Skal kamp mot fattig­dom reduseres til nød­rasjoner og klima­tiltak?

GJESTEKOMMENTAR: De fattige landene trenger de som de rike landene har – utdanning!

Studenter i Ghana som slipper unna. Manglende utdannelse påvirker nemlig barns helse, mentale utvikling, inntekt og velstand gjennom livet. Og fattigdommen deres går i arv.
  • Erik Tunstad
    Erik Tunstad
    Biolog og forskningsjournalist
Publisert: Publisert:

NRKs Dagsnytt 18 kritiserte KrFs tidligere utviklingsminister, Dag-Inge Ulstein den nye regjeringen for å kutte 750 millioner kroner i bistandsbudsjettet – blant annet flere hundre millioner i midlene til utdanning. Det får dramatiske konsekvenser, sa han.

Den nye utviklingsministeren, Senterpartiets Anne Beathe Tvinnereim, svarte: «Nå er vi en ny regjering med nye prioriteringer, og vi har sagt at noe av det beste vi kan gjøre for verdens fattige, er klimatilpasning, klimafinansiering og kamp mot sult …»

Klimafinansiering over statsbudsjettet er den nye greia, og det resulterer i kutt til andre formål. Dette rammer dem som allerede har det dårlig. Derfor bør klimainvesteringsfondet ut av bistandsbudsjettet.

Fattigdom dreper

For et års tid siden skrev jeg kommentaren «Klodens fremtid, ikke sant?», hvor jeg argumenterte for at en forutsetning for miljøvern bør være at vi i prosessen tar hensyn til mennesker – og særlig de mest sårbare. Det samme bør gjelde for utvikling. Selv om verdens fattigdom reduseres raskt, lever fremdeles milliarder på et vis, jeg tør påstå ingen nordmenn ville verken akseptere eller overleve.

Tallene viser nemlig tydelig at fattigdom dreper. Så «hvorfor skal milliarder leve i elendighet og dø i nød, for at noen vi ikke aner noe om skal få det bedre, om 200 år?», for å sitere min forrige kommentar om temaet.

Les også

Er Tunstad: «Heat or Eat?»

Utdannelse er veien

Økonomen og FN-rådgiveren Jeffrey D. Sachs knytter i boka «The age of sustainable development» (2015, kapittel 8) utdannelse opp mot fattigdom, og påviser de konsekvenser manglende utdannelse har for barns helse, mentale utvikling, samt inntekt og velstand gjennom livet. Og fattigdom går i arv: «Fattige foreldre vil ’underinvestere’ i sine barn, som deretter vil vokse opp og bli fattige foreldre som underinvesterer i sine barn …».

Denne onde sirkelen kan brytes gjennom en opprustning av skolevesenet. Når det gjelder grunnskole, ser bildet stadig lysere ut, skriver Sachs, men det mangler veldig mye på høyere utdanning.

Det var blant annet effekten av høyere utdanning Verdensbanken siktet til, da den i 2005 publiserte rapporten «Where is the Wealth of Nations?»: «Rike land er i stor grad rike på grunn av befolkningens ferdigheter, og kvaliteten på institusjonene som bistår økonomisk aktivitet.»

Her snakker vi om den høyere utdannings effekt på både individ- og samfunn. Nye teknologiske gjennombrudd – vi kan nevne genetikk, landbruksteknologi, medisin, informasjonsteknologi, fiberoptikk, nye materialer, avansert fysikk – har oppstått takket være høyt utdannede individer ved universiteter og i høyteknologiske selskaper. Disse har bidratt sterkt til verdens rikdom.

Det er ikke vanskelig å påvise at denne rikdom i stor grad har havnet hos de som har stått for utviklingen. Det aller meste av verdens forskning og utvikling (FoU), har helt siden den industrielle revolusjon foregått på en nokså begrenset del av kloden: I land som i dag er svært rike – USA, Canada, Vest-Europa, Japan, og etter hvert Korea, Singapore, Israel og Kina.

Disse verdens rikeste land er også blitt rike på grunn av geografiske eller historiske tilfeldigheter – ren fysisk beliggenhet er for eksempel viktig, blant annet det å ha en kystlinje. Vi skal likevel ikke forminske betydningen av kunnskap og utdanning.

Les også

Klaus Mohn: «Gåtefull utvikling: Kvifor lukkast ikkje fattige land?»

De andre

Så er det de andre landene – de fattige.

Det er trist at regjeringen nå velger å slette hundrevis av millioner kroner til utdannelse i slike land. Å tro at dette tapet på noe vis kan kompenseres av «klimatilpasninger», fremstår i beste fall som naivt.

Klimatilpasninger kan redusere en eventuell fremtidig skadevirkning av global oppvarming, men hvis det er slik regjeringen sier, at vi må stille utgiftsposter opp mot hverandre, er det da «klimatilpasninger» de fattige trenger mest akkurat nå?

Det er umoralsk å hive problemer over på folk som allerede har det dårlig. Ungene deres dør, og de har ikke tid til å vente ti, femten, femti eller to hundre år på effekten av «klimatilpasning» og «klimafinansiering».

Klimaet kan disse nasjonene nok håndtere godt på egen hånd, bare de får utviklet økonomien til det. Og «kamp mot sult» løses på samme vis ikke bare ved å sende nødrasjoner, men ved å skape fungerende samfunn; solid energitilførsel, fungerende institusjoner, blomstrende næringsliv – alt det vi allerede har. Og det er akkurat her vi trenger den utdannelsen regjeringen nå fratar hundrevis av millioner kroner.

Hvis det er slik at vi har mer penger enn vi trenger, gi dem gjerne til fattige lands «klimatilpasninger» – men ikke trekk dem fra bistandsbudsjettet!

  • Erik Tunstads siste gjestekommentarer
  • Andre gjestekommentarer
Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Erik Tunstad
  3. Bistandspolitikk
  4. Sult
  5. Klimaendringer

Mest lest akkurat nå

  1. FHI ønsker å stoppe omikronutbrudd i Norge før jul

  2. Julekort er en egen greie. Et år dro familien til Ikea for å ta bilde i julepysjamas i soveromsavdelingen

  3. Trafikkuhell på Solasplitten

  4. Tore Renberg har fått korona: Utsetter turné

  5. Helsearbeider forsøkt voldtatt på jobb

  6. – Imponerende at de klarte å ha aktiviteter som passet både treåringer og tenåringer