Russlands slag i nord

KOMMENTAR: Russlands ambisjoner i Arktis er en trussel også for Norge.

I 2007 plantet Russland flagget sitt der Nordpolen ligger.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

I 2007 dykket to små undervannsbåter ned til 4300 meters dyp i Nordishavet. De plantet et russisk flagg laget av titan under isen der Nordpolen ligger.

Canadas daværende utenriksminister Peter McKay eksploderte, og kalte det en ren posering. Dette var kanadiske farvann, sa McKay. USA beskrev også flaggplantingen som en provokasjon.

Både president Vladimir Putin og utenriksminister Sergey Lavrov beroliget de andre landene som grenser til Arktis med at de ikke trengte å bekymre seg. Og sammenlignet stuntet med at USA i 1969 plantet sitt flagg på månen.

«Månen ble ikke amerikansk av den grunn,» sa Putin.

Artur Chilingarov, som ledet ekspedisjonen som plantet et russisk flagg på havbunnen ved Nordpolen, viser fram et bilde av ekspedisjonen.

Kampen i nord

Kampen om Arktis står egentlig mellom fem land - Russland, Canada, USA, Danmark (gjennom Grønland) og Norge. I 2014 deklarerte også den kinesiske presidenten Xi Jinping landets ambisjoner om å bli en stormakt i Arktis.

Kina, som selv ikke har noen grense til Arktis, har satt opp forskningsstasjoner og investert i minedrift og energi i området. De har også jobbet sammen med Russland om en ny sjørute gjennom Nordishavet.

Issmelting i Arktis kan bety at det blir mulig å seile tvers over Nordpolen på sommerstid. Da blir ruten fra Yokohama til Rotterdam gjennom Nordøstpassasjen 40 prosent kortere enn om Suez-kanalen.

Beregninger viser også at en femtedel av gjenværende utvinnbare olje- og gassressurser kan ligge under havbunnen i Arktis. Og at det i tillegg er store mengder verdifulle mineraler i dette området.

Økte krav

Siden flaggplantingen i 2007 har Russland litt etter litt økt sine krav i Arktis. Senest i 2021, da de fremmet to nye krav i FN, som betyr at Russland nå mener at 70 prosent av havbunnen i Nordishavet tilhører dem.

Philip Steinberg, professor i politisk geografi ved universitetet i Durham, beregnet da at Russland utvidet sitt krav i Arktis med 705.000 kvadratkilometer. Og at de nye områdene Russland mener er deres overlapper betydelig mer enn tidligere med kravene fra Canada og Danmark.

Likevel er ikke dette noe som har vekket stor bekymring.

For siden disse kravene ble levert inn gjennom FN-systemet og har fulgt internasjonale regler, har de fleste ekspertene ikke sett på det som annet enn fredelige handlinger. Og at dette kunne løses gjennom forhandlinger.

«Ingen betydning»

I 2013 sa daværende statssekretær Torgeir Larsen i Utenriksdepartementet under et besøk i Stavanger at kappløpet om Nordpolen ikke eksisterte.

«Det har ingen betydning for Norge at Russland planter et flagg på Nordpolen,» sa han, og begrunnet dette med at denne regionen er en av de stedene på jorden der grensene stort sett er avklarte. Og at det er havretten, en avtale som er ratifisert av de fleste landene i dette området, som gjelder.

Men Russlands invasjon i Ukraina og annekteringen av landområder i andre land rundt dem, bør få oss til å våkne.

Vårt russiske naboskap

«Vi er det eneste av fjorten land som grenser til Russland som de aldri har vært i krig med eller som har vært okkupert av dem,» sa forfatter og Russland-kjenner Erika Fatland på NHOs årskonferanse denne uken.

Mens land som England og Frankrike reiste langt vekk til andre verdensdeler og koloniserte land der, har Russland konsentrert seg om å utvide sitt territorium hos nabolandene, sa hun.

Så langt mener Fatland at geografi har vært grunnen til at interessen for å okkupere norske områder har vært laber. Men at dette kan endre seg framover.

«Vi må ikke være naive og tro at det ikke skjer,» sa hun. Derfor må et norsk nærvær i området styrkes.

Forfatter Erika Fatland har skrevet flere bøker om Russland og landene rundt.

Sikkerhet i nord

I mars sa Nato-sjef Jens Stoltenberg at Russland har økt militæraktiviteten sin i nordområdene og at de har store deler av sine kjernefysiske våpen der.

Stoltenberg understreket at den russiske invasjonen av Ukraina har endret hele sikkerhetsbildet for Nato, og at det også har betydning for sikkerheten i nord.

Det som har skjedd i Ukraina viser at det ikke er grunn til å stole på at Russland har intensjoner om å drive med fredelige forhandlinger i områder de mener er deres. Dette vil bare bli mer og mer aktuelt for Norge framover, der Finnmark kan bli en viktig brikke i Russlands ambisjoner om Arktis.

Som kjent, er verken Putin eller Lavrovs forsikringer til å stole på. Flaggplantingen i Nordishavet kan lett bli et tegn på hva vi kan ha i vente.

Publisert: