest strøm. Grunnen har vært lave strømpriser.

Les også

Slik vil Høyre og Ap unngå dyr strøm: – Vi må bygge ut mer fornybar energi

Strømsjokket

Den siste tiden har strømprisene skutt i været. Studenter forteller at de sitter med jakker og tepper på inne for å klare seg lengst mulig uten oppvarming. Og mange har hamstret ved. Aviser og diverse nettsteder skriver om tips for å spare på strømregningen:

«Dusjing gir et forbruk på cirka 2,8 kWh (kilowattime) og 5,6 kWh for 10 minutter med dusjing. Du kan halvere dusjkostnadene ved å bruke sparedusj».

«Når du varmer opp maten, er det viktig at du bruker lokk på gryta eller stekepanna i så stor grad som det er mulig.»

Dette er energiøkonomisering (enøk) i praksis. Og det handler ikke bare om sparedusj, men om tiltak som etterisolering, varmepumper og tetting av vinduer. Dette er også tiltak som kan spare strøm, og penger. Men da er det ikke så enkelt som å bare skru av lyset. Det krever ofte først investeringer.

Les også

Equinor med urealistiske miljøambisjoner

Her skal staten egentlig komme med en hjelpende hånd. Men i praksis har det vært vanskelig å få til å fungere.

Når du bruker strøm, går 1 øre/kWh til Enova-avgiften. Enova-fondet, som skal finansiere energieffektiviseringstiltak, koster en gjennomsnittshusholdning rundt 250 kroner per år. Til sammen bidrar alle strømkunder årlig med over 400 millioner kroner til Enova.

Dette skal i prinsippet gi privatpersoner mulighet til å gjennomføre tiltak for å bedre energibruken i egen bolig. Men det skjer i praksis ikke. Det er både vanskelig å søke, og folk får avslag på søknader de egentlig burde fått støtte til.

Som familien på Sokna NRK skrev om som ble nektet 125.000 kroner i tilskudd fordi regninger for byggematerialer ble sendt feil.

Les også

Nav tar strømregningen for folk med dårlig råd: Millioner går til gebyrer og omstridte produkter

Dobbel støtte

I flere år har utbetalingene fra Enova som skal gå til norske husholdninger ligget langt under minimumsbeløpet på 250 millioner kroner. Samtidig har støtten til flere populære tiltak blitt kuttet.

24 organisasjoner skrev i desember i fjor et felles brev til energi- og miljøkomiteen på Stortinget og minnet den på alt husholdningene bidrar med til Enova: «Totalt disponerer Enova nærmere 4 milliarder kroner for 2021, hvor det meste av midlene går til store industrielle prosjekter.»

Organisasjonene mener at politikerne bør sørge for dobbel Enova-støtte til energitiltak i boliger.

Ifølge Huseiernes Landsforbund har norske myndigheter vært lite flinke å disponere pengene slik at det kommer husholdningene til gode. For mens Enova brukte hele fjoråret på å dele ut 150 millioner kroner i tilskudd til norske husholdninger, «brukte Danmark 13 timer på å dele ut 250 millioner». Det ligger an til at det samme skjer i år.

Les også

Vil gi billig strøm til 2000 hytter

Aller viktigst er det at det ikke er myndighetene som stikker kjepper i hjulene.

Solenergi

Solenergi er ett eksempel på tiltak som kan være med på å spare strøm. Men i stedet for at norske myndigheter legger til rette for at det skal bli enklere å investere i solenergi, viste en rapport fra Sintef fra august i år at særnorske reguleringer heller begrenser veksten for solenergi i Norge. Vi er mye dårligere enn for eksempel Sverige, der solforholdene er omtrent like.

For eksempel må borettslag og sameier i dag betale nettleie for strøm de selv produserer og forbruker, Enova-støtten er begrenset til solenergianlegg på under 15 kW, og 1. juli i år reduserte Enova støtten til utbygging av solenergi med 2500 kroner.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener at Norge kan få mer enn 7 terawattimer (TWh) strøm fra solenergi innen 2040. Men da må det bli et satsingsområde. Og da må også norske husholdninger få muligheten til å bidra.

Les også

Slakter Forbrukerrådets strømportal: Mener «juksemakerne» blir prisvinnere

Husholdningene bruker hvert år rundt 40 TWh elektrisitet. I 2019 var dette 30 prosent av totalt strømforbruk i Norge. Det sier seg selv at dersom vi klarer å kutte noe av dette forbruket, vil det frigi strøm til andre formål.

Hvis vi skal få til å elektrifisere så mye i samfunnet som ambisjonene tilsier, vil vi ha behov for all den strømmen vi kan få. Skal vi unngå behov for videre utbygginger av vannkraft og vindkraft på land, og samtidig elektrifisere både ferjer, biler, batterifabrikker og datasentre, må myndighetene være med på å støtte også enøk-tiltak.

Vi bør lære litt av denne strømkrisen, og kanskje endre vanene litt. Kanskje gjennom å skru av lyset når vi går ut av et rom. Men aller viktigst er det at det ikke er myndighetene som stikker kjepper i hjulene.

Les også

Den perfekte strømstormen

Hurdal uten enøk

Verken Enova eller energiøkonomisering er nevnt i Hurdalsplattformen, så det er vanskelig å vite hva den nye regjeringen mener om dette.

Heller ikke i Arbeiderpartiets program for denne perioden står det noe om dette. I Senterpartiets program nevnes bare Enova i forbindelse med teknologiutvikling i industrien. Ikke noe om husholdningene.

Men det er på tide de politikerne som snakker så varmt om å hjelpe folk med strømregningen, også erkjenner at enøk-tiltak i husholdningene er en del av det grønne skiftet. Er det noe denne regjeringen bør utrede, og helst litt kjapt, er det hvordan staten kan støtte vanlige folk med dette.

For ikke bare er det fornuftig med tanke på elektrifisering og klima, det vil også være et tiltak for å kutte strømregningene til folk flest.

Les også

  1. Strømregningen i fjor: 2400 kr. I år: 12.500 kroner

  2. NVE spår at kraft­prisene vil gå opp i årene fremover. Dette bildet er en del av for­klaringen

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Arbeiderpartiet har med sin 100-dagersplan malt seg selv inn i et hjørne

  2. Koronasertifikat, ja takk!

  3. SVs klima­krav kan fort bli for store å svelge for regjeringen

  4. Saker som dette er med på å skape unød­vendig poli­tiker­forakt

  5. «Enighetene er fremdeles bare ord på et papir. Nå starter jobben med å virkelig kutte utslippene.»

  6. Regjeringens valg: Stole på oljefond­sjefens advarsler, eller skuffe velgerne

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Strøm
  3. Elektrifisering
  4. Vannkraft
  5. Solenergi