Ikke stygg, bare fattig

GJESTEKOMMENTAR: Skjønnhetsoperasjonene har økt kraftig under pandemien. Det trenger vi å snakke om.

Har du sett mye av dette i det siste? Da kan en kollega dukke opp på jobben igjen med nytt utseende.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Nylig kom jeg over en nettside hvor det ble diskutert hvilke plastiske operasjoner koreanske popidoler har tatt. Det var relativt sjokkerende, men også øyeåpnende. Det som raskt ble klart, var at de unge sangerne ofte har gjennomgått drastiske utseendemessige endringer. Hårlinjer er senket, kjever filt ned, tenner filt ned og erstattet med porselen, øyne kuttet og neser utstyrt med implantater.

I noen tilfeller ligner ikke etter-bildet i det hele tatt på før-bildet. Men vel så ofte dreier det seg om små og gjentatte endringer over tid som gjør at man ikke klart kan se hva som er gjort. Bare at vedkommende popartist på mystisk vis har blitt penere å se på over tid.

Benektelsen

Samtidig som de fleste popsangerne åpenbart har vært gjennom plastiske inngrep, er det et tabu knyttet til operasjonene. Så så å si ingen innrømmer å ha lagt seg under kniven.

Fansen, på sin side, er ofte rabiate forsvarere av at akkurat deres favoritt er hundre prosent naturlig. Han eller hun er bare født både utrolig talentfull og samtidig ufattelig vakker. Kjever som krymper eller neser som retter seg ut, lepper som blir fyldigere eller hår som gror ut på nye steder, skyldes ifølge fansen «puberteten», som later til å vare langt inn i tjueårene for koreanske popstjerner.

Norske kjendiser

Koreanske popstjerner er muligens oftere og mer operert enn vestlige artister. Men det er vanskelig å vite sikkert. Det er plenty av vestlige popartister som også har tydd til plastisk kirurgi.

Og ikke bare artister, men en stor andel av dem vi ser i offentligheten. Ofte både de åpenbart smellvakre og de mer «vanlige». Nylig dukket det for eksempel opp en annonse for den norske Masterklinikken i en større nettavis. Masterklinikken driver med hårtransplantasjon. På klinikkens hjemmeside er det lagt ut en rekke referanser fra ulike kjendiser. Flertallet er typen offentlige mennesker som vi ikke tenker på som hverken influensere eller typiske skjønnhetssymboler: tidligere fotballspillere og andre toppidrettsutøvere, musikere og kunstnere.

Kjøpt skjønnhet

Kanskje er det lettere å stå frem med en hårtransplantasjon enn andre kosmetiske inngrep. Det er allikevel en svært dyr affære. Fra 50.000 til 83.000, antyder ovennevnte klinikk.

Ikke alle har den typen penger å bruke. Vi ser at menneskene i tv-ruta har hvitere og mer perfekte tenner enn oss andre dødelige, en flott hårmanke, fyldigere kinn eller større øyne. Det som ofte går under radaren, er at dette utseendet er kjøpt og derfor ikke realistisk å oppnå uten en fet pengebok.

Les også

Advarer mot kjevetrend: – Vil vi dit?

Zoom-effekten

Pandemien har imidlertid ført til at også vi andre stadig oftere opplever oss selv via en skjerm. Vi har hatt nettmøter med jobben, legen og vennene. I all sin uhygge har vårt egne slitne ansikt avslørt seg på skjermen, klart til å analyseres på en måte vi ikke er vant til.

Og vi liker åpenbart ikke det vi ser. Derfor har skjønnhetsoperasjoner og skjønnhetsbehandlinger over hele verden fått et kraftig oppsving, ofte omtalt som Zoom-effekten. Mye av det forklares med at vi ser oss selv mer på skjermen fordi vi alle har sittet i nettmøter. Det gjør oss mer misfornøyde med eget utseende.

De fleste av oss ser nemlig ikke ut som de vakre menneskene vi vanligvis ser på skjermen. Vi har alle slags skavanker som vi ikke tenkte på den gang vi møttes ansikt til ansikt. Nå blir de tydelige i alle detaljer.

Les også

2020-tallene er klare. Bedring for Stavanger Plastikkirurgi AS

Les også

Clinique Bellevue AS er en inntektsrakett: Omsetningen mangedoblet siden oppstart

Hvorfor blir de gratis forskjønnelsesstrategiene mest diskutert og kritisert?

Forhånds-retusjering

Å fikse på utseendet er selvfølgelig en individuell rett for den som ønsker det. Men kanskje ville det være sunt om vi var mer bevisste på at å sammenligne vårt eget skjermbilde med det til offentlige personer som kanskje er opererte, ikke er helt rettferdig. For retusjering av modeller etter at bildene er tatt, er bare en del av det falske bildet vi kan få av hva «naturlig» skjønnhet er. Retusjeringen kan vel så ofte ha foregått før bildet tas.

Paradoksalt nok kan dette gjøre skjønnhetsidealet enda vanskeligere å oppnå. Å retusjere etterpå, eller bruke et av de utskjelte filtrene, er så å si gratis. Å operere seg er dyrt. Hvorfor blir de gratis forskjønnelsesstrategiene mest diskutert og kritisert?

Les også

Ingeborg Senneset: Jeg trodde aldri jeg skulle skrive om Gwyneth Paltrows vagina

Pandemi-glowup

Når verden nå begynner å vende tilbake til normalen, vil vi støte på en bølge av mennesker som faktisk har blitt litt vakrere siden sist. I hvert fall om vi skal tro alle rapportene om boomen i plastisk kirurgi under pandemien. I ly av hjemmekontor, Zoom-komplekser og tid til å heles hjemme, uten sykemelding, vil mange kjendiser, naboer og kollegaer dukke opp og være litt penere enn før. Kanskje uten at vi skjønner helt hva som har skjedd.

Selv prøver jeg ennå å komme meg over sjokket ved å innse at favorittgruppen min fra Korea nok har fått både kjever høvlet ned og neser bygget opp. Det gjør dem ikke mindre vakre eller til dårligere mennesker. Men å vite om det gjør at det er lettere å se de urealistiske skjønnhetsstandardene for hva de er. Og å skjønne at man selv egentlig ikke er stygg, bare fattig.

Publisert: