Israelske angrep skaper ikke fred

KOMMENTAR: Det er udokumenterte påstander som ligger bak Israels angrep på Gaza. Uskyldige mennesker lider og dør. Til høsten er det valg i Israel. Valgkampen er tydeligvis i gang.

Maskerte jihadister. Alle væpnet til tennene.
Publisert: Publisert:

Vi var i oktober, men fra sin vante plass øverst på himmelen hamret solen nådeløst ned på oss. Fire menn ristet nyrene av seg på den humpete hovedveien mellom Gaza by og Rafah som ligger helt sør på Gazastripen: En lokal sjåfør, fikseren vår, fotograf Jarle Aasland og jeg. Alle fire pakket stramt inn i en litt for liten Ford Fiesta med skinnende blå metalliclakk.

Gaza er blant verdens tettest befolkede områder. Det bor om lag 2 millioner mennesker der, bak høye murer, piggtråd og gjerder bevoktet av egyptiske militære i sør – og israelske militære i øst og nord. I vest slår Middelhavets evige bølger mot de langstrakte sandstrendene. Det kan se ut som et paradis, men synet bedrar: Det er et helvete.

Idet en sving tok oss sørøstover, så vi byen Rafah tårne opp foran oss. Et islamistisk høl med drøyt 150.000 innbyggere, klemt inn mot grensemuren til Egypt, preget av en arbeidsledighet på over 30 prosent.

Barn i Khan Yunis på Gazastripen fortviler. Et israelsk angrep nær byen, som opprinnelig er en flyktningleir, drepte 11 personer, blant dem ei fem år gammel jente.

Væpnet til tennene

Like etter at den lille bilen, med en slapp 1,1 liters motor som yter 74 hestekrefter og har et klimaanlegg som knapt er i stand til å kjøle ned en av Gazastripens tallrike fluer, hadde ristet oss forbi et jordbruksområde preget av åpne marker og drivhus sør for Khan Yunis, dukket et digert militæranlegg opp langs veien. Det er hovedkvarteret til Islamsk hellig krig, en iranskstøttet terrorgruppe som har gjennomført væpnede aksjoner, som rakettangrep og selvmordsangrep mot israelske mål. Den væpnede delen av organisasjonen kaller seg al-Quds-brigadene, etter det arabiske navnet på den hellige byen Jerusalem.

Maskerte jihadister går rundt i gatene, kledd i svarte uniformer og svarte skyggeluer, noen pyntet med bånd som forkynner den muslimske trosbekjennelsen. De er alle væpnet til tennene. De fleste med automatrifler, men også noen med en RPG, et håndholdt rakettvåpen som kan lades med panserbrytende granater.

På markedet inne i sentrum går også kvinnene i svart. Svart fra topp til tå. Mennene går gjerne i kjortel, sandaler og nesten fotside skjegg som kan få hipstere til å bli grønne av misunnelse. Kontrasten er stor i forhold til Gaza by, der skjegg er mindre vanlig og i så tilfelle velstusset. Byasene lenger nord på Gazastripen går dessuten i dress, og de ler av «bondetampene» fra Rafah. Det begynte å renne en ustoppelig strøm av ukvemsord fra fikseren vår, allerede før vi nådde bygrensen.

Løser ingen konflikter

Det er hit Israel har rettet skytset de siste dagene, i sin årlige krig mot Gaza. I skrivende stund er det våpenhvile, men før de stridende partene kom så langt, hadde rundt 30 personer mistet livet i de israelske angrepene. Seks av de omkomne skal være barn, ifølge palestinske helsemyndigheter.

Kilder i det israelske forsvaret, IDF, hevder at angrepene mot Islamsk hellig krig er ment å være forebyggende. Resultatet, utenom dødsfallene på gazasiden av piggtråden, er et hundretalls rakettangrep mot Israel.

Etter min mening løser ikke de israelske angrepene noen konflikter. De bidrar bare til nye. 60 prosent av innbyggerne på Gazastripen er under 25 år, og har knapt opplevd annet enn en krigslignende tilstand. Den konstante frykten for nye, israelske angrep skaper ikke fred, men hevngjerrighet.

Den direkte foranledningen til sommerens angrep, skal være at israelerne har tatt en jihadist til fange, som har tilstått at en terroraksjon var under oppseiling. Ifølge IDF er ledelsen av Islamsk hellig krig nå «uskadeliggjort».

Den konstante frykten for nye, israelske angrep skaper ikke fred, men hevngjerrighet.

Valg til høsten

Israelernes forebygging er nærmest total. I praksis er de om lag 2 millioner innbyggerne på Gazastripen sperret inne i et slags friluftsfengsel. Ingen kommer inn. Ingen slipper ut. Det er dette som er Israels grunnleggende, forebyggende grep for å hindre terror.

Når de i tillegg angriper innbyggerne innenfor murene og gjerdene fra luften, skurrer det litt i mitt rettferdighetsøre. Angrepene er så asymmetriske at det gjør vondt å tenke på. Du kan jo prøve selv: Få noen til å sperre deg inne i en luftegård, før de beskyter deg. Og for sikkerhets skyld – plasser noen husmødre og småunger i luftegården – slik at det er nødt til å gå med uskyldige liv.

Siden påstanden om en mulig, planlagt terroraksjon mot Israel fra Islamsk Hellig Krigs side er framkommet i et avhør, er opplysningene unndratt offentlighet. Vi får med andre ord ikke se noen dokumentasjon for at terrorgruppen hadde et angrep på gang.

Det vi derimot vet med sikkerhet, er at det er valg i Israel til høsten. Kan tenkes, er det noen som behøver å vise handlekraft. Da koster det ikke mye å ofre noen palestinske liv.

Publisert: